Vårseminar 2022

Vårseminar

BSF styre og BSF Agder

TIRSDAG 26.04.22

Det ble en fantastisk og rørende åpning av vårseminaret med barna fra Rabakoret som så treffende sang «så godt å se deg igjen». Vi har ventet i 2 år på endelig å treffe kolleger fra alle Norges barneavdelinger igjen, og lokalgruppen i Agder (Kristiansand og Arendal) har gjort en heroisk innsats for å endelig lande planene fra 2020.

Leder i Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, kunne gladelig ønske alle hjertelig velkommen og presenterte det nye styret i BSF; Jan-Erik Morgenlien Jakobsen (kasserer), Signe Bandlien (nestleder), Anne-Dagrun Bereg Bråthen (styremedlem) og Kristine Ruud (sekretær)

Vi fikk presentasjon av opplevelsen av å være innlagt lenge på en barneavdeling som familie når et barn er alvorlig syk over lengre tid. Inger Therese og Jan Harald Hoff fortalte om Sonja Victoria Stiftelsen og arbeidet deres for å skape verdens beste sykehus for barn, der alle barn skal ha rett til å leke, spise rundt et bord med familien og rett til å få sove inntil foreldre. (QR-kode?)

Anette Wenger holdt et innlegg om barns stemme i behandlingen, og hvor viktig det er at de spurt og lyttet til. Å fremme deres stemme krever både evne og klokskap og det krever at man ser det fra barnets perspektiv.

Barneombud Inger Bejer Engh holdt et engasjerende innlegg om barns rett til helsehjelp. Barnekonvensjonen er inntatt i grunnloven og barnets beste går derfor foran sektorlov. Hun minner oss også på at vi har personlig plikt til å varsle ved mistanke om omsorgssvikt – og at varslingsplikten går foran taushetsplikten. Vi skal ikke se etter monstre – de som driver med omsorgssvikt ser ut som helt vanlige folk.

Resten av dagen ble inndelt i paralleller nyfødt og barn/ungdom.

På barn/ungdom fikk vi et forrykende møte med aggresjonsproblematikk av Lone Visste, og lærte at følelser er aldri feil – men atferden kan være det. Hun fortalte om viktigheten av å regulere følelser for å unngå voldelige/aggressive handlinger og tipset oss om hvordan vi kan kartlegge disse pasientene ved innkomst for best mulig å hjelpe dem til å regulere seg.

Berit Helgeland presenterte Pasientens bok-barn med kreftdiagnose der man med enkelt språk uten forkortelser samler all nyttig informasjon for pasienten og dens pårørende. Den inneholder bl.a. linker og informasjon om foreninger og støtteordninger og hjelper til å kunne fortelle om sykdommen til venner eller skole/barnehage. Den fin også en Pasientens bok som handler om diabetes og det holder på å utarbeides en om epilepsi.

Avslutningsvis fikk vi presentert EpiSnakk – et e-læringskurs om epilepsi for barn mellom 5 og 12 år. Merethe Lillevand fortalte om at den ble til på grunn av et kvalitetsforbedringsprosjekt med utgangspunkt i hva savner vi? Man kan bruke den i gruppe, samtale eller alene og den kan søkes opp av alle på «EpiSnakk» fra OUS.

Nyfødtparallellen startet med en engasjerende forelesning om etiske problemstillinger i nyfødtmedisin ved overlege Janicke Syltern. Hun skriver på en tverrfaglig PhD innenmedisinsketikk, med fokus på liv-dødbeslutninger for barn født på grensa til levedyktighet.
Hun inviterte også til tverrfaglig Samvalgskonferanse i nyfødtmedisin Trondheim 1.-2. september 2022.

Videre fulgte førsteamanuensis Nina Kynø med et hjertevarmt innlegg om hvordan mødre uten felles språk med helsepersonell opplever oppholdet på nyfødt intensiv. Hun snakket om samspillet mellom mødrene og sykepleierne og om viktighet av å opparbeide en relasjon basert på tillit.

Nyfødtparallellen ble avsluttet med innlegget «Livet skal leves – dødelighet hos småbarn
med alvorlig medfødt hjertefeil». Her presenterte overlege Gunnar Wik noen av resultatene fra forskningen hvor de blantannet undersøker hyppigheten og årsakene til tidlig død hos barn med alvorlig medfødt hjertefeil.

ONSDAG 27.04.22

Parallell barn/ungdom

Dagen startet med innlegg av avdelingsleder Elin Josephsen som fortalte om beredskapsplanlegging i forhold til pandemien, som kom godt til nytte under RS-sesongen. Noen av løsningene de hadde var innleie av helsepersonell, farmasøyter som bistod tillaging av medisiner, ferdigsmurt mat, kohorter med smittefrie og RS og innleggelser vurdert av overlege. Hun oppsummerte med at vi har et skrikende behov for mer spesialisert personell i norsk helsevesen og viktigheten av å ta vare på de vi har.

Jon Skranes fortalte om medfødte russkader hos barn, og hvorfor alkohol er så farlig. Norske kvinners drikkevaner er typisk «helgefyll» mer enn daglig inntak, og urovekkende mange fortsetter å drikke selv om de planlegger å bli gravid. Også alkoholinntak hos far før befruktning kan skade. Barn med FAS og FASD trenger struktur, forutsigbarhet og skjerming, og vi ble minnet på at det skal være FASD-konferanse i Arendal 11.-14.september.

Vi fikk en presentasjon av hva spiseteam er av Katharina Schmidt. Når barn og unge med ernæringsutfordringer ikke på kort sikt blir bedre av smertestillende, næringsdrikker, sonde eller PN/TPN, blir de henvist til spiseteam som består av klinisk ernæringsfysiolog, spesialpedagog, psykolog, barnelege og barnesykepleier.

Kari AasHansen og Kirsten Flaa Agerbo presenterte lokalt barnepalliativt team som er for alle barn og unge (0-18 år), med livstruende eller livsbegrensende tilstander – uavhengig av diagnose. Palliativ behandling skal være støttende for hele familien i hele sykdomsforløpet og ikke bare mot slutten. «To add LIFE to the infant’s TIME – not to add time to the infant’s life».

Nyfødtparalellen startet dagen med et innlegg om transportteam for syke nyfødte. Barnesykepleier Hilde Nymann og Trine Ubostad holdt et innlegg om viktigheten av godt teamarbeid ved transport og om hvordan de organiserer døgnberedskap for nyfødttransport på Sørlandet.

Videre fulgte en spennende innlegg om søvn av Signe Bandlien. Hun snakket blant annet om de sårbare nyfødte pasientene, som er avhengig av å ha foreldrenes omsorgsevne døgnet rundt. Hun fortalte om hva man kan gjøre på nyfødt for å tilrettelegge for god søvn til foreldre blant annet ved fysisk og psykososialt miljø, etablering og utøvelse av foreldrerollen og hjelpe med stress og stressmestring.

Nyfødtsykepleier Monica Holberg, hadde et innlegg om delirhos syke nyfødte innlagt på intensivavdeling. Hun innledet med at kritisk syke spedbarn (<1 år) er en sårbar pasientgruppe fordi de er kognitivt umodne og er helt eller delvis uten verbalt språk og er dermed avhengig av athelsepersonell og foreldre/familie er i stand til å observere endringer i tilstanden deres. Omfanget av delir hos syke spedbarn er ikke kartlagt, men det erfares i praksis at også denne pasientgruppen kan utvikle delir. Hun fortalt videre om risikofaktorer og symptomer på delir, og hva vi sykepleiere kan gjøre av behandling både ikke-medikamentelt, medikamentell og forebygging.

Nyfødtparallellen ble avsluttet av Inger Johanne Tølløfsrudsom delte sine erfaringer fra OUS sitt arbeid med Ressurshelsesykepleiere for premature. Hun fortalte om et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen hvor nyfødtintensiv hadde kursing av helsesykepleiere for å sikre premature barn i Oslo et faglig forsvarlig tilbud på Helsestasjonene i bydelene.

FELLES

Etter pause fikk vi et vondt men viktig innlegg av Heidi Fischer-Norman og Anniken Inez Albertsen fra KRIPOS som fortalte om hovedfunnene i rapporten om vold mot små barn. Hovedbudskapet er; tør å tenke tanken at de som står barnet nært kan ha påført skaden. Er du i tvil så varsle politiet, slik at de kan sikre spor fra hjemmet og elektroniske enheter.

Dernest presenterte Tone Emilie Spinnangr fra Stine Sofie Senteret Foreldrepakke – et program for å styrke foreldrerollen. For å forebygge vold mot barn, er det viktig at foreldre er rustet til å møte det som kommer, og være så godt forberedt som de kan – også de som ikke har hatt så gode foreldre selv. 10smartetips.no kan være et nyttig verktøy for å forebygge og ha en Oh shit!-plan, når ting ikke går som ønsket.

Vi fikk også et innlegg om barn under radaren av Unni Mette Köpp, som handler om det å fange opp barn som ikke har det greit, gjennom å finne de voksne som sliter via sjekklister ved ankomst i akuttmottak.

Som avslutning fikk vi et godt innlegg av Ane Ugland Albæk om hva som skaper belastning for hjelpere med barn. Hvis man er bevisst på hva som skaper stress, er det lettere å takle og håndtere. Kilder til slik belastning kan være at man ikke føler seg god nok til å hjelpe pga utilstrekkelig kompetanse, manglende støtte og ressurser, eller for lite påvirkningskraft og kontroll. Noen ganger må vi til og med prioritere det vi ikke syns er viktig, for det er det vi blir målt på…