Intervju med diabetessykepleier og førsteamanuensis Ingvild Hernar, i forbindelse med hennes ph.d.-grad ved Universitetet i Bergen i september 2021.

Ingvild Hegnar

Foto/ill.: Thor Brødreskift, UiB, tatt i forbindelse med doktorpromosjonen i januar 2022

Vi er så glade for at Ingvild Hernar har tatt seg tid til en prat med oss!

For et halvt år siden, disputerte hun altså for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Using Patient-Reported Outcome Measures (PROMs) in clinical diabetes consultations», eller oversatt «Bruk av pasientrapporterte data i diabetesbehandlingen.»

Vi avtalte da at vi skulle intervjue Hernar i forbindelse med dette når den travleste perioden etter disputasen var over.

For oss som ikke kjenner deg fra før, kan du si litt om bakgrunnen din? Vi vet jo at du er diabetessykepleier og førsteamanuensis, men hvor startet din interesse for diabetes? 

Min interesse for diabetes startet da jeg kapret meg en stilling ved endokrinologisk sengepost (endo) på HUS (Haukeland Universitetssykehus) tilbake i 2003. Før det hadde jeg jobbet på infeksjonsmedisin og tok et par ekstravakter på endo, som igjen ledet til at jeg tenkte at dette var et interessant felt. Jeg var da vant med at vi behandlet og for det aller meste kurerte sykdom, mens på endo og hos personer med diabetes var jo dette ikke mulig. Altså måtte sykepleien og behandlingen ha et helt annet fokus. Jeg var på sengepost i 3 år. I løpet av det første året fikk jeg assisterende avdelingssykepleierstilling, og dermed også muligheten til å jobbe med fagutvikling. I 2006 begynte jeg å jobbe ved medisinsk poliklinikk, også som assisterende avdelingssykepleier. Siden søkte jeg meg til videreutdanning i diabetessykepleie, den gang Høgskolen i Bergen, og ble uteksaminert i 2009. Jeg hoppet på masterdelen i 2014 og leverte masteroppgaven sist i 2015. Da fikk jeg smaken på forskning og var så heldig å få stipendiatstilling på Høgskulen på Vestlandet vel ett år etter det.  

Etter det vi forstår, har du hatt en travel periode rundt disputasen. Hvordan har interessen for avhandlingen vært i fagmiljøet, innenlands og utenlands?

DiaPROM-prosjektet som min avhandling går ut fra har skapt interesse. Det handler gjerne om flere aspekter, også det at man etter hvert har hatt økt oppmerksomhet rundt pasientenes stemme og person-sentrert omsorg, oppfølging og behandling. Jeg har presentert på blant annet ADA (American Diabetes Association), FEND (Foundation of European Nurses in Diabetes) og Diabetesforum/forskningsforum og der er tilbakemeldingene fra både forskere og klinikere at slik bruk av pasientrapporterte data (PROMs) er svært interessant. Da vi fikk publisert to artikler om erfaringene med DiaPROM-intervensjonen i samme utgave i Diabetic Medicine i 2021, trakk redaktøren Nick Oliver blant annet fram vår bruk av PROMs i oppfølgingen som et eksempel på et verktøy for å støtte samtalen og dialogen mellom helsepersonell og personer med diabetes i sin «editorial»  (Changes - Oliver - 2021 - Diabetic Medicine - Wiley Online Library). Det var helt klart kjekt å lese!

I diabetesfagmiljøet nyter du stor respekt, og vi er imponerte over hva du får til! Hvordan har det vært å ta en doktorgrad kombinert med jobb og familieliv?

Takk for det! På mange måter var det verre å ta mastergrad på deltid på toppen av jobb og familieliv. Jeg har vært stipendiat og dermed fått lønn for å ta forskerutdanning. Slik sett har jeg vært svært privilegert. Selv om lønnen ikke er høy og man innimellom jobber utover klokken 8 til 16. Her til lands er nok de fleste som tar doktorgrad lønnet som stipendiater. Likevel er det jo krevende å komme igjennom utdanningsløpet, det er klart. Sett i ettertid er det ikke strevet jeg tenker mest på, men det å ha fått muligheten til å jobbe med et spennende prosjekt med så dyktige veiledere og en engasjert prosjektgruppe. Her vil jeg også trekke fram alle deltakerne som har bidratt. Det gir en ekstra driv i arbeidet å få tilbakemeldinger fra de det gjelder at arbeidet en gjør verdsettes og oppleves nyttig. Slik respons ga meg og andre i prosjektgruppen et ekstra løft.

Du har vinklet doktorgraden din mot diabetes type 1 og fokuserer på pasientens totale livssituasjon ved bruk av pasientrapporterte målinger. Det overordnede målet var å utvikle, teste og evaluere et verktøy der unge voksne gjennom en elektronisk datasamling ga informasjon om diabetesrelaterte problemområder og utfordringer i forkant av konsultasjoner. Et omfattende og spennende tema! Kan du kort oppsummere funn, konklusjoner og resultat av delstudiene avhandlingen din er bygget på? 

Oi. Oppsummere kort... Det er alltid utfordrende. Jeg og tre av veilederne mine har skrevet et abstrakt til FFD (Faggruppa for diabetessykepleiere)-symposiet i Bergen nå i april hvor vi prøver å oppsummere det hele.

De som ikke har anledning til å delta på symposiet kan lese mer her: Bruk av pasientrapporterte data i diabetesbehandlingen | Nye doktorgrader | UiB

Det fremkommer på Universitetet i Bergen (UIB) sine sider der doktorgraden presenteres, at «Det er likevel behov for tilpasninger av intervensjonen før effekten testes i større skala». Hva nå, og hva videre?

Det pågår nå en ny intervensjonsstudie på diabetespoliklinikken på Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Det er gjort en hel del endringer og på mange måter er intervensjonen nokså ny sammenliknet med det vi prøvde ut på Haukeland. Her svarer personer med DT1 på spørreskjema via en webløsning, inkludert PAID (Problem Areas in Diabetes)-skjemaet, i forkant av årskontroller. Formålet med prosjektet er å implementere en strukturert modell for oppfølging av personer med diabetes type 1 hvor den enkelte pasients diabetesrelaterte psykososiale problemområder, diabeteskunnskap og blodsukkerregulering (HbA1c) danner grunnlaget for en dialog mellom pasient og behandlere om behandlingsmål, tiltak og behov for oppfølging i helsetjenesten. PAID-besvarelsen brukes altså i konsultasjonen ganske lik på HUS, men pasientene har langt flere tilbud for oppfølging mellom årskontroller enn det vi prøvde ut på HUS. De kan velge mellom ekstra konsultasjoner hos lege eller diabetessykepleier, ønske seg oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog, ønske seg pumper/CGM (Continuous Glucose Monitoring), samt oppfølging hos psykolog. Professor Anne Haugstvedt er prosjektleder her også, og vi håper å kunne rapportere mer om resultatene etter hvert.

Hvor er du i livet nå? Blir det mer spennende diabetesforskning i fremtiden?

Jeg søkte om postdoktorstipend hos Helse Vest i september. Sist i november kom beskjeden om at vi fikk tilslag på søknaden. Det var veldig kjekt! Så per 1. jan startet jeg som postdoktor i 80% med 20% klinisk arbeid på diabetespoliklinikken på HUS. I tillegg har jeg for tiden 20% bistilling på HVL ved master i klinisk sykepleie. Det er fortsatt DiaPROM som gjelder, men nå med PROM-data som ble samlet inn direkte til Norsk Diabetesregister for Voksne i mai 2021. Her har vel 10.500 voksne med DT1 svart på spørsmål om diabetes-relatert bekymring, generelt velvære, hypoglycaemia awareness og helse-relatert livskvalitet/helse og funksjon. De som deltar på FFD-symposiet vil få høre med om dette. Jeg er invitert til å presentere og vi har også sendt inn et abstrakt for posterpresentasjon. Vi har mange spennende prosjekter i DiaBEST forskningsgruppe (DiaBEST - Best Practice Research in Diabetes and other Chronic Conditions - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)). For tiden jobber jeg også med data og en artikkel knyttet til Beate-Christin Hope Kolltveits postdoktorprosjekt. Dette er knyttet til begrepet pasientaktivering hos pasienter med DT2 og risiko for DT2 i allmennpraksis. Så sikt og etter postdoktortiden har jeg et ønske om en kombinert stilling – det vil si en kombinasjon hvor jeg får mulighet til å jobbe som kliniker og forsker, samt med utdanning av diabetessykepleiere på HVL. Her kan jeg legge til at jeg også presenterte pilo DiaPROM-intervensjonen på FEND 2021, og presentasjonene derfra ligger ute fritt tilgjengelig for de som måtte ønske å se på dem. Presentations 2021 – FEND

For dere som leser fagbladet vårt Sykepleien, kan dere lese mer i nr. 1/2022 som har diabetes som hovedtema. Her utdypes PROMs i forbindelse med fokus på oppfølging av unge voksne med diabetes type 1. https://sykepleien.no/fag/2021/12/sporreskjema-gir-bedre-oppfolging-av-unge-voksne-med-diabetes-type-1

Vi er stolte over å ha fagpersoner som Ingvild Hernar som pådriver og inspirator i diabetesfagmiljøet vårt, og ønsker henne all lykke til videre! 

På vegne av styret i NSF/FFD, webansvarlig Eli Røed Jensen