Forskningsmidler

Tjenesteutvikling og utdanning er temaområder for NSFs strategiske forskningsmidler i 2019.

Utlyser et PhD-stipend og et postdoktorstipend i 2019

NSF bevilger flere millioner kroner til forskning i sykepleie årlig. Formålet er å stimulere til at flere sykepleiere tar doktorgrad eller får postdoktorstipend, samt å bidra til forskning på områder som er av strategisk betydning for NSF.

NSFs strategiske forskningsmidler for 2019 utlyser ett PhD-stipend og ett postdoktorstipend. En av tildelingene øremerkes utdanningsforskning

Søknadsfrist er 15. mars 2019 kl 12.00. Søknadskjemaet er nederst på siden.

Om tildelingen

Prosjektansvarlig (søker) skal være en norsk forskningsinstitusjon (jf. Forskningsrådets definisjon og avgrensing av begrepet forskningsinstitusjon) med navngitte faglige og administrativt ansvarlige personer.  I tillegg må den faglige ansvarlige personen være sykepleier med doktorgrad og medlem i NSF.

Forskningsinstitusjonen som får tildeling, skal lyse ut PhD- eller postdoktorstillingen. Den som ansettes i stillingen må være medlem i NSF.  Midlene fra NSF går til dekning av lønnskostnader til 1 PhD stipendiatstilling og/eller 1 postdoktorstilling i inntil tre år innenfor de tematiske områdene.

Tildeling skjer av Forbundsstyret i NSF på bakgrunn av innstilling fra den oppnevnte komiteen. som består av professor Lisa Skär, professor em. Ida Torunn Bjørk, førsteamanuensis Tove Aminda Hanssen samt seniorrådgiver Marit Leegaard NSF.  Forskningsinstitusjonen som mottar midlene må levere framdriftsrapport underveis, samt en sluttrapport.

Temaområder for 2019

 

Norsk Sykepleierforbund utlyser ett ph.d.-stipend og ett postdoktorstipend knyttet til forskning i eller på sykepleierutdanning på alle akademiske nivå eller forskning innen tjenesteutvikling med fokus på pasientsikkerhet og/eller sykepleieintervensjoner og/eller ledelse.

Ett av stipendene øremerkes utdanningsforskning. Søkerne står fritt til å velge fokus innenfor de utlyste temaene uavhengig av eksemplene i utlysningsteksten.

 

Utdanning

Sykepleierutdanningene er i endring. Nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene er utarbeidet og skal iverksettes fra høst 2020. Dette vil generere nye problemstillinger og gi grunnlag for innovative, nyttige og betydningsfulle studier fra studenters, pasienters, pårørendes og UF-ansattes perspektiv. Vi trenger ny kunnskap om eksisterende og nye utdanninger har relevans for brukernes behov for sykepleie. Forskning knyttet til utvikling, gjennomføring, nytte og konsekvenser av å ta i bruk nye metoder vil gi kunnskaper som kan bidra til utvikling av både sykepleierutdanningen og sykepleiefaget.

Videre er det behov for å utvikle kunnskap knyttet til ledelsesformer, organisering, ressursbruk- og behov i utdanningene. Innhold og organisering av praksisstudiene må være relevant for yrkesutøvelsen, og gi den nødvendige veiledning og oppfølging. God praksisveiledning er viktig for å ivareta dette, men kan være vanskelig å gjennomføre på grunn av presset i tjenestene. Både sykepleierutdanningen og helse- og omsorgstjenesten har et ansvar for kvaliteten i praksisundervisningen. Det er derfor viktig å få kartlagt samhandlingen, hvordan dette ivaretas og hvilke modeller for praksisstudier som kan bidra til å oppnå gode resultater.

Tjenesteutvikling

Helse- og omsorgstjenestene er i kontinuerlig endring som følge av kunnskapsutvikling, men også på grunn av endringer i sykdomstilstanden i befolkningen, den demografiske og teknologiske utvikling, nytt lovverk og endrede økonomiske rammevilkår. Disse forholdene skaper behov for nytenkning og innovasjon i sykepleietjenesten. Det ønskes særlig prosjekter som tar utgangspunkt i brukere/pasienter/pårørende med komplekse og sammensatte behov for en mer fremtidsrettet sykepleietjeneste.

Tjenesteutvikling omfatter hele sykepleietjenesten og kan omfatte temaer innen pasientsikkerhet og/eller sykepleieintervensjoner og/eller ledelse av tjenestene. Dette kan studeres fra et faglig og/eller organisatorisk perspektiv. Her kan fokus være på arbeidsmiljø, kliniske prosedyrer eller pasient-brukere-pårørende-ansatte sine erfaringer.

Forventet nytteverdi

Forskningsprosjekter innenfor de overnevnte temaene skal frembringe ny kunnskap som kan bidra til å utvikle og underbygge sykepleierutdanningen og sykepleietjenesten i tråd med brukernes/pasientenes/pårørendes og samfunnets behov. Prosjektene vil bli vurdert med hensyn til hvilken nytte resultatene fra prosjektene forventes å ha for utvikling av sykepleierutdanningen eller betydningen av kvalitet i utvikling av sykepleietjenesten med fokus på pasientsikkerhet og/eller sykepleieintervensjoner og/eller ledelse.

Det vil bli lagt stor vekt på kvalitet (forskningsdesign og gjennomføringsevne) og nytteverdi (relevans, nytte for sykepleietjenesten og brukerinvolvering). Det bør fremkomme i søknaden hvorfor vi trenger dette forskningsprosjektet, hva det unike bidraget vil være, og hvordan prosjektet bygger på og videreutvikler eksisterende kunnskap. Det kreves relevante systematiske kunnskapsoppsummeringer i søknaden.

 

Krav til søknadene

Søker må bruke det elektronisk søknadskjemaet, hhv for søknad om ph.d.- og postdoktorstipend.

Vedlegg lastes opp i skjemaet.

Søknaden skal inneholde: prosjektbeskrivelse (maks 10 sider), CV (maks 5 sider) som lastes opp i en PDF-fil.

Eventuelle spørsmål sendes som e-post til forskningsmidler@nsf.no

Søknadsskjema finner du her.

Følgende prosjekter ble tildelt forskningsmidler i 2018

I 2018 ble midlene til ph.d. prosjekt tildelt i kategorien utdanningsforskning, og midler til postdoktorprosjekt ble tildelt i kategorien pasientsikkerhet.

Ph.d.-stipend, utdanningsforskning

Førsteamanuensis Kjersti Grønning, fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, med prosjektet «Insights into improving evidence-based-practice in health care services: involving undergraduate nursing students in clinical research settings (INSIGHT)»

Postdoktor-stipend, pasientsikkerhet

 Professor Marit Graue, avdeling for helse- og sosialfag, Høgskulen på Vestlandet med prosjektet «Effectiveness of a nurse-coordinated multi-disciplinary follow-up program in general practice: protocol of a mixed-method complex intervention trial among people with chronic coditions and multi-morbidity»