Vi krever likestilte yrkesskaderettigheter

Kvinnedagen 2022 i Kristiansand og Arendal

Glimt fra markeringen i Arendal og Kristiansand

"Slitne kvinner - Skadde menn. Vi krever likestilte yrkesskaderettigheter!" Dette var parolen til NSF i 8.mars toget i Arendal og Kristiansand. Her gjengir vi avisinnlegg fra fylkesleder og -nestleder i anledning dagen.

Norge scorer høyt på internasjonale likestillingsbarometere, likevel fortsetter vi å markere dagen og gå i tog med høye faner. Dette gjør vi i solidaritet med kvinner i hele verden, som ennå i mange land har en lang vei å gå. Ja, i flere land har vi sett at hardt tilkjempede rettigheter blir fjernet. Mange kvinner rundt om i verden har fått det verre de siste årene.

Men vi er faktisk ikke i mål i Norge heller. Vi kunne gått i 8. mars tog med faner om manglende likelønn og krav om heltidsstillinger, men vi velger i år å fokusere på et mer skjult og glemt problem.

Gjennom vårt arbeid ser vi flere likestillingsutfordringer på yrkesskadeområdet. Disse er godt dokumentert i statistikk og forskning. Folketrygdlovens regelverk er formelt kjønnsnøytralt, men en rekke bestemmelser stiller systematisk kvinner i en dårligere posisjon. Dette er et godt eksempel på indirekte strukturell diskriminering. 

I Norge er det omtrent like mange kvinner og menn som blir varig uføre, men når en ser på uføre med godkjent yrkesskade gjelder dette langt flere menn enn kvinner.  

70% av dem som er uføretrygdet på grunn av yrkesskader i Norge, er menn. Hvorfor er det slik? Er det kun menn som har risikofylte eller belastende arbeid?

Listen over hvilke sykdommer og skader som godkjennes som yrkessykdom/skade, ble laget for 60 år siden, og har ikke blitt vesentlig endret eller revidert siden den gang, og bærer sterkt preg av å være knyttet opp mot eksponeringsforhold i mannsdominerte yrker. Kriteriene for å få yrkesskadeerstatning favoriserer ansatte i tradisjonelle mannsyrker. 

Sykepleiere og andre kvinnedominerte yrker i helse og sosialsektoren som skader seg på jobben, må gjennom et trangt nåløye for å få tilkjent erstatning. Det er faktisk lavest sannsynlighet for godkjenning av yrkesskader i helse – og sosialsektoren. (FAFO rapport «Yrkesskade – mest for menn?») Manglende anerkjennelse av belastninger i kvinnedominerte yrker fører til at yrkesrisiko ikke blir tilstrekkelig synliggjort og tatt tak i. 

Setter du det på spissen, blir menn uføre og får yrkesskadeerstatning fordi de blir skadet på jobb, mens kvinner blir uføretrygdet fordi de «bare» blir slitne. Det gir overhodet ingen uttelling forsikringsmessig – eller hos Nav, og er enda en årsak til de store økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn i Norge.