Pøbelstreker for helsevesenet

Pøbel 2

Det begynte med julekort inkludert et skjult budskap til alle ansatte i Helse Vest. Dette ble fulgt opp av et mye omtalt bilde som møtte sykepleiere og andre på vei til jobb i Stavanger en vintermorgen. Mange tolket bildet som en hyllest til helsearbeidere – andre som et ironisk stikk til helsemyndighetene. Hva sier kunstneren selv?

NSF Rogalands fylkesleder Aud H. Riise har fått et eksklusivt «intervju» med Pøbel der han svarer på fire spørsmål. Via smitte- og anonymvennlig e-post, selvfølgelig:

NSF er begeistret over ditt sitt engasjement og måten du hyller helsearbeiderne. Vil du si noe om hva som ligger bak dette engasjementet?

-              Helsetjenesten er en av bærebjelkene i velferdsstaten som vi alle har et personlig forhold til, og viktigheten av helsetjenesten har over tid bare blitt mer og mer tydelig for meg.

Rent konkret kan jeg nevne at jeg var i Amazonas i fjor og kom meg hjem før pandemien, men min kompanjong ble sittende koronafest der i lang tid. Han ble vitne til et helsevesen som kollapset fullstendig, og sykehus bokstavelig talt bare stengte, og folk døde på gatene. Jeg donerte bort et verk for at vi kunne sette i gang et hjelpearbeid blant innfødte, deriblant flere bekjente, der nede. Blant annet hyret vi inn sykepleiere som ga gratis medisinsk hjelp. Helsearbeidernes viktighet og betydning ble veldig tydelig for meg på grunn av denne situasjonen.

I land som har slitt skikkelig under pandemien med mange smittede, syke, og høye dødstall har alle blitt berørt og derfor vært direkte med å utrykke sin takknemlighet til helsearbeidere. I Norge har man klart å holde viruset under relativt god kontroll, blant annet på grunn av helsearbeidernes innsats, og det ironiske er at dermed at mindre mennesker har blitt smittet, syke og dødd og flertallet er derfor ikke klar over takknemligheten vi egentlig skylder våre helsearbeidere.

Du setter helsearbeideren i fokus på din egen måte, men vi oppfatter at det er en tydelig hyllest. Tenker du at kunstnere og kunsten bør ta større plass i den politiske debatten i samfunnet?

-              I startet av min karriere handlet det ikke så mye om det politiske for min del. Men litt av problemet er at etter hvert som en blir eldre så begynner en å bry seg mer og mer. Kunsten har definitivt en rolle å spille i den politiske debatten, men jeg synes også det er viktig at kunst er folkelig slik at folk kan relatere seg til den, og tolke den på sin måte.

Som fylkesleder i NSF Rogaland tolker jeg løftet som et ironisk bilde, at «Makten» løfter sykepleieren frem. Har du kommentarer til det?  

-              Jeg har alltid et bevisst forhold til å ikke uttale så mye om det jeg lager, nettopp fordi jeg ikke vil sette en begrensning på noe, eller noen. Jeg tror det er viktig at folk får lov å ha sine egne tolkninger og betydninger, uten at jeg som kunstner skal komme og si hva som er rett eller galt, og dermed kanskje føre til at folk blir «redde» for å ha en formening om et kunstverk. For meg å uttale meg for mye, blir nesten litt som at man leier en film og skal ha filmregissøren til å kommentere og forklare hver scene mens man ser filmen. Men gjennom julekort hilsenen så følte jeg at jeg fikk satt ord på en del ting.

For meg handler ikke utfordringene så mye om enkeltpersoner, eller enkeltpartier, men mer de fundamentale utfordringene vi ser, og egentlig ikke bare i helsevesenet, men i mange «samfunnsvesen». Jeg har forsøkt å sette fokus på det, og hvis jeg ikke tar feil kan dette kanskje bidra til en form for bevissthetsendring, og kanskje på et tidspunkt vil vi som samfunn finne en bedre løsning på disse utfordringene.

Dette siste «sykepleieløftet» henger egentlig sammen med julekort og hilsen som kom til SUS ansatte før jul. Slik vi forstår ble dette svært godt mottatt av de ansatte. Har du fått noen reaksjoner fra ledelsen i Helse Stavanger?

-              Det stemmer at det var en sammenheng her. Bent Høie motivet var faktisk et av flere motiv jeg jobbet frem for takkekortet, men som ikke ble brukt.

I etterkant jeg har fått overraskende mye reaksjoner fra helsearbeidere, og faktisk fra hele landet. Det virket som mange kjente seg igjen i budskapet, og jeg velger å tolke det som at jeg klarte å treffe i hvert fall sånn noenlunde. Det har vært alt fra triste historier til folk som føler de fikk en slags energiboost. For alt jeg vet kan kanskje noen av disse meldingene ha kommet fra ledere, men jeg hadde aldri noen direkte kommunikasjon med ledelsen i Helse Stavanger, verken før, under eller etter oppdraget. Alt har gått gjennom en mellompart.

Hvis jeg skulle spekulere så vil jeg jo tro at ledelsen kanskje har en så vel krevende arbeidsdag som mange andre, og slik systemet er satt opp så vil jeg anta at også de kjenner på både ansvar og sikkert press ovenfra. Rent profesjonelt har jo lederne også en rolle og posisjon som gjør at de må begrense seg med for mange politiske uttalelser.