(Denne artikkelen ble første gang publisert i NSF Lokalen 2-2022 og kan lastes ned som pdf fil i denne lenken.)
Elisabeth A. Thu var helt uvitende om at en tidligere student hadde foreslått henne til prisen som Årets praksisveileder i Rogaland. Dette er en nyopprettet pris opprettet av fylkesstyret for å øke fokuset på god praksisveiledning. Blant kriteriene for å få prisene er det å vise engasjement utover minstekrav til det å være veileder, ha tydelige forventninger til studenten, evne å se studentens individuelle behov og ha mot til å utfordre studentens komfortsone.
Ifølge forslagsstiller kunne det like godt bare stått Elisabeth A. Thu som kriterium.
-Om alle veiledere hadde vært som Elisabeth hadde studenter gledet seg til praksis, hatt stort utbytte av praksis og lært mye! Er det noe du merker som student så er det at Elisabeth trives med å ha studenter – virkelig bryr seg – og følger opp studentene hele veien.
Dette er deler av begrunnelsen som er ført i pennen av Elisabeths tidligere student Anja E. Gravdal.
Stor stas!
-Jeg skjønte lite og ingenting og medgir glatt at jeg ble helt satt ut. Jeg hadde aldri hørt om prisen og forstod i begynnelsen ikke helt hva fylkeslederen formidlet – men når det gikk opp for meg kjente jeg meg både takknemlig, stolt og glad. Det var egentlig skikkelig stas!
NSF Lokalen har invitert Elisabeth på et aldri så lite intervju for å bli bedre kjent med prisvinneren. Og hun etterlater ingen tvil: Å veilede studenter en noe av det mest meningsfulle hun gjør i jobben.
-Det gir meg energi å ha studenter. Jeg får variasjon i jobbhverdagen, jeg liker å lære fra meg og det er fantastisk å oppleve når studenter opplever læring, vekst og utvikling. Det er spennende, jeg nikoser meg – ja det å ha studenter er rett og slett gøy, sier en tydelig dedikert Elisabeth.
Erfaren veileder
Spennende og gøy er det tydeligvis også å være sykepleier på infeksjonsposten 3F ved SUS. Hun begynte der ett år etter at hun var ferdig sykepleier – og har nå vært ved samme post i 21 år. I 20 av disse årene har hun vært veileder for studenter.
-Jeg er vel egentlig ufaglært veileder i og med at jeg ikke har noen formell veilederkompetanse. Men jeg satset på at en stor dose erfaring og realkompetanse veier litt opp for det. Og jeg har faktisk deltatt på et kurs for veiledere i regi av UiS en gang, ler prisvinneren.
At hennes kjære Jone innfant seg i sofaen under prisutdelingen har også sin forklaring:
-Han var sykepleier på 3F når jeg var sykepleier på 3F. Han så på meg og jeg så på han og noe senere var vi både mann og kone og foreldre.
Elisabeth er tydelig på at prisen hun har fått handler like mye om avdelingen hun jobber på, som om henne:
-På samme måte som det skal hel landsby til å oppdra et barn skal det en hel avdeling til for at studentene skal oppleve seg ivaretatt, bli trygge og og lære mest mulig. Når jeg har studenter involverer dette alle mine kollegaer, bl.a ved at de avlaster meg for andre oppgaver slik at jeg får frigitt tid til studenten – men også ved at de bidrar i selve opplæringen ved å lære fra seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger. At vi også opplever stor støtte hos ledelsen når det gjelder å prioritere studenter er også en forutsetning for å lykkes. Og den støtten har vi, forsikrer Elisabeth.
De første årene var hun veileder for en og en student om gangen. I den senere tid har UiS og praksisfeltet operert med studenter i tospann. Det var en nyskapning som Elisabeth ønsket velkommen:
-Det er lærerikt og utfordrende, både for studenter og veiledere. Studentene kan søke både trygghet og støtte – og utfordringer og læring hos hverandre og gjennom felles refleksjoner. For meg som veileder innebærer det at jeg må være bevisst på at de har ulike erfaringer, ulike individuelle behov og ulik læringskurve. Jeg må møte den enkelte student der han eller hun er, fastslår årets praksisveileder.
På spørsmål om hvilke egenskaper hun mener kjennetegner Den Gode Veilederen kommer tilbakemeldingen kontant:
-Du må vise interesse for deres ønsker og behov og hensyn til at de kan ha ulike livssituasjoner og hverdager. Det handler mye om å skape relasjoner. Videre må du være tålmodig – studenten må få vokse i sitt eget tempo – samtidig som du ikke må være redd for å utfordre dem til å ta ansvar for egen læring. Og så må du like veiledning!
Selv har hun gjort det til vane å sende studentene e-poster med jevne mellomrom der hun skriver noe om hvordan hun vurderer dem med tanke på progresjon så langt og kommer med innspill og råd de kan ta med videre.
Godt samarbeid med UiS
Elisabeth opplever et tett og godt samarbeid med UiS og studentens lærer. Hun er svært komfortabel med at akademia og praksisfeltet har ulike roller som utfyller hverandre.
-Jeg savner på ingen måte det gamle «stell med lærer». Nå utfører tospannet stell sammen og har en trekantsamtale med meg som veileder etterpå der vi reflekterer og går gjennom stellet. De har videre krav om å føre veiledningsdokument – et dokument både jeg som veileder og lærer fra skolen har tilgang til. For meg fungerer det helt fint at vi viser dem hvordan vi gjør prosedyrer hos oss – mens skolen knytter sykepleierteori opp mot det de lærer i praksis hos oss, avslutter årets praksisveileder i Rogaland.
NSF Rogaland gratulerer Elisabeth med prisen – og til fremtidige studenter som får henne som veiledere: Gled dere!