Når arbeidsgiver ønsker hyppigere helgearbeid

T-skjorte med tekst max hver tredje helg

NSFs tillitsvalgte blir tidvis invitert av arbeidsgiver til å inngå turnusavtaler som innebærer arbeid hyppigere enn hver tredje helg for medlemmene. Slike invitasjoner begrunnes ofte med at NSF må være med å ta ansvar for en heltidskultur. De tillitsvalgte må da ta utgangspunkt i at de henter sitt mandat fra medlemmene – og at de også skal hensynta NSFs politikk og landsmøtevedtak.

Et tilbud
Den kanskje viktigste faktoren en tillitsvalgt må ta hensyn til er hva medlemmene som blir berørt av arbeidstidsordningen med hyppigere helg mener om tilbudet fra arbeidsgiver.

For det er et tilbud det er. Arbeidsgiver har ikke styringsrett på arbeidstidsordninger som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstid (det å gå ulikt antatt timer per uke) eller arbeidstidsordninger som har vaktlengder over ni timer eller hviletid kortere enn 11 timer. Slike turnuser krever enighet og skriftlig avtale med tillitsvalgte etter arbeidsmiljølovens §10-5(2).

Før den tillitsvalgte inviterer til medlemsmøte over temaet bør vedkommende sørge for å ha mest mulig informasjon om det foreslåtte tilbudet fra arbeidsgiver.

Hvorfor flere helger?
Den tillitsvalgte må ha fått tilstrekkelig informasjon om bakgrunnen for arbeidsgivers ønske om hyppigere helgearbeid. Tema som bemanningsplan, aktivitetsplan og pasientgrunnlag bør være en del av disse drøftingene. Alt etter hva arbeidsgiver begrunner sitt ønske med bør den tillitsvalgte etterspørre informasjon om:

  • hvor mange medlemmer som i dag går ufrivillig deltid som vil få høyere stillingsstørrelse med hyppigere helgearbeid – og i hvilket omfang (hvor mye høyere blir stillingsstørrelsen?).
  • hvorvidt det er knyttet nye ressurser til tiltaket, eller om meningen er å flytte sykepleierkompetanse fra ukedag til helg?
  • hvis det er snakk om å flytte kompetanse fra ukedag til helg – hvilke konsekvenser får det for tjenestetilbudet på ukedager?
  • har arbeidsgiver tenkt at hyppigere helgearbeid skal baseres seg på frivillighet og kompensasjon, eller ser de for seg en turnus der hyppigere helgearbeid ikke kan velges bort av sykepleiere som ikke ønsker å gå slik? Hvis det siste er tilfelle:
  • er det gjort noen risiko- og sårbarhetsanalyse over konsekvensen av å eventuelt pålegge sykepleierne hyppigere helgearbeid (omdømme, rekruttere og beholde)?
  • har arbeidsgiver vurdert andre alternativer som kan dekke arbeidsgivers behov?

NSFs politikk
I møte mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte er det naturlig at den tillitsvalgte redegjør for hva som er NSFs arbeidstidspolitikk når det gjelder helgearbeid. Dette er en politikk som er vedtatt av landsmøtet og som det er forventet at tillitsvalgte og medlemmer er lojale mot. Landsmøtet 2019 vedtok et prinsipp-program der vi finner følgende punkter under «Lønns- og arbeidsvilkår»:

  • medlemmenes arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger må innrettes slik at det er mulig å være i full stilling i ordinært arbeid helt frem til aldersgrensen
  • medlemmenes arbeidstidsordninger skal ivareta hensynet til helse, velferd, likestilling og faglig forsvarlighet
  • medlemmene skal ha rett til full stilling, uten økt helgebelastning
  • medlemmenes turnusplaner skal inneholde arbeid maksimalt hver tredje helg
Illustrasjonsbilder av ulike NSF Power-point bilder
En turnus skal være mest mulig helsefremmende - noe som også innebærer at hensynet til velferd og helgefri skal veie tungt for NSFs tillitsvalgte.

Bakgrunnen for politikken: Helse og velferd
NSF mener at velferdshensyn må ivaretas i en turnusordning, fordi turnusarbeid har innvirkning på arbeidstakernes sosiale liv. En turnusordning må gi tilstrekkelig mulighet til samvær med familie og venner og tid til fritidsaktiviteter. Velferdshensynet er også fremhevet i arbeidsmiljølovens formålsparagraf.

Arbeidstidsordninger som har negativ innvirkning på egen velferd, vil også kunne føre til helsemessige konsekvenser. For turnusarbeidere vil velferdshensyn særlig gjelde i forhold til arbeid i helger og høytider. Vedtaket om maks hver tredje helg er fattet på bakgrunn av flere medlemsundersøkelser som viser at sykepleiere i turnus opplever det belastende å jobbe helg og ønsker å begrense dette.

Arbeidsgiver er lovpålagt å samarbeide om en forsvarlighetsvurdering av ønsket turnus i tråd med kravene fra arbeidstilsynet.

NSF mener at det ut fra et velferdsmessig synspunkt er svært viktig å opprettholde begrensningen på helgearbeid, slik at den enkelte sykepleier får mulighet til å ivareta familieliv og sosiale relasjoner. Dette har også stor betydning i forhold til rekruttering.

Bilde av demonstrasjonstog mot hyppigere helgearbeid i Karmøy 2007
Kampen for max hver tredje helg har vært en viktig kamp for NSF-medlemmer i flere tiår. Her fra demonstrasjon i Karmøy i 2007 når arbeidsgiver ville innføre to av fem helger. (Foto: NSF Rogaland)


Hyppigere helgearbeid og heltidskultur
Landsmøtevedtaket om max hver tredje helg er under stadig press, bl.a fordi det mange steder er vanskeligheter med å få tilstrekkelig bemanning i helger. Dette er særlig utfordrende der man arbeider for å etablere en heltidskultur.

NSF mener at disse utfordringene må løses gjennom et godt partsamarbeid på det enkelte arbeidssted og ved bruk av ulike virkemidler. Mange steder er det behov for en generell styrking av bemanningen bl.a. ved å ta høyde for fravær når turnusen planlegges. I tillegg vil det ofte være behov for tiltak som styrker bemanningen i helger. Et slikt tiltak kan være lengre vakter i helgene der dette er forsvarlig. Et annet tiltak kan være å legge til rette for arbeid på tvers av avdelinger.

At det å arbeide hyppigere helg er en forutsetning for heltidskultur er en sannhet med modifikasjoner. Hvis en sykepleier går fem ekstra helger i året vil det innebære en stillingsøkning på noe i overkant av 4%.  Tilbakemeldinger fra flere kommuner tyder også på at det ikke er i helgene sykepleiermangelen er størst.

I tillegg komme det faktum at de fleste sykepleiere som ønsker full stilling får full stilling – enten på en arbeidsplass eller ved å jobbe deler av stillingen ved annen enhet i samme virksomhet. Mange av de som går deltid gjør det av hensyn til egen helse – de opplever at det manglende samsvaret mellom bemanning og oppgaver på arbeidsplassen er så krevende at det går ut over helsen om de skal gå høyere stilling.

I forbindelse med en turnusstrid i Karmøy vinteren 2020 der arbeidsgiver ønsket at sykepleierne skulle arbeide hyppigere helg og være færre i ukedagene skrev daværende fylkesleder kronikken: «Heltidskultur på helsa løs»:

«Jeg frykter at kommunens strategi for heltidskultur vil ha motsatt effekt. Krav om at de må jobbe enda mer helg og være enda færre sykepleiere på jobb i ukedagene er forslag som går på helsa løs. Det blir ikke heltidskultur av en slik tilnærming.

Det som bidrar til heltidskultur, er å ha samsvar mellom oppgaver og bemanning. Det sies at det skal godt gjøres å slanke et skjelett, og mitt inntrykk er at kommunens grunnbemanning er på skjelettstadiet. Da er rett medisin økt bemanning – ikke å gå løs på beinvevet».

Nina Horpestad, Haugesund Avis 10.mars 2020

Hyppigere helgearbeid har betydning for omdømme og rekruttering
Sykepleiere er den yrkesgruppen kommunene selv oppgir at de har størst vansker med å rekruttere. Å kreve hyppigere helgearbeid innebærer at utfordringen blir enda større når det gjelder å rekruttere og beholde kompetanse.

I NSF Rogalands studentundersøkelse 2020 blant avgangsstudentene ved UiS og HVL svarte nærmere ni av ti at de ikke var villig til hyppigere helgearbeid enn hver tredje helg for å oppnå høyere stillingsstørrelse. Da ville de heller gå til annen arbeidsgiver.

Bilde av en kalender
Nyutdannede sykepleiere er tydelige på at de ikke er villige til å jobbe hyppigere helg for å få økt stillingsstørrelse.

Frivillighet og kompensasjon
Selv om NSFs arbeidstidspolitikk sier nei til hyppigere helgearbeid enn hver tredje helg, har vi flere kommuner der medlemmer har gitt den tillitsvalgte mandat til å forhandle om hyppigere helgearbeid mot økonomisk kompensasjon. Hvor stor denne kompensasjonen skal være er et forhandlingsspørsmål som bl.a avhenger av hvorvidt det økte helgearbeidet kommer i tillegg til nåværende stilling - eller det handler om å flytte arbeidstid fra ukedag til helg.

Konsekvenser om partene ikke blir enige
Som nevnt innledningsvis har ikke arbeidsgiver styringsrett på turnus som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstid og unntak fra hovedbestemmelsene om arbeidstid og hviletid. Det betyr at om man ikke blir enig om turnus må arbeidsgiver utarbeide arbeidstidsordninger som ligger innenfor deres styringsrett. Det innebærer bl.a at alle ansatte må gå samme antall timer hver uke, at det må være  11 timer mellom to vakter og ingen vaktlengder kan være lengre enn 9 timer.  En slik arbeidstidsordning er svært utfordrende å administrer, og det er derfor i begge parters interesse å bli enige om en turnus som fremmer helse, heltid og ivaretar medarbeidernes sosiale velferd.