Jo flere vi er, jo sterkere er vi og lenger kommer vi

8.mars- toget våren `20, en siste gang i Arendal med fanen høyt hevet!

På denne dag, 4.desember i 1945, ble Aust-Agder krets av NSF stiftet. Samme år som laget skulle feire 75 år, er Aust-Agder krets historie. Vi føler likevel for å gi jubileet litt oppmerksomhet. I det minste med et lite tilbakeblikk og refleksjon.

Fra stiftelses-protokollen i 1945 kan vi lese:

«Søstre ved Aust Agder og Arendal sykehus innbød til møte 4. desember 1945 til stiftelse av Aust Agder og Arendal krets av NSF. Det møtte fram ca. 30 søstre fra Arendal og omegn. Alle sto tilsluttet NSF. De som ville bli medlemmer var også innbudt og vi var tilsammen ca. 40 stk. Norsk Sykepleierskeforbund's sekretær Frida Lycke var med - og hun erklærte kretsen stiftet. Hun oppfordret alle sykepleiersker til å slutte seg til forbundet: "Jo flere vi er, jo sterkere er vi og lenger kommer vi". Leonore Hagen-Hille, bestyrer på Bellevue barnehjem i Arendal, ble valgt som første formann.»

Organisasjonens primære oppgaver har alltid vært tilknyttet arbeidsforhold, utdanningsspørsmål, og lønnspørsmål. I 1947 var lønnen for en sykepleierske kr.100 pr. md. + kost og losji, 3 alderstillegg a kr.12.

Blant lokale saker fra de tidligste årene var tilbygg på sykehuset og boliger for sykepleiersker.  Det var vanlig på den tida at oversøster og avdelingssøstrene bodde på sykehuset. Det ble stilt spørsmål om sykepleierskene burde bo ute eller innenfor murene.  Søsterhjem ble bygget ved Aust-Agder sykehus, og tatt i bruk i 1950.  

Nokså kuriøst for oss i dag, men ramme alvor på den tiden, er en sak på kretsmøtet i 1951: Innføring av restaurantsystem. Sykepleierne var lei av systemet med at kost og losji skulle være medregnet i lønnen. Det var alminnelig misnøye rundt omkring i landet, og også ved ASA. Fylket og kommunene var ikke enige med sykepleiernes krav, og det endt med at alle sykepleierne ved ASA sa opp sine stillinger med 3 måneders oppsigelse. Streik på denne tiden var uhørt, men sykepleierne stod fast ved sine krav og dagen før oppsigelsestiden var ute ble restaurantsystem innført. Innmelding i pensjonskassen ble også drøftet på samme møtet i februar 1951, men det var først i 1956 at sykepleierne ved ASA kom inn i Kommunal Landspensjonskasse.

Protokollene fra Aust Agder krets av NSF i 1960 - årene, vitner om stor møteaktivitet, med foredragsholdere av forskjellige slag.

Emnene har variert fra faglige til mere underholdende, og frammøte har stort sett vært bra.

Det har vært behandlet saker til landsmøter og representantskapsmøter og på kretsplan. Eksempler som: Lover for kretsen, tariffestet tillitsmannsutvalg, tillitsmannskurs. Først i 1976 fikk NSF Aust-Agder lønnet leder. Til da var ledervervet ved siden av vanlig jobb.

Ved 60 årsmarkeringen på Strand Hotell i 2005, innledet daværende fylkesleder Catherine Evensen med at sakene de jobbet med fortsatt dreier seg om arbeidstid, lønn og uttelling for kompetanse, faglig forsvarlighet og tillitsvalgtes medvirkning. Hun sier i sin tale at vi møter urovekkende utvikling i mengde personalsaker, stadig finurligere arbeidstidsløsninger, faglig forsvarlighet og sykepleier-identitet, utfordring med ny teknologi, sykehusreform, forhold mellom 1. og 2.linjetjenesten og kvalitet og utvikling i utdanningen. I sin tale tok hun også opp regioninndeling og scenariet med ett Agder i fremtiden.

Catherines sine ord skulle altså bli virkelig, og Aust-Agder krets rakk ikke å runde 75 år. Sakene som fylkeslaget har jobbet med og diskutert er ubehagelig like de NSF Agder jobber med i dag!

Det betyr ikke at organisasjonsarbeid ikke nytter, mange rettigheter i arbeidslivet vi tar som en selvfølge i dag, har forgjengerne våre kjempet fram. Stadige endringer, press på tjenester og ansatte gjør at det er like viktig å være på banen i dag som da laget ble stiftet. NSF Agder, tillitsvalgte og sykepleiere må fortsette å stå på for å påvirke faget, arbeidshverdagen og vilkårene vi jobber under.

Som det ble sagt i stiftelsesmøtet i 1945, kan vi si i dag: «Jo flere vi er, jo sterkere er vi og lenger kommer vi»