Utdanning og forskning

Innhold og oppbygging av utdanningen er underlagt både nasjonale og europeiske krav.

Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen innen helse- og sosialfag. Behovet for sykepleiere og spesialsykepleiere vil bli enda større i fremtiden.

Treårig bachelorutdanning

For å få autorisasjon som sykepleier, kreves en fullført bachelorgrad i sykepleie. Utdanningen består av både teoriundervisning og praksisstudier. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal sikre lik sluttkompetanse uansett hvor i landet du tar utdanningen. Bachelorutdanningen i sykepleie utgjør fundamentet for sykepleierprofesjonen.

Spesialisering og klinisk mastergrad innen sykepleie

Etter bachelorgraden i sykepleie, kan du bygge på med ulike videreutdanninger og spesialiseringer.

Ta gjerne kontakt med en av Sykepleierforbundets faggrupper for å få vite mer.

Mange høgskoler og universiteter tilbyr kliniske mastergradsprogrammer i sykepleie. Disse gjør sykepleiere i stand til å fylle viktige roller innen spesialist- og kommunehelsetjenesten. NSF mener kliniske mastergrader er svært viktige for fremtidens spesialsykepleiere. Du kan lære mer om hvorfor vi mener mastergrad er viktig i dette e-læringskurset.

Med en mastergrad innen Avansert klinisk sykepleie/Avansert geriatrisk sykepleie (AKS/AGS) kan du søke om offentlig spesialistgodkjenning. Innenfor spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons-, kreft- og helsesykepleie skal det tilbys masterutdanning i hele landet fra høsten 2022. De fleste utdanningsinstitusjonene tilbyr allerede mastergrad i dag. 

Det er også et stort behov for sykepleiere med masterkompetanse i kommunehelsetjenesten. Innen forebyggende og helsefremmende områder har Helsesykepleiere og Jordmødre viktige funksjoner. Pasienter og brukere på legekontor, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, på sykehjem og i hjemmesykepleien, trenger sykepleiere som kan gi omfattende koordinert oppfølging og behandling.

Ulike veier til klinisk mastergrad i sykepleie

  • Mastergradutdanning er heltidsstudium over to år og gir 120 studiepoeng
  • Opptakskrav til kliniske mastergrader er bachelorgrad i sykepleie. Noen programmer krever ett til to års klinisk sykepleiepraksis som opptakskrav
  • Karakteren fra bachelorgraden kan være tellende for opptak.
  • Masterutdanning tilbys også som deltidsstudier
  • I tverrfaglige mastergradsutdanninger kreves det minimum 30 studiepoeng fordypning i sykepleie for å bli spesialsykepleier 
  • Andre aktuelle masterutdanninger for sykepleiere er innen ledelse, teknologi, administrasjon, helseøkonomi etc.

Vårt politiske arbeid

Vi jobber for at sykepleierutdanningene skal få bedre finansiering og at alle praksisveiledere skal ha veiledningskompetanse. Kombinerte stillinger mellom utdanning og praksisfelt vil sikre kvalitet og kunnskapsbasert praksis. Fremtidens spesialsykepleier skal ha mastergradskompetanse. Flere sykepleiere med mastergrad gjør at vi får flere lærerere i utdanningene og kan forske på eget fag.

Forskerutdanning

Mastergrad gir grunnlag for å søke opptak til ph.d.-studier og stipendiatstillinger. Ph.d.-graden er en organisert forskerutdanning på 180 studiepoeng som består av en opplæringsdel på 30 studiepoeng og et forskningsarbeid på 150 studiepoeng.

Det finnes en rekke stipendiatstillinger innen sykepleie. Som regel er stipendiatene ansatt med en konkret forskningsoppgave utlyst av universitet eller høgskole. Innen sykepleie er det i tillegg forskningsmiljøer på universitetssykehusene. Da kan forskningsutdanningen kombineres med klinisk arbeid. 

Obligatoriske praksisstudier gjennom hele utdanningen

Halvparten av bachelorutdanningen i sykepleie er praksisstudier. Også de ulike mastergradsutdanningene har mye praksis. 

Kliniske praksisstudier er obligatorisk. En praksisuke består av 30 timers tilstedeværelse på praksisstedet. I tillegg kommer arbeid i form av egenstudier og obligatoriske arbeidskrav tilknyttet praksisperioden. I praksisstudiene går en i vaktturnus som kan omfatte vakter på dag, kveld, natt og helg. Hospitering i andre enheter kan også inngå i turnusen. 

For å styrke kvalitet og relevans i praksisstudiene må samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv være godt. Det er forskriftsfestet at praksisstudiene skal være veiledet. Veiledningen skal gis av en med samme grad som studenten utdanner seg til. Veilederen skal også ha formell veilederkompetanse. 

For hver veiledet periode skal det inngås praksisavtale og gjennomføres vurderinger av studenten. Utgangspunktet er lærers vurdering, praksisveileders vurdering og studentens egenvurdering av praksisperioden. Praksislærer tar den avgjørende beslutningen om studentens faglige nivå er tilstrekkelig for å bestå praksisperioden. 

For mer informasjon om praksisstudier, se håndbok for sykepleiestudenter som alle studentmedlemmer får ved innmelding eller de enkelte studiesteders studieplan for studiet.

Ofte stilte spørsmål

  • Hva er karaktersnittet for å komme inn på sykepleierstudiet?

    Det varierer etter hvor i landet du ønsker å ta utdanningen. På Lovisenberg diakonale høgskole (Oslo)  og ved Universitetet i Agder (Kristiansand) får menn to ekstra poeng når de søker. Poeng ved opptaket i 2020 finner du her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/opptakskrav-til-bachelor-i-sykepleie

  • Hvordan er det å studere sykepleie?

    Sykepleie er en 3-årig bachelor. Halvparten av studiet er ute i praksis på sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten og forebyggende helsearbeid, mens halvparten er forelesninger.

  • Hvilke videreutdanninger finnes i sykepleie?

    De finnes ca. 35 forskjellige muligheter for videreutdanning når du er ferdig utdannet sykepleier. Du må ha et til to års erfaring som sykepleier før du kan komme inn på de fleste av dem. Les mer om sykepleierutdanning og videre spesialisering på https://utdanning.no/ Du kan lese mer om utdanning og forskning innen sykepleie på https://www.nsf.no/sykepleiefaget/utdanning-og-forskning

  • Hvor kan jeg utdanne meg til sykepleier?

    Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

For de fleste studier kan du søke støtte hos lånekassen. Arbeidsgiver gir utdanningsstillinger til noen mastergradsutdanninger. Da kan du få lønnstilskudd under utdanning. Stillingene lyses ut fra de enkelte helseforetakene. Vi har stipendtilbud for både videre- og mastergradsutdanning og PhD.

Nyttige veier videre