Krever klar reallønnsvekst i Unio kommune

Silje Naustvik og Steffen Handal

Silje Naustvik (t.v.) og Steffen Handal leverte i dag Unios første krav til KS i årets mellomoppgjør.

I dag gikk startskuddet for lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Arbeidstakerorganisasjonene leverte sine første krav til arbeidsgiverorganisasjonen KS. Forhandlingsleder Steffen Handal for Unio kommune, blant annet NSFs medlemmer, er tydelig på hva han mener må til i år:

– Vi krever en klar reallønnsvekst for våre medlemmer. Frontfagsrammen er for lav for oss. Dette lønnsoppgjøret må være mer enn et vanlig mellomoppgjør. Det må være starten på noe nytt som kan bidra til å løse et samfunnsproblem. Lønnsveksten i kommunesektoren i fjor havnet 0,5 prosentpoeng under frontfaget, og ble betydelig lavere enn andre områder i privat sektor som varehandel og finans. Dette er ikke akseptabelt.

Han minner om at Unio har vært tydelige på at frontfagsramma er ment å være normgivende, og at det nå er på tide å ta i bruk handlingsrommet i modellen for å bidra til å løse utfordringene i sektoren.

Unio kommune med Steffen Handal i spissen forhandler på vegne av nærmere 137 000 medlemmer i kommuner og fylkeskommuner. Silje Naustvik fra Norsk Sykepleierforbund er nestleder i forhandlingsdelegasjonen.

Store rekrutteringsutfordringer

Utfordringene med å rekruttere blant annet lærere og sykepleiere i kommunesektoren, er nå så store at det svekker muligheten til å gi innbyggerne et godt nok tjenestetilbud.

– Vi har et samfunnsproblem å løse. Jeg opplever at det er liten vilje fra KS til å se det store bildet. Slik kan det ikke fortsette. Lønnsnivået må opp – derfor krever vi en klar kjøpekraftforbedring for alle våre medlemmer. Det har vi svært gode grunner til, sier Handal og forklarer nærmere:

– Ett år med pandemi har illustrert hvilken betydningsfull samfunnsinnsats våre medlemsgrupper utfører. Det er snakk om svært komplekse og krevende oppgaver som krever høy kompetanse og lang utdanning. Det er ingen overdrivelse å si at uten vår kompetanse stopper Norge. Likevel er det kritisk mangel på lærere i barnehage og skole, og helsearbeidere i kommunesektoren, sier han.

Krever mer enn privat sektor

Unio krever derfor en høyere økonomisk ramme enn privat sektor. En ramme som:

  • tar igjen etterslepet fra i fjor
  • bidrar til å løse store rekrutteringsutfordringer
  • bidrar til å beholde yrkesgrupper som har vist seg så viktige under pandemien.
  • Vi vil prioritere de med lengst utdanning og de med lengst fartsti

Undervisningsstillinger i skolen har hatt en vesentlig lavere lønnsutvikling enn øvrige stillinger i kommunal sektor og i resten av samfunnet. De siste to årene har dette særlig rammet undervisningsstillinger med fem års høyere utdanning eller mer.

Samtidig viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at en betydelig andel av de som underviser i skolen mangler godkjent lærerutdanning.

Det er bred enighet om at det er mangel på helsepersonell med høyere utdanning i primærhelsetjenesten, spesielt sykepleiere.

– Årets oppgjør må være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, og må følges opp i kommende tariffoppgjør, understreker forhandlingsleder Handal.

Partene har frist med å komme til enighet innen 1. mai. Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling.

Fakta om Unio kommune:

Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Akademikerforbundet, Bibliotekarforbundet, Det norske maskinistforbund, Forskerforbundet, Det norske Diakonforbund, Norsk Radiografforbund og Presteforeningen har medlemmer på KS’ tariffområde.

Totalt har Unio 136 979 medlemmer på området per 1. januar 2021. De største gruppene er Utdanningsforbundet (94 591 medlemmer) og Norsk Sykepleierforbund (34 764 medlemmer).

Steffen Handal (Utdanningsforbundet) er forhandlingsleder i Unio kommune.