– Vi må stå sammen når det gjelder

Hauge utdannet seg som sykepleier ved Ullevål sykepleierhøyskoleskole fra 1981 til 1984. Etter tre år i hjemmesykepleien ønsket han å gå ytterligere inn i dybden på menneskesinnet.

– Jeg tok videreutdanning innen psykiatri på Dikemark og ble psykiatrisk sykepleier. Dermed fikk jeg jobb på Modum Bad, et kjent diakonalt sykehus. Etter hvert ble det 15 år til sammen på DPS, psykiatrisk poliklinikk. Jeg har jobbet mye som psykoterapeut både individuelt og i grupper, så i praksis har jeg nærmest vært klinisk psykolog. For å nevne noe har jeg jobbet med rus, familieproblemer, personlighetsforstyrrelse, angst og spiseforstyrrelser, forteller han.

For ett år siden fikk Hauge tilbud om å jobbe som diakonmedarbeider i Holmen menighet der han vokste opp. Der var han aktiv i Ten Sing i ungdomstiden.

Hvordan bruker du dine erfaringer fra tidligere arbeid som sykepleier inn i ditt virke som diakonmedarbeider?

– Arbeidet går veldig mye ut på god kommunikasjon og samhandling. Jeg liker å kalle det Den Gode Samtale, rett og slett. Empati og individuell forståelse av hvert menneske er også viktig. Det å forstå og bekrefte andre i ulike livssituasjoner. I jobben som diakonmedarbeider kan jeg også utfordre og motivere og komme med alternative løsninger. Jeg kan hjelpe folk videre med livene sine. Det er svært givende og meningsfullt, sier Hauge.

Hva gjør en diakon?

– Diakonen er kirkens omsorgsarbeider og sosialarbeider. Diakonutdanningen er en lang utdanning i forhold til det den var før. I dag trenger man en masterutdanning i tillegg til tre til fire års høyskoleutdanning. Det er ikke et krav at man er troende, men det bør en være når en jobber i kirken, synes jeg. Selv er jeg kristen. Noe bedre fundament for livet mitt enn kristendommen har jeg ikke funnet. Det er et valg jeg har gjort etter å ha søkt i mange retninger i mange år. I mitt virke som diakonmedarbeider kommer det godt med at jeg har god kjennskap til sjelesorg eller sjeleomsorg som det egentlig burde hete. Bibelens lignelser om Den Barmhjertige Samaritan, Den Blinde Bartimeus og Fotvaskingen er fundamentet for diakonien.  Det er mange som trenger hjelp og omsorg. Vi har også en nøytral livssynsveiledning, og hjelper muslimer og buddhister for eksempel om de ønsker det. En kan være frisinnet og åpen, men likevel ha et kristent utgangspunkt. Her må man være lydhør og respektfull. Jeg opplever at alle menneskers tro, verdier og livsholdninger er unike og individuelle. Det er det som gjør det så utrolig spennende. Jeg elsker å diskutere eksistensielle spørsmål, sier han.

Kan du ikke fortelle kort hva streiken omhandler?

– Streiken går primært ut på det å sikre rettferdig lønnsnivå til prestene. De har blitt hengende etter lønnsmessig hvis de sammenliknes med tilsvarende akademikere med seks års universitetsutdanning. Grunnen til det er at prestene tidligere hadde subsidiert tjenestebolig (med boplikt), denne retten mistet de når kirke og stat skilte lag i 2017, forklarer Hauge.

Prestene ble da kompensert med en lønnsøkning på omtrent 60.000 kroner årlig, men nå løper denne kompensasjonen ut og de må ned i lønn. Dette oppleves svært urettferdig.

– Hva tenker du om rekrutteringen til kirken, når de ikke har samme lønnsutvikling som i kommunen for øvrig?

– De går jo 60.000 kroner ned i lønn. Dette er et dårlig signal med tanke på rekruttering av nyutdannede prester i en allerede eksisterende rekrutteringskrise. Per i dag står 1 av 10 prestestillinger ubesatt. Begynnerlønnen mener vi allerede er lav, den ligger på 503.000 kroner for en nyutdannet prest. Nå må lønnen opp, og de som har ansiennitet bør etter hvert kunne sammenlikne seg selv med andre akademikere med tilsvarende utdanning.

– Hva tenker du om streiken?

– Det er en kaotisk, uoversiktlig og fortvilet situasjon for flere av oss. At vi skulle oppleve en streik på toppen av dette året med Korona blir for mange ‘too much’. Mange kirkelig ansatte opplever nok denne tjenesten som et kall fra Gud. Eller at man bør være selvoppofrende og ydmyk som en Guds tjener. Dette høres nok fremmed ut for det moderne menneske i et sekularisert samfunn. Men du skal ikke mer enn 50-100 år tilbake i tid for at dette var en vanlig tenkemåte. Hver morgen har vi digitalt møte på Zoom med streikekomiteen. Vi gjør oss kjent med streikens vokabular og spilleregler. Dette er jo helt nytt for oss, mange har aldri streiket før. Jeg opplever godt samhold og mye entusiasme. Kjerstin Jensen og leder i Presteforeningen, Martin Enstad, er svært dyktige. Jeg er imponert over den måten de leder streikearbeidet, forteller Hauge.

Hauge syns det er vondt at han ikke får fulgt opp mennesker i disse dager.

Når vi er i ’feltarbeid’ til vanlig kontakter vi mye med eldre, ensomme og andre vanskeligstilte, men dette er problematisk med Koronarestriksjonene. Selv får jeg ikke fulgt opp en del personer som virkelig kunne trengt meg i denne tiden. Dette gjør vondt. Spesielt rundt juletider når flere føler seg ekstra isolerte og ensomme, forteller Hauge.

– Hvordan har du det nå?

– Jeg har vært ute en vinternatt før, som det heter. Jeg kaller meg selv en ‘survivor’ som vi ikke har noe godt ord for på norsk. Så jeg har det egentlig greit. Alt til sin tid. Jeg tar det som en erfaring. Men det er veldig spesielt å ikke gå på kontoret. Jeg nærmer jo meg pensjonisttilværelsen og ønsker å avslutte min fornøyde yrkeskarriere med stil og verdighet. Dessuten kjenner jeg vel at dette ikke helt er min streik, men likevel en viktig streik, sier han.

– Du sier dette er en viktig streik. Hva legger du i det?

– Jeg er redd nyutdannede prester kommer til å velge et annet spor. De har en bred og lang akademisk utdanning og kan bl.a. jobbe som lærere, veiledere og mye annet. Det er uheldig, da kirken står i en rekrutteringskrise. Hvis prestene får innfridd disse kravene, vil de kunne få med seg de andre yrkesgruppene i kirken, det er vel intensjonen. Dette innebærer bl.a. kateketer, organister og diakoner. Nå håper de på å få bedre uttelling for utdanningen de har tatt, forklarer han.

På lørdag markerte Hauge med flere på torget utenfor gatekapellet i Asker. Det var mange forbipasserende på vei til eller fra julehandel som stoppet og viste interesse og sympati. (Foto: NSF/Eirik Rikardsen)

Partene i tariffområdet i KA var til mekling hos Riksmekleren 10. og 11. desember. Det var steile fronter. Meklingen ble avsluttet på overtid kl. 03.30 den 12. desember. Totalt 19 kirkeansatte ble tatt ut i streik, Hauge blant en av dem. Fra lørdag av, 19. desember, vil begge prostene i nye Asker og Bærum tas ut i streik.

Prostene koordinerer jo hele prestetjenesten lokalt i kommunene, så det er ganske alvorlig og inngripende, avslutter Hauge.

På nyåret ventes en ytterligere opptrapping over hele landet.

Les mer om streiken her.