Ofte stilte spørsmål

  • Praksis på røde dager, helg, natt etc.

    Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

    I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

    Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

    For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

    Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

  • Er det noen grenser for hvor lenge jeg kan ha ammefri?

    Nei, det er ingen fastsatt grense, men hvis barnet er mer enn et år kan arbeidsgiver kreve at du legger frem en erklæring fra helsesykepleier/jordmor eller lege på at du fortsatt ammer. I enkelte tariffområder er det begrensninger knyttet til hvor lenge du kan ha lønnet ammefri. For mer informasjon snakk med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor.

  • Har jeg rett til tilrettelegging av arbeidet på grunn av sykdom?

    Ja. Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Slike tiltak kan være tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller liknende. Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige eller gjennomførbare, kan det være aktuelt å finne annet arbeid til deg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

  • Etter en omstilling er en fagstilling omgjort til lederstilling, og tillagt nye oppgaver. Arbeidsgiver sier at medlemmet må søke på den og konkurrere med andre søkere. Er dette riktig?

    Når stillingen er besluttet fjernet, plikter arbeidsgiver å tilby annet passende arbeid. I første omgang skal arbeidsgiver forsøke å finne en stilling som ligger så nært opp til den stillingen (og arbeidsavtalen) vedkommende har fra før. I dette tilfellet må en se på innholdet i den gamle stillingen og sammenlikne med innholdet i den nye lederstillingen. Dersom disse i hovedsak er like, skal arbeidsgiver tilby vedkommende den nye stillingen, og hun skal dermed ikke trenge å søke "sin egen" stilling, ei heller måtte konkurrere med andre søkere. Er det derimot ulikt innhold i de to nevnte stillingene, og det for eksempel kreves en spesiell kompetanse i lederstillingen som vedkommende ikke åpenbart har, vil arbeidsgiver kunne foreta en ordinær tilsetting i denne stillingen. Vårt medlem vil da være henvist til å søke stillingen i konkurranse med andre. Dersom medlemmet ikke blir tilsatt som leder, plikter arbeidsgiver å finne annet passende arbeid til henne.

  • Hvor mye skal jeg betale i kontingent når jeg er uføretrygdet?

    Går du ut i full uføretrygd skal du betale minimumskontingenten. Ta kontakt med medlemstjenesten for å melde fra om endringen (telefon 994 02 409, innvalg 1). 

    Dersom du er delvis i arbeid er kontingenten 1,45% av bruttolønn. Med bruttolønn menes lønn, sykepenger, foreldrepenger, feriepenger.

    Se oppdaterte kontingentsatser.

  • Hvordan utbetales ubekvemstilleggene?

    Tilleggene for ubekvem arbeidstid (kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg) som ligger i en fast oppsatt turnusplan, skal omregnes til årsbeløp og utbetales med 1/12 hver måned, på samme måte som ordinær lønn. Dette må gjøres for at tilleggslønnen skal være pensjonsgivende. Ved ekstravakter vil tilleggene utbetales etterskuddsvis, det samme gjelder for helge- og høytidstillegg. Alt dette vil fremgå av lønnsslippene. Ta kontakt med lønns- og personalavdelingen eller med tillitsvalgte for nærmere forklaring.

  • Jeg har fått tilbud om stilling som avdelingssykepleier/avdelingsleder. Hvilken lønn har jeg krav på?

    Tariffavtalene har som regel ikke fastsatt noen minstelønn for lederstillinger, men noen forutsetter at ledere som minimum skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Stillingens ansvarsområde, oppgaver, størrelse på avdelingen m.m. er blant momentene som vil være av betydning for lønnsfastsettelsen, i tillegg til evt. krav om utdanning og kompetanse.

  • Jeg har gjennomført videreutdanning, og har etter dette fått noen nye og endrede arbeidsoppgaver. Gir dette rett til økt lønn?

    En slik endring kan gi rett til økt lønn. Fremgangsmåten vil avhenge av hvilke tariffavtale din virksomhet er omfattet av, og du bør ta kontakt med tillitsvalgte for videre veiledning.

  • Hvordan betaler jeg Livsforsikringspakken?

    Livsforsikringspakken betales sammen med medlemskontingenten og koster 162 kroner per måned.

  • Hvilket forsikringsselskap har NSF samarbeid med?

    Våre forsikringer er levert av Fremtind forsikring/Fremtind Liv, som er DNB sitt forsikringsselskap. Du vil derfor se at det står både DNB og Fremtind i dine forsikringsdokumenter.