Koronapandemien

Norsk Sykepleierforbund følger koronasituasjonen tett, og er i løpende dialog med arbeidsgivere og myndigheter for å ivareta medlemmenes interesser.

Vi oppdaterer informasjonen her på nettsiden fortløpende. Finner du ikke svarene du trenger, ta kontakt din nærmeste tillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt, som du finner på Min side. Du kan også kontakte ditt fylkeskontor på tlf. 994 02 409, innvalg 3. Sykepleierstudenter kan kontakte NSF Student.  

Avtaler og veiledere

Gode lenker for helsepersonell

Spørsmål og svar til medlemmer

  • Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet er gjeldende til 20. august.

    Når det gjelder krav om karantene ved utenlandsreiser, så ble det fra og med 15. juni gjort unntak for nordiske land som tilfredsstilte visse smittekrav. Videre ble det fra og med 15. juli gitt karanteneunntak for reiser til land i EØS/Schengen som tilfredsstiller krav til lav smitteutbredelse.

    Reise til alle andre land innebærer karantene på 10 dager.

    For ansatte som reiser til et land uten karanteneplikt, såkalt «gul sone», men som opplever at landet skifter til «rød sone» (karanteneplikt) underveis i oppholdet, så har de rett til sykepenger i hht. «Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.» (se bestemmelsen lenger ned i svaret). Ansatte som har reist/oppholdt seg i land/områder som har vært kategorisert som «rødt», kan imidlertid nektes sykepenger i karantenetiden.

    Ved hjemkomst fra «gult land» utenom Norden, anbefaler Helsedirektoratet at helsepersonell testes før man har kontakt med pasienter eller brukere og at pasientkontakt unngås inntil negativ test foreligger, jf. Brev til alle landets helsepersonell av 20. juli 2020 og reiseråd fra FHI.

    Vær også oppmerksom på råd om forsiktighet og råd om dialog med arbeidsgiver dersom man mottar besøk i eget hjem fra karantene.

    Dersom arbeidsgivere velger å praktisere karantene også fra gule soner, til tross for reiserådene fra FHI, så må ordinær lønn utbetales for denne perioden.

    § 3-1.Rett til sykepenger på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom»

    Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 gjelder tilsvarende der medlemmet må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom.

    Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

    Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 8-3.

  • Det er ingen juridisk plikt å sette seg selv i uhensiktsmessig fare. Arbeidsgiver har ikke har lov til å be ansatte behandle pasienter med påvist eller mistenkt covid-19, uten egnet smittevernutstyr. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å sørge for at det er smittevernutstyr tilgjengelig, slik at sykepleiere kan gjøre jobben sin. Se Arbeidstilsynet sin informasjonsside om dette.

    Hvis du opplever mangel på smittevernutstyr, brudd på smittevernloven eller Arbeidsmiljøloven, bør du melde dette som avvik og ta kontakt med verneombud og tillitsvalgt. 

    Folkehelseinstituttet har følgende råd om smittevernutstyr i kontakt med covid-19 pasienter:

    SARS-CoV-2 smitter primært gjennom dråpesmitte og kontaktsmitte. Det anbefales at pasienten legges på kontaktsmitteisolat med forgang.

    Luftsmitteisolat og/eller luftsmitteregime må vurderes individuelt, avhengig av luftveissymptomer og/eller behov for aerosolgenererende prosedyrer. Dersom isolat ikke er tilgjengelig, må pasienter legges på enerom med eget bad og toalett, eventuelt kohortisoleres.

    Følgende rutiner anbefales:
    Helsepersonell som går inn i rommet til pasienten skal bruke følgende beskyttelsesutstyr: 

    • Kirurgisk munnbind (type II eller IIR)
    • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller og visir)
    • Frakk med lange ermer
    • Hansker

    Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) benyttes dersom pasienten isoleres etter luftsmitteregime eller aerosolgenererende prosedyrer skal gjennomføres.

    Vurder bruk av hette (hårbeskyttelse) i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret som ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale, eksempelvis aerosolgenererende prosedyrer.

  • Dersom du har en arbeidsavtale som er begrenset til dagarbeid, kan ikke arbeidsgiver uten videre endre dette og pålegge deg å arbeide turnus. Situasjonen med koronaepidemien vil kunne gi arbeidsgiver saklig grunn for å gjennomføre en midlertidig endring av din arbeidsavtale fra dagarbeidstid til turnus, gjennom en såkalt endringsoppsigelse. I utgangspunktet vil du ha rett til å arbeide i din dagarbeidstidsstilling i oppsigelsestiden, som normalt vil være 3 måneder,. Som følge av situasjonen bør du gå i dialog med arbeidsgiver om å akseptere endringen, uten at arbeidsgiver må gå veien om en endringsoppsigelse. Dere må da bl.a. bli enige om hvor raskt endringen skal iverksettes, varigheten av en slik endring og hvilken kompensasjon du evt. skal motta for de ulemper det medfører for deg å få endret arbeidstiden med kortere varsel enn det du ville hatt rett til dersom du hadde mottatt en endringsoppsigelse.

  • Utgangspunktet er at arbeidsgiver som normalt, innenfor styringsrettens grenser, har mulighet til omdisponere sine ansatte. Det er ikke slik at den erklærte krisen grunnet coronaviruset i seg selv gir arbeidsgiver en utvidet adgang til å gjøre store endringer i et arbeidsforhold, men følgende av Covid-19, f.eks. bortfall av arbeidsoppgaver, økt bemanningsbehov grunnet pasientøkning m. m kan gi grunnlag for midlertidige endringer. Det må altså være en god (saklig) grunn til at de konkrete endringene gjøres. Endring av arbeidssted kan også gjøres midlertidig i enkelte tilfeller når det er gode grunner for det.

    Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gå i dialog med tillitsvalgte og berørte arbeidstakere dersom slike endringsbehov skulle oppstå. Arbeidstakers helsemessige og sosiale forhold, må tas hensyn til før slike endringer eventuelt iverksettes.

  • Ja. Situasjonen rundt koronaviruset kan gi grunnlag for å pålegge overtid og merarbeid etter arbeidsmiljølovens regler.

    Overtidsarbeid godtgjøres på vanlig måte etter tariffavtalens bestemmelser.

    Ta kontakt med din tillitsvalgte dersom du har spørsmål om dette.

  • Nei. Fleksitid er en frivillig ordning som gir den enkelte arbeidstaker anledning til å selv disponere sin arbeidstid innenfor fleksitidsavtalens rammer. Dersom arbeidsgiver pålegger arbeidsoppgaver på den enkelte, og dette medfører arbeid utover daglig og/eller ukentlig arbeidstid, så er dette overtid – ikke fleksitid. Det er mange som opplever en økt arbeidsbelastning i forbindelse med koronakrisen. Det er viktig å avklare med arbeidsgiver hvilke arbeidsoppgaver skal prioriteres og når disse skal utføres, slik at det er klart om overtid pålegges eller ikke.

  • Arbeidstakere med andre deltidsstillinger kan ikke pålegges å la være og jobbe i sin(e) andre jobb(er). Har de fått godkjenning til å ta biarbeid, så kan ikke dette trekkes tilbake. Hovedarbeidsgiver må forholde seg lojalt til at arbeidstaker har inngått en bindende arbeidskontrakt med en annen arbeidsgiver.

    Noe annet kan være tilfeller der arbeidstaker kun har en tilkallingskontrakt med en annen arbeidsgiver. I disse tilfellene har ikke arbeidstaker en kontrakt som pålegger arbeidstaker å si ja til vaktene, og det er da kun allerede avtalte vakter som skal gjennomføres. I slike tilfeller kan arbeidstakeren pålegges merarbeid for hovedarbeidsgiveren sin. 

    Et annet hensyn i dette tilfellet er behovet for reduksjon av smitterisiko grunnet arbeid i flere virksomheter. Helsedirektoratet har nå gått ut med en anbefaling om at ansatte ikke bør jobbe på flere sykehjem, for å hindre smittespredning. Dette antas å også gjelde der man jobber på sykehjem og sykehus. Om man blir pålagt å kun arbeide på ett sted, og dette er mulig for arbeidstaker og aksepteres av biarbeidsgiver, så må det forventes at arbeidsgiver tilbyr arbeid som dekker opp for dette.

  • Ja, karantene er gyldig fravær og i de aller fleste tilfeller vil du ha rett på enten lønn eller sykepenger. Legen vurderer rett til sykemelding. Du må gi beskjed til arbeidsgiveren din om at du er i karantene, hvor lenge denne varer og ev. endring i smittestatus.

    Utgangspunktet er at en arbeidstaker har rett til sykepenger dersom en lege vurderer at vedkommende må holdes isolert som følge av koronavirus smitte. Dette gjelder også hvis legen ikke vet sikkert om vedkommende faktisk er smittebærer. NAV kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Se mer om dette på NAVs hjemmesider (lenke)

    Når en ansatt i karantene har rett til sykepenger må arbeidsgiver betale sykepenger for alle dagene som faller i arbeidsgiverperioden.

    Arbeidstakere som på eget initiativ velger å holde seg hjemme, og som ikke selv er smittet eller antas å være smittet av koronaviruset etter vurdering fra lege, har ikke rett til sykepenger.

    Arbeidstakere som er i en risikogruppe for å utvikle alvorlig sykdom som følge av koronasmitte må gå i dialog med arbeidsgiver for å finne løsninger. Hver konkret sak må vurderes for seg med utgangspunkt i hvor farlig sykdommen er for den enkelte, og hvor stor risikoen for smitte faktisk er. Med utgangspunkt i myndighetene råd om å unngå reiser og anbefaling om bruk av hjemmekontor der det er mulig, så vil dette løse problemet for mange.

    Dersom en arbeidstaker - på tross av helsemyndighetenes karanteneforskrifter velger å reise, vil arbeidsgiver kunne nekte å utbetale lønn eller bestride rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det vil i stedet kunne avtales ferie, avspasering eller ulønnet permisjon.

    Dette er nå vedtatt av Stortinget:

    • Arbeidstakere har fortsatt rett til full sykelønn.
    • Arbeidsgivere betaler bare lønn de første tre dagene ved korona-relatert sykefravær. Nav tar regningen fra dag 4.
    • Det er mulig å få sykepenger i inntil ett år.
    • Egenmelding godtas i 16 dager, det kreves ikke sykemelding.
  • Selv om en du bor sammen med er i karantene uten sykdomssymptomer, så betyr ikke det at du også er pålagt hjemmekarantene, se Folkehelseinstituttets anbefalinger. Det er selvfølgelig svært viktig å følge gjeldende hygieneanbefalinger i slike situasjoner.

    Hvordan dette påvirker ditt arbeidsforhold, må avklares med arbeidsgiver slik det er nå. NSF ser at dette er utfordrende for mange, og har derfor bedt helsemyndighetene om at det gis konkrete anbefalinger om dette for helsepersonell som jobber med pasientbehandling.

  • Nei. 

    Forbundet mot utenlandsreiser for helsepersonell ble opphevet fra og med 7. mai. Arbeidsgiver kan ikke nekte deg å reise bestemte steder på fritiden, men utenlandsreiser frarådes fremdeles, og personer som har vært i såkalt "rødt land" må i karantene ved hjemkomst. Ved hjemkomst fra «gult land» utenom Norden, anbefaler Helsedirektoratet at helsepersonell testes før man har kontakt med pasienter eller brukere og at pasientkontakt unngås inntil negativ test foreligger, jf. Brev til alle landets helsepersonell av 20. juli 2020 og reiseråd fra FHI.

    Det betyr at du må vurdere om det er helt nødvendig å reise til utlandet, og også hvordan arbeidssituasjonen kan bli påvirkes av denne reisen. Personer som bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når de kommer tilbake til Norge, kan bli nektet sykepenger.

  • Ja, ferieloven gir adgang for arbeidsgiver til å endre innvilget ferie, "når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder". Vilkårene er imidlertid strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om disse er oppfylt, men koronasituasjonen kan være et slikt vilkår.

    Du har uansett krav på at tre uker av ferien avvikles i hovedferieperioden (1. juni – 30. september).

    Endring skal drøftes med arbeidstaker først, og du har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt. Dersom arbeidsgiver endrer ferien, skal evt. kostnader som følge av avlysning dekkes.

    De sentrale tariffavtalene gir ingen adgang til at det kan inngås avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte sykepleier om å kompensere den avtalefestede ferien i penger. Dersom dette skal kunne gjøres, må det først inngås en tariffavtale mellom NSF sentralt og den enkelte arbeidsgiverorganisasjon. Slik avtale er ikke inngått.

    Arbeidsgiver kan kreve at du avvikler avtalt ferie, selv om du ikke kan reise som planlagt pga. Korona-situasjonen.

  • Hvis du må i preventiv karantene under ferieavviklingen, og blir sykemeldt, kan du be om å få utsatt eller erstattet ferien jf. § 9 i ferieloven. 

    Er du karantene fordi du er syk, har du på vanlig måte rett til å få det samme antall feriedager utsatt til senere samme år (så lenge man er i EU-/EØS-området). Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

  • Du finner oppdatert informasjon om dette på DNBs nettside. For å melde inn en skade/be om refusjon, kan du gjøre det her. Har du flere spørsmål kan du også kontakte NSFs Forsikringskontor enten på tlf. 994 02 409, valg 2 eller på epost: forsikring@nsf.no.

  • De aller fleste som blir smittet av koronaviruset blir helt friske. Likevel er det viktig at de som blir smittet sørger for god dokumentasjon med én gang smitte er påvist i tilfelle du skulle få varig skade. Ta vare på prøveresultater/epikriser og få en bekreftelse fra arbeidsgiver på at du har arbeidet opp mot Covid 19-pasienter. Beskriv gjerne situasjonen der det kan tenkes du er blitt smittet. Dersom det er mistanke om at en spesiell pasient har vært smittekilden, bør dette forklares nærmere. Skyldes smitten at du er blitt hostet på eller andre mer konkrete hendelser, eks manglende smittevernutstyr, er det viktig å beskrive hendelsen i detalj i skademeldingen.

    Sørg for at det skrives en intern skademelding/avviksmelding. I tillegg må smitten meldes NAV som yrkessykdom dersom du mener du har fått en varig skade etter smitten. Det er arbeidsgivers ansvar å melde skaden til NAV, men dersom det likevel ikke blir gjort må du selv sørge for det. Fristen for å melde til NAV er 1 år.

  • Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte. Gravide arbeidstakere har, som alle andre, krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 4. Gravide kan ha økt risiko for alvorlige forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som for eksempel av influensa. Man vet foreløpig ikke om dette gjelder for sykdommen covid-19. Føre-var-prinsippet må legges til grunn. Dersom du jobber med slike pasienter, må du be arbeidsgiver om å få tilrettelegging i din stilling for å unngå smitterisiko.

    Arbeidstilsynet har en egen side om Korona. Her omtales ulike problemstillinger. Det er inngått avtaler som gir arbeidsgiver anledning til å iverksette arbeidstidsordninger som avviker sterkt fra de alminnelige reglene. Arbeidstilsynet omtaler arbeidstid slik: For sårbare grupper av arbeidstakere, som for eksempel gravide og kronisk syke, må arbeidsgiveren være spesielt nøye med forsvarlighetsvurderingen for å unngå at de ansatte blir syke eller skadet på grunn av arbeidet. Disse gruppene tåler i utgangspunktet ikke like lange arbeidsdager som friske ansatte. Arbeidsgiver må også være spesielt forsiktig med utstrakt bruk av nattarbeid for disse gruppene.

    Dersom du er i en arbeidssituasjon som uroer deg grunnet manglende tilrettelegging, bør du ta kontakt med fastlegen for vurdering. Fastlegen kan i slike tilfeller f.eks. benytte seg av avventende sykmelding. Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiver om at sykmelding kan unngås dersom arbeidet tilrettelegges.

    Dersom tilrettelegging på arbeidsplassen ikke er mulig, skal den gravide/helseutsatte tas ut av arbeid så lenge situasjonen er slik. Den som er gravid vil i et slikt tilfelle ha rett til svangerskapspenger og sikres etter tariffavtalen full lønn fra arbeidsgiver. For andre med utsatt helse vil det være sykmelding som gjelder.

    For øvrig har Folkehelseinstituttet lagt ut følgende informasjon om gravide og koronaviruset.  
    En artikkel nylig publisert i Forskning.no gir også gode råd.

  • Retten til ammefri er lovfestet. For at dette skal oppheves, må det skje gjennom vedtak etter helseberedskapsloven. Det er ikke fattet et slikt vedtak på nåværende tidspunkt.

  • Vi er kjent med at helsepersonell nektes å bruke omsorgsdager fordi arbeidstaker jobber i virksomhet med samfunnskritisk funksjon. Vi mener at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan nekte helsepersonell å ta ut omsorgsdager. 

    Det er gjort mange endringer i omsorgsordningen i koronaperioden, og fra 1. juli ble kvoten nullstilt, slik at du har på ny rett til uttak av ordinær kvote etter denne datoen.

    For mer informasjon, gå til NAV sine nettsider.

  • Situasjonen med Koranaviruset gir ikke automatisk grunnlag for permittering. At ansatte blir satt i karantene gir eksempelvis ikke saklig grunnlag for permittering. Det er kun sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere, dvs. at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke har relevante arbeidsoppgaver i virksomheten.

    Bortfall av pasientgrunnlag eller arbeidsoppgaver grunnet koronarestriksjoner vil for eksempel være et saklig grunnlag. Grunnen til permittering skal altså ha en direkte årsak til hvorfor arbeidsplassen legger ned driften.  Permitteringer og varsler om dette skal gis skriftlig og de skal være individuelle.

    Dette er nå vedtatt av Stortinget:

    • Permitterte arbeidstakere får lønn fra arbeidsgiver i to dager etter permittering.
    • Fra dag 3 til dag 20 får den permitterte utbetalt dagpenger fra Nav som tilsvarer 100 prosent lønn. Gjelder inntekter opp til 6 G (ca 600.000 kroner).
    • En må være permittert i minst 40% for å ha rett til dagpenger.
    • Det skal ikke være tre dagers ventetid før utbetaling av dagpenger.

    Trenger du mer informasjon om dette må du kontakte NAV.

  • Oppstarten på årets lønnsoppgjør har blitt utsatt til september pga coronasituasjonen.

    Mange har planlagt sitt pensjoneringstidspunkt. Disse spør om de får med seg årets lønnsoppgjør hvis de pensjonerer seg i sommer dersom det en gang i høst blir gitt lønnsøkninger med tilbakevirkende kraft.

    NSF har fått avklaring fra KLP om hvordan de håndterer slike saker:  Hvis lønnsoppgjøret blir ferdig en gang i oktober så vil pensjonen bli beregnet på nytt for personer som har gått av, dersom lønnsendringen blir gitt med virkning fra før pensjonsuttak. Dette følger av sluttlønnsprinsippet som ennå gjelder. Sluttlønnsprinsippet betyr at pensjonen beregnes av lønna på pensjoneringstidspunktet. Hvis lønna blir endret med tilbakevirkende kraft til et tidspunkt før pensjonsuttak, blir pensjonen regnet om.

    Arbeidsgivere rapporterer lønnsendringer til KLP gjennom automatiserte prosesser.  Det er likevel viktig at tillitsvalgte og pensjonistene selv følger med for å sikre at pensjonistene får med seg lønnsendringer som nevnt i avsnittet over.

    Vi vet ikke pr i dag hva som vil bli virkningstidspunktet for lønnsendringer i årets oppgjør. Dette er en del av forhandlingene. Situasjonen i år er særegen. Det er derfor ikke mulig på nåværende tidspunkt å si hvilket tidspunkt det lønner seg å pensjonere seg for å få med seg årets oppgjør.

  • Ja. Vi har tidligere svart at alderspensjonister som jobber ekstra i helsesektoren i forbindelse med Covid-19, kan gjøre dette på ordinære lønnsvilkår uten å tape pensjon. Fra 17 mars gjelder også dette AFP-pensjonister, etter at det ble vedtatt endringer i forskriften som regulerer dette. Tariffpartene i kommunesektoren har inngått protokoll som ivaretar dette. Det samme vil skje for helseforetakene. Se nedenfor informasjon fra Oslo pensjonsforsikring. Endringene gjelder til 1 november 2020. Det er foreslått at endringen skal forlenges til 1 juni 2021. Uførepensjonister kan ikke jobbe ekstra etter disse bestemmelsene.

    I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.

    Dersom du vil lese mer om endringene i sykepleierpensjonsloven se Prop. 53 LS (2019-2020) fra side 39

    Her er endringene i AFP-forskriften

    De aktuelle protokollene mellom tariffpartene refererer i stor grad lov og forskriftsendringene.

    Her er informasjon fra Oslo pensjonsforsikring.

  • Ja, det er viktig at du inngår en arbeidskontrakt med arbeidsgiver som innebærer at du har alle vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere i virksomheten, bl.a. lønn etter ev. tariffavtale og at du er dekket av arbeidsgivers forsikringer.

  • Ja, men kun hvis dette bestemmes gjennom forskrift av departementet som krisetiltak i kraft av helse- og sosialberedskapsloven. Dersom dette skjer, er det en forutsetning at det er faglig forsvarlig å la deg arbeide, blant annet med tanke på fravær fra yrket.

  • NAV har utarbeidet en nettside med spørsmål og svar for selvstendige næringsdrivende knyttet til koronakrisen. Se deres nettside på denne lenken.

Ofte stilte spørsmål fra sykepleierstudenter

  • Hvem kan jeg kontakte om problemstillinger knyttet til korona?

    Hvis du ikke finner svarene du trenger på denne siden, bør du kontakte din nærmeste tillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt. Dersom du ikke har dette, ta kontakt med ditt fylkeskontor på tlf. 994 02 409, valg 3. Sykepleierstudenter kan kontakte NSF Student. Gjelder det forsikringer, ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 994 02 409, valg 2 eller epost: forsikring@nsf.no.  

     

  • Jeg har vært i utlandet, og blir nå pålagt karantene. Hvilke rettigheter har jeg?

    Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet er gjeldende til 20. august.

    Når det gjelder krav om karantene ved utenlandsreiser, så ble det fra og med 15. juni gjort unntak for nordiske land som tilfredsstilte visse smittekrav. Videre ble det fra og med 15. juli gitt karanteneunntak for reiser til land i EØS/Schengen som tilfredsstiller krav til lav smitteutbredelse.

    Reise til alle andre land innebærer karantene på 10 dager.

    For ansatte som reiser til et land uten karanteneplikt, såkalt «gul sone», men som opplever at landet skifter til «rød sone» (karanteneplikt) underveis i oppholdet, så har de rett til sykepenger i hht. «Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.» (se bestemmelsen lenger ned i svaret). Ansatte som har reist/oppholdt seg i land/områder som har vært kategorisert som «rødt», kan imidlertid nektes sykepenger i karantenetiden.

    Ved hjemkomst fra «gult land» utenom Norden, anbefaler Helsedirektoratet at helsepersonell testes før man har kontakt med pasienter eller brukere og at pasientkontakt unngås inntil negativ test foreligger, jf. Brev til alle landets helsepersonell av 20. juli 2020 og reiseråd fra FHI.

    Vær også oppmerksom på råd om forsiktighet og råd om dialog med arbeidsgiver dersom man mottar besøk i eget hjem fra karantene.

    Dersom arbeidsgivere velger å praktisere karantene også fra gule soner, til tross for reiserådene fra FHI, så må ordinær lønn utbetales for denne perioden.

    § 3-1.Rett til sykepenger på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom»

    Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 gjelder tilsvarende der medlemmet må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom.

    Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

    Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 8-3.

  • Jeg har vært i utlandet, og blir nå pålagt karantene. Hvilke rettigheter har jeg?

    Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet er gjeldende til 20. august.

    Når det gjelder krav om karantene ved utenlandsreiser, så ble det fra og med 15. juni gjort unntak for nordiske land som tilfredsstilte visse smittekrav. Videre ble det fra og med 15. juli gitt karanteneunntak for reiser til land i EØS/Schengen som tilfredsstiller krav til lav smitteutbredelse.

    Reise til alle andre land innebærer karantene på 10 dager.

    For ansatte som reiser til et land uten karanteneplikt, såkalt «gul sone», men som opplever at landet skifter til «rød sone» (karanteneplikt) underveis i oppholdet, så har de rett til sykepenger i hht. «Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.» (se bestemmelsen lenger ned i svaret). Ansatte som har reist/oppholdt seg i land/områder som har vært kategorisert som «rødt», kan imidlertid nektes sykepenger i karantenetiden.

    Ved hjemkomst fra «gult land» utenom Norden, anbefaler Helsedirektoratet at helsepersonell testes før man har kontakt med pasienter eller brukere og at pasientkontakt unngås inntil negativ test foreligger, jf. Brev til alle landets helsepersonell av 20. juli 2020 og reiseråd fra FHI.

    Vær også oppmerksom på råd om forsiktighet og råd om dialog med arbeidsgiver dersom man mottar besøk i eget hjem fra karantene.

    Dersom arbeidsgivere velger å praktisere karantene også fra gule soner, til tross for reiserådene fra FHI, så må ordinær lønn utbetales for denne perioden.

    § 3-1.Rett til sykepenger på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom»

    Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 gjelder tilsvarende der medlemmet må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom.

    Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

    Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 8-3.

  • Jeg har vært i utlandet, og blir nå pålagt karantene. Hvilke rettigheter har jeg?

    Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Reiserådet er gjeldende til 20. august.

    Når det gjelder krav om karantene ved utenlandsreiser, så ble det fra og med 15. juni gjort unntak for nordiske land som tilfredsstilte visse smittekrav. Videre ble det fra og med 15. juli gitt karanteneunntak for reiser til land i EØS/Schengen som tilfredsstiller krav til lav smitteutbredelse.

    Reise til alle andre land innebærer karantene på 10 dager.

    For ansatte som reiser til et land uten karanteneplikt, såkalt «gul sone», men som opplever at landet skifter til «rød sone» (karanteneplikt) underveis i oppholdet, så har de rett til sykepenger i hht. «Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.» (se bestemmelsen lenger ned i svaret). Ansatte som har reist/oppholdt seg i land/områder som har vært kategorisert som «rødt», kan imidlertid nektes sykepenger i karantenetiden.

    Ved hjemkomst fra «gult land» utenom Norden, anbefaler Helsedirektoratet at helsepersonell testes før man har kontakt med pasienter eller brukere og at pasientkontakt unngås inntil negativ test foreligger, jf. Brev til alle landets helsepersonell av 20. juli 2020 og reiseråd fra FHI.

    Vær også oppmerksom på råd om forsiktighet og råd om dialog med arbeidsgiver dersom man mottar besøk i eget hjem fra karantene.

    Dersom arbeidsgivere velger å praktisere karantene også fra gule soner, til tross for reiserådene fra FHI, så må ordinær lønn utbetales for denne perioden.

    § 3-1.Rett til sykepenger på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom»

    Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 gjelder tilsvarende der medlemmet må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom.

    Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

    Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 8-3.

Nyheter

Se tidligere nyhetsartikler om koronaepidemien.