God ledelse

God sykepleiefaglig ledelse er evnen til å skape et faglig fellesskap hvor kunnskapsbasert praksis, kompetanseheving og utvikling av sykepleiefaget står sentralt.

En god leder skaper felles målsettinger, tydeliggjør verdigrunnlaget og gir retning for sykepleietjenesten. I tillegg må lederen ha evnen til å gjøre andre gode. Dette kan gjøres gjennom å utnytte den enkeltes faglige kompetanse og evner, og ved å sikre kontinuerlig utvikling og opplæring.

I krisesituasjoner, større omstillinger eller krevende enkeltsaker er god ledelse ofte synlig og fremstår som avgjørende for resultatet. Hverdagsledelsen er ikke alltid like synlig, men den er like avgjørende for gode resultater.

  • verdibasert ledelse med høy etisk bevissthet
  • tydelige mål og strategier
  • involvering av pasienter, pårørende, brukere og medarbeidere
  • åpenhet, ærlighet og transparens
  • tilstedeværelse og tilgjengelighet
  • motivering og veiledning av medarbeidere
  • ivaretakelse og utøvelse av faglig forsvarlig praksis
  • utnyttelse av økonomiske og strukturelle rammer for å skape best mulig pasientomsorg
  • tett samhandling mellom profesjoner, enheter og etater
  • oppfyllelse av relevant lovverk
  • vekt på muligheter, innovasjon og fremtidsperspektiver
  • aktiv deltakelse der beslutninger tas

Det finnes mange ulike teorier om ledelse. Det kan være en fordel å ha kjennskap til disse, og hvordan man er leder i en kunnskapsbedrift. For eksempel gjennom bruk av relasjonell ledelse.

For å lykkes som leder i en kunnskapsorganisasjon må du være en synlig leder for de ansatte. Du må kunne bygge team, ha evnen til forhandlinger, ha tydelige verdier og visjoner, karisma og evne til å gi ansvar og myndighet til dine ansatte. I tillegg er det avgjørende å være på de arenaene hvor beslutninger fattes.

En god leder blir ikke det alene. En god leder tar vare på og spiller på lag med sine ansatte. Tillitsvalgte og verneombud brukes som ressurser i et kontinuerlig utviklingsarbeid for en bedre helsetjeneste. Det er i høyeste grad en vinn-vinn-situasjon.

Krav til ledelse

Betydningen av god ledelse for å sikre gode tjenester for pasienter, brukere og pårørende har fått økt politisk oppmerksomhet. Derfor stiller helsemyndighetene tydelige krav til ledelse på alle nivå gjennom forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Alle sykepleierledere må kjenne til og aktivt forholde seg til de kravene som stilles i denne forskriften.

Det er en rekke andre lover og forskrifter som regulerer og stiller krav til eier og ledere av virksomheter:

Faglig forsvarlighet - arbeidsgivers/leders ansvar

Begrepet forsvarlighet er en faglig, etisk og rettslig norm for hvordan den enkelte bør utøve arbeidet. Det viktigste med kravet om forsvarlighet er å beskytte pasienten mot handlinger som ikke er i tråd med en norm for faglig forsvarlighet. Lovbestemmelsene om forsvarlighet skal:

  • Sikre at befolkningen har lik tilgang på tjenester av god faglig kvalitet
  • Styrke tillitsforholdet mellom pasient, pårørende og helse- og omsorgstjenesten
  • Ivareta respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd

Kravet om faglig forsvarlighet setter standard for all yrkesutøvelse i helsetjenesten. Helsetilsynet understreker at «det må foreligge et kvalifisert avvik fra det som er god praksis før det karakteriseres som uforsvarlig».

Arbeidsgiver/leder har et overordnet ansvar for at tjenestene og organiseringen av helsetjenestene er forsvarlig. Lederes systemansvar gjelder for alle ledere i helsetjenesten. Dette betyr at sykepleieledere på alle nivå, fra pasientnære lederstillinger til topplederstillinger har systemansvar for at tjenesten de leder er faglig forsvarlig.

Dette innebærer at du som leder har en plikt til å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Sykepleieledere omfattes av både § 4 (forsvarlig yrkesutøvelse) og § 16 (forsvarlig tjenestetilbud) i Lov om helsepersonell.

For å bidra til oppdatert kunnskap og gi et grunnlag for refleksjon og diskusjon, har vi utarbeidet heftet Forsvarlighet om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie (PDF). Heftet gir en god innføring i forsvarlighetsbegrepet, og har et eget kapittel om arbeidsgivers og lederes ansvar.

Vårt politiske arbeid

Vi mener det er faglig uforsvarlig sykepleie når pasienten ikke får dekket sine grunnleggende behov, ikke får nødvendig helsehjelp eller blir utsatt for skader eller unødvendige lidelser.

Utdanningsansvaret

Ledere i helse- og omsorgstjenesten har et særskilt ansvar for å legge til rette for gode praksisstudier i sykepleie, både for bachelorstudenter og studenter i masterutdanning. God praksis er også en investering i fremtidig arbeidskraft.

I forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fremgår det tydelige krav både til praksistilbyder og utdanningsinstitusjonene som er viktig å kjenne til.

Se også forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (bachelor) som praksistilbydere må kjenne til.

Det finnes en rekke videre- og spesialistutdanninger for sykepleiere. Mange av disse er, eller er i ferd med å bli master.

Rammevilkår for å utøve god ledelse

Sykepleier har ulike rammevilkår for å utøve sitt lederskap. Antall ansatte man har ansvar for (kontrollspenn), kompetanse i staben, type drift (døgn/dag) og tilgang til støttepersonell og systemer varierer. Det er også forskjell på å være leder i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Ansvar og myndighet, handlingsrom og rammebetingelser er utfordrende for ledere på alle nivå. I alle deler av helse- og omsorgstjenestene er ledere under et konstant og til dels økende press. Kontinuerlige omstillinger, søkelys på ressursbruk og innsparinger, og økte krav og forventninger fra både eier og befolkningen kan gjøre hverdagen som leder krevende.

Det bør være samsvar mellom ressursene og de oppgavene en leder er satt til å løse. Dette er ikke virkeligheten for mange sykepleierledere. Utfordringene er størst innenfor døgnbaserte tjenester.


På samme måte bør det være samsvar mellom det ansvaret du har, og den myndigheten du har til å løse oppgavene. Dette er heller ikke virkeligheten for alle sykepleierledere – særlig for ledere på pasientnært nivå. Rapporten Vilkår for ledelse fra Nordlandsforskning (PDF) viser at svært få sykepleierledere har myndighet til å bestemme lønn ved tilsetting. NSF arbeider for å bedre sykepleieres rammevilkår for å utøve god ledelse.

Vårt politiske arbeid

Sykepleierne mistet den direkte styringslinjen til sykehusledelsen som en konsekvens av ny organisering. En ny undersøkelse viser hva dette har betydd for sykepleietjenesten.

Arbeidsmiljø og HMS

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvalitet, pasientsikkerhet, helse og trivsel for de ansatte. Det er viktig å være bevisst på faktorer som fremmer eller hemmer et godt arbeidsmiljø.


Alle arbeidsmiljøundersøkelser viser at sykepleiere skårer høyt på opplevelse av meningsfullt arbeid. Opplevelse av mening og sammenheng er svært viktige faktorer som bidrar til trivsel og motivasjon, og er viktig for ledere å ta vare på og dyrke frem.

Som leder kan du ved å jobbe godt med arbeidsmiljøet, bidra til helse og gode arbeidsforhold for dine ansatte, og bedre lønnsomhet. Det motsatte kan koste både virksomheter og samfunnet dyrt. En undersøkelse fra Oslo Economics viser eksempelvis at riktig innsats for arbeidsmiljøet kan bidra til å spare det norske samfunnet for hele 75 milliarder kroner. Det er ikke tvil om at det er et urealisert potensial ved å jobbe riktig med arbeidsmiljøet.

Det svenske Arbeidstilsynet, Arbetsmiljöverket, gjennomførte inspeksjoner i 59 kommuner (rapport i PDF) De sammenliknet arbeidsmiljøet i den kvinnedominerte hjemmetjenesten med den mannsdominerte tekniske forvaltningen. Oppsummert fant de at i så godt som alle kommunene, uansett størrelse, er mønsteret det samme: Arbeidsmiljøet og forutsetningene for dette, er dårligere i den kvinnedominerte virksomheten.

I tillegg viser Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018 - STAMI at sykepleiere er en belastet yrkesgruppe, som skårer høyt på både fysiske, psykososiale og organisatoriske faktorer. Sykepleiere er den yrkesgruppa som skårer høyest på kombinasjonen høye jobbkrav og lav jobbkontroll. I tillegg skårer sykepleierne lavt på sosial støtte (lederstøtte), samt på kombinasjonen av opplevd ubalanse mellom innsats og belønning.

STAMI har utviklet fem gode råd for et godt arbeidsmiljø, for å forebygge uhelse, utvikle et godt arbeidsklima og stimulere til effektiv produksjon.

HMS-arbeid

Helsesektoren er en kvinnedominert sektor. Tradisjonelt har HMS-arbeidet hatt sitt fundament i mannsdominert industri, og ingen har til nå tatt oppgaven med å definere hva HMS er i kvinnedominert sektor. Norsk Sykepleierforbund er opptatt av at et godt HMS-arbeid må ta tak i de reelle risikofaktorene i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i helsesektoren.

Disse risikofaktorene er blant annet

  • Underbemanning
  • Brudd på arbeidstidsbestemmelsene
  • Mangel på tid til spisepauser
  • Dårlig organisering eller planlegging av arbeidsoppgaver
  • For kort hviletid mellom vakter
  • Søvnproblemer
  • Emosjonelle krav
  • Rollekonflikter med betydning for faglig integritet
  • Ledelsesspørsmål
  • Ekstremt arbeidspress
  • Kommunikasjonsproblemer

Helsefremmende turnuser

Turnus og nattarbeid er helsebelastende. Dette handler i stor grad om søvnforstyrrelser, som har konsekvenser for både ansattes helse på kort og lang sikt, for pasientsikkerhet og for kvalitet. Arbeidsmiljøloven krever at det skal gjennomføres forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger, og Arbeidstilsynet har laget en nyttig veileder om dette.

Heltidskultur

Ledere på alle nivå har en sentral rolle og et stort ansvar for å sikre størst mulig grad av heltidsarbeid blant sine ansatte. Heltid gir bedre forutsigbarhet for driften og for de ansatte, og øker tilgangen til sykepleierkompetanse for pasientene. Med flere heltidsansatte vil også ledere på pasientnært nivå få færre ansatte å følge opp.

Arbeidskraftbehovene i helsesektoren i årene fremover tilsier at arbeidsgivere må arbeide aktivt for at flere sykepleiere jobber heltid. Norsk Sykepleierforbund mener at heltidsarbeid skal være en rettighet og må oppnås uten økt helgebelastning.