KS på ville veier om arbeidstid

Av ELI GUNHILD BY, SYKEPLEIERFORBUNDET, JAN DAVIDSEN, FAGFORBUNDET, ERIK KOLLERUD, DELTA, MIMMI KVISVIK, 06.12.2013

KS vil etablere mer ekstreme arbeidstidsordninger i pleie- og omsorgssektoren og vil ha en maktforflytning fra avtale med tillitsvalgte til avtale med den enkelte ansatte.  De vil holde hele pleie- og omsorgssektoren utenfor bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

Partssamarbeid forutsetter likeverdighet, god dialog, balanse og gjensidighet. I Norge er dette utviklet og foredlet over tid, basert på at partene sammen finner løsninger. Hovedstyret i KS ønsker å fjerne ordningen som har tjent norske arbeidstakere og arbeidsgivere i generasjoner.

KS foreslår at det skal kunne fastsettes turnuser hvor vaktene er inntil 10 timer per dag og inntil 50 timer per uke, i tillegg til kortere daglig hviletid (under 11 timer). KS vil gi mer makt til arbeidsgiver til å bestemme over arbeidstiden til de ansatte. Det får uheldige konsekvenser for alle parter.

Vedtaket:

  • Åpner for mer arbeidsgiverstyring og mindre samarbeid.
  • Åpner for at arbeidsgiver ensidig skal kunne bestemme turnus etter drøftinger med tillitsvalgte.
  • Innebærer forflytning av makt og forrykker balansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
  • Er unødvendig og uheldig. Det svekker samarbeid og dialog og gjør det vanskeligere, ikke lettere, å få fram gode løsninger.

Det er kort tid siden partene undertegnet en felles heltidserklæring. Erklæringen sier at kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver, og at de gode løsningene må finnes lokalt. Heltidskulturen skal bygges på arbeidstidsordninger som ivaretar de ansattes helse-, verne- og velferdsmessige behov.

Derfor er det grunn til å spørre KS:

  • Hvilken status har heltidserklæringen nå?
  • Har erklæringen gyldighet eller er den glemt?

Vi reagerer spesielt på at KS-vedtaket innebærer at hele pleie- og omsorgssektoren tas ut og holdes utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Særlig bekymringsfullt er det fordi det dreier seg om en sektor som har et stort behov for å rekruttere arbeidskraft. Vedtaket svekker mulighetene for å rekruttere kompetente medarbeidere, noe som kan gå ut over pasientsikkerheten. Det taper alle parter på.

Å innføre regler som innebærer at de ordningene som i dag inngås av tillitsvalgte i stedet skal inngås med den enkelte arbeidstaker, er en risikosport. Resultatet kan bli økt sykefravær, i verste fall uførhet og utstøting av arbeidslivet. Med tanke på det allerede høye sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren, er dette svært bekymringsfullt.

Avhengig av gode relasjoner
Alternativet er fortsatt satsing på et fungerende partssamarbeid. Det er gjennom samarbeid at man finner løsninger. Kvalitetskommuneprosjektet og programmet ”Saman om ein betre kommune” er gode eksempler på et trepartssamarbeid der vi har fått gode resultater. Samhandlingsreformen er også et eksempel på områder der vi er avhengig av gode samarbeidsrelasjoner. KS peker selv på at «mange kommuner finner fram til arbeidstidsordninger som både bruker, arbeidsgiver og arbeidstaker er fornøyd med.»

I Bergen har man lykkes med å bli enige om gode og praktiske arbeidstidsløsninger. I Finnmark har man lykkes med heltidssatsing. En nylig offentliggjort Fafo-rapport viser at partene strekker seg langt for å finne nye måter å organisere arbeidet og arbeidstiden på. Slik følges heltidserklæringen opp i praksis.

Det er veien å gå. KS-vedtaket peker bakover, ikke framover. Men KS kan fortsatt velge å lytte til de gode erfaringene og de gode eksemplene. Slik kan vi fortsette i riktig retning sammen.

Les denne og de andre sakene i: NSF Politikk nr. 07/2013