Dårlige betingelser for arbeidstakerne

Av NSF, 14.10.2014

Norsk Sykepleierforbund mener regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil innebære svakere vern og forverrede betingelser for arbeidstakerne, svekke arbeidet med kjønnslikestilling og undergrave det etablerte trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv.

Departementet viser til at det er behov for endring av arbeidsmiljøloven fordi dagens lov ikke ivaretar de behov som dagens arbeidsliv har. Det anføres at virksomhetene ønsker større fleksibilitet og enklere måter å gjøre tilpasninger i arbeidstiden på.

NSF er sterkt uenig i departementets virkelighetsbeskrivelse. Dagens lov åpner for å gjøre vidtrekkende unntak fra lovens hovedregler og dermed etablere ordninger tilpasset ulike virksomheter og behov. Unntak etableres i dag i stort monn, i form av lokale og sentrale avtaler om lengre timetall pr. dag og pr. uke og kortere hviletid.

Leder av NSF Oslo, Silje Naustvik, holder en appell på Youngstorget i Oslo mot endringer i arbeidsmiljøloven.
 
 

Regjeringens forslag til nye arbeidstidsregler vil etter NSFs syn:

  • Medføre mer bruk av lengre vakter, mer overtid, mer arbeid på søn- og helgedager.
  • Gi svakere vern og forverrede betingelser for arbeidstakerne. Økt styringsrett for arbeidsgiver. Redusert innflytelse for tillitsvalgte og sentrale fagorganisasjoner og derigjennom en undergraving av det etablerte trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv.
  • Særlig ramme arbeidstakere innenfor helse- og omsorg. Dette er en gruppe arbeidstakere som fra før har belastende arbeidstidsordninger (turnusarbeid) og høyt sykefravær. Sektoren er preget av mye deltidsarbeid, turnover og utstøting også blant sykepleierne. Helse- og omsorgssektoren er kvinnedominert, og endringene er derfor også svært betenkelig i et likestillingsperspektiv.
  • For å verne arbeidstaker mot uheldige belastninger og for å ivareta sikkerhetshensyn, stiller dagens lov krav om en fremgangsmåte som skal sikre at alternative arbeidstidsordninger etableres etter grundige vurderinger og innenfor trygge rammer. Forslagene som nå er fremmet bygger ned dette vernet.
  • Forslagene vil jevnt over ikke føre til forenklinger, snarere det motsatte og de vil dessuten bidra til økt byråkratisering, idet Arbeidstilsynet gis utvidet myndighet.

Kjønnsdelt arbeidsmarked
Regjeringen har som mål å endre det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og utvikle heltidskulturer i de kvinnedominerte delene av arbeidsmarkedet. 

– Vi kan ikke se at foreliggende høringsforslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil bidra til økt kjønnslikestilling. Heller ikke vil det bidra til å løse de store arbeidskraftutfordringene samfunnet, og ikke minst helsesektoren står overfor, sier forbundsleder Eli Gunhild By til regjeringens forslag.

– Forslagene til endringer i arbeidstidsbestemmelsene – med lengre vakter og mer overtid – vil bidra til å sementere den kjønnstradisjonelle arbeidsdelingen i familiene, ikke til økt likestilling, mener NSF-lederen.

Vellykket modell
Høringsforslaget er et angrep på trepartssamarbeidet og «den norske modellen», en modell OECD i kjølvannet av finanskrisen har hyllet som særlig bærekraftig. Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19) slo fast at norsk arbeidsliv i internasjonal sammenligning framstår som svært demokratisk, med høy grad av organisering av partene, utstrakt konsensus mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse og sterke individuelle rettigheter for arbeidstakere. Arbeidslivsforskning støtter denne forståelsen, og forklarer det norske arbeidslivet med at ansatte har medvirkning på utviklingsprosesser, og at dette fører til at bedriftene får styrket sin evne til utvikling, omstilling, innovasjon og vekst.

Den vellykkede norske modellen for organisering av arbeidslivet, og praktiseringen av både representativ og individuell medbestemmelse, er utviklet over lang tid og har preget arbeidslivspolitikken. Tillitsvalgte har en definert rolle og et bedre utgangspunkt enn den enkelte ansatte for å foreta avveininger og bidra til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte. Dette er viktig også i et lA-perspektiv. Arbeidstidsordninger med lange vakter, kort hviletid og press på overtidsarbeid vil begrensemulighetene for tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne og få som konsekvens at nye grupper skyves ut av arbeidslivet.

Endringsforslagene:

  • Grensen for daglig arbeidstid ved gjennomsnittsberegning etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker utvides fra ni til ti timer.
  • Grensen for daglig arbeidstid ved gjennomsnittsberegning etter avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt utvides fra ti til tolv timer.
  • Arbeidstilsynets adgang til å godkjenne arbeidstidsordninger – vaktlengde og hviletid – utvides. Grensene for overtid per sju dager og fire sammenhengende uker utvides. (grensene for overtid per år opprettholdes)
    - Pålegg fra arbeidsgiver: 15/30 (nå: 10/25)
    - Avtale med tillitsvalgt: 20/50 (nå 15/40)
    - Tillatelse fra Arbeidstilsynet: 25 (nå 20)
  • Endring i reglene om beredskapsvakt/hjemmevakt. Omregningsfaktor endres fra 1/5 til 1/8.
  • Endringer i reglene om arbeid på søn- og helgedager.
    - Lovens hovedregel endres fra forbud til betinget adgang. Adgang på søn- eller helgedag er tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvending.
    - Utvidet adgang til å pålegge søndagsarbeid når det foreligger særlig og tidsavgrenset behov. Tillitsvalgte avtalehjemmel fjernes.
    - Grensen for antall søn- og helgedager som kan arbeides etter hverandre ved avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedager fjernes.