Høring i Helse- og omsorgskomiteen

Av NSF, 17.11.2014

Norsk Sykepleierforbund frykter kutt i omsorgssektoren, forebyggende tjenester til barn og unge, samt lenger køer knyttet til sykehusbehandling. Dette var noen av bekymringene fra forbundet knyttet til statsbudsjettet for 2015 under høringen i Helse- og omsorgskomiteen nylig.

NSF mener det er positivt og riktig av regjeringen å vri de statlige tilskuddsmidlene til kommunene inn mot kompetanse og tjenesteutvikling der veksten av syke og døende skjer og behovet for rehabiliterings og frisklivstenkning er stort. Vi er derimot bekymret for om satsningen på sykehusene og veksten i de frie inntektene til kommunene er stor nok til å realisere regjeringens politiske målsettinger. Vi frykter kutt i omsorgssektoren, forebyggende tjenester til barn og unge, samt lenger køer knyttet til sykehusbehandling.


Behov for forpliktende opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Norsk Sykepleierforbund (NSF)er positive til at regjeringen følger opp signalene fra 2014 om at kommunene bør bruke på 180 millioner kroner mer av de frie inntektene til å styrke tjenesten. I forslag til budsjett for 2015 gir regjeringen signaler om at ytterligere 200 millioner kroner bør brukes til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen legger til grunn at dette vil kunne innebære 300-350 nye årsverk i disse tjenestene. Midlene er ikke øremerket, men legges inn i kommunenes frie inntekter. Dette gir ikke nødvendig sikkerhet for at midlene når frem til formålet. En undersøkelse utført av Tidsskriftet Sykepleien (4/2014) viser at bare halvparten av kommunene har benyttet bevilgningen for 2014 på 180 millioner kroner, slik de var tenkt. NSF krever derfor øremerking av midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en forpliktende opptrappingsplan.

Satsing på spesialisert sykepleierkompetanse i kommunene gjennom et eget kompetanseløft
Stadig mer kompleks medisinsk behandling utføres i de kommunale tjenestene. Den generelle utviklingen i spesialisthelsetjenesten med  økt aktivitet, kortere liggetid og en dreining i retning av dag- og poliklinisk behandling er viktige drivere bak denne utviklingen, som har blitt betydelig forsterket med samhandlingsreformen. Tall fra Helsedirektoratets nøkkeltallsrapport (2014) viser at det har vært en sterkere prosentvis vekst i mottakere av helse- og omsorgstjenester i kommunene, enn i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en særlig sterk vekst i antall tidsbegrensede opphold i institusjon (utredning/behandling) (+22,5 prosent). Hjemmesykepleien har også hatt en betydelig vekst i antall mottakere.

Eksempler på oppgaver som i dag utføres i kommunene og som krever sykepleiere og  spesialsykepleiere er respirator behandling, hjemmedialyse, blodprøvetaking, intravenøs antibiotikabehandling, og oppfølging av  kreftpasienter som ønsker å bo og dø hjemme. Dette krever kompetanse innenfor palliativ behandling, herunder smertelindring, sårbehandling og ernæring mv. Det er i tillegg et betydelig potensiale for å benytte spesialsykepleiere mer knyttet til eldre, som ikke er pleietrengende, samt til oppfølging av store kronikergrupper innenfor diabetes, KOLS, psykisk helse med videre. KS arbeidsgivermonitor for 2014 viser imidlertid at sykepleiere og spesialsykepleiere er blant de yrkesgruppene som kommunene har størst utfordringer med å rekruttere.

NSF mener at mangelen på spesialutdannet personell er en av de største kvalitetsutfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i dag. Dette pekes det også på i OECDs rapport om den norske helsetjenesten (2014). NSF mener regjeringen gjennom sitt budsjettforslag har gjort viktige grep for å legge til rette for at sykepleiere kan spesialisere seg for å ivareta nye oppgaver, samt for å sikre at tjenestene og kompetansen kan utvikles der oppgavene kommer i fremtiden.  En rekke ulike tilskudd er samlet i en ny tilskuddspost for kompetanse og innovasjon, jf. kap. 761 post 68. I tillegg er det opprettet et nytt lønnstilskudd på 12,5 millioner kroner til videreutdanning av sykepleiere i avansert klinisk sykepleie rettet mot behovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. kap. 762 post post 63.

NSF mener det nå haster med å løfte kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og at den økonomiske satsingen bør økes videre. NSF mener regjeringen har gitt viktige signaler om et ønske om å utvikle kvaliteten og kompetansen på de tjenestene der veksten av syke og døende vil være stor om bare få år. Det lover godt, men det er helt nødvendig at dette følges opp videre. Handlingsplanen regjeringen lanserer knyttet til kompetanse og tjenesteutvikling blir viktig i denne sammenhengen, samt de varslede opptrappingsplanene for rehabilitering og rus og melding til stortinget om fremtidens primærhelsetjeneste.

Bedre økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten
Regjeringen legger opp til en beskjeden vekst i de økonomiske rammene til spesialisthelsetjenestene for 2015. Sykehusenes økonomi foreslås styrket med 2 022 millioner kroner og det legges til grunn at dette vil gi en aktivitetsvekst på 2,15 prosent.

Den demografiske utviklingen alene tilsier imidlertid merutgifter for sykehusene i 2015 på 1,5 prosent. I tillegg er en betydelig del av økningen allerede bundet opp til å realisere bestemte tiltak, herunder fritt behandlingsvalg, kjøp av behandlingskapasitet innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, kostnader forbundet med rituell omskjæring av gutter og kostnader knyttet til legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning.

NSF mener at forslaget til økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten i 2015, ikke legger til rette for investeringer i kompetanse, utstyr og bygg i en utstrekning som er nødvendig for å oppnå en effektiv og forsvarlig drift, reduserte ventetider og økt kvalitet i pasientbehandlingen. Det er blant annet et betydelig behov for å utdanne flere spesialsykepleiere innenfor operasjon, anestesi, intensiv og barnesykepleie. NSF krever derfor at de økonomiske rammene for spesialisthelsetjenesten økes i tråd med regjeringens løfte om en styrking på 12 milliard kroner over fire år, og at midlene kanaliseres til de offentlige tilbudene.

Kommunalt rus og psykisk helsearbeid
Utviklingen i antall årsverk innenfor kommunalt psykisk helsearbeid og kommunalt rusarbeid viser en nedgang fra 2012 til 2013. Denne utviklingen er bekymringsfull med tanke på at behovene er økende både generelt og som følge av kortere liggetid i psykisk helsevern og overføring av oppgaver til kommunene. NSF er glad for at komiteen har satt fokus på dette og bedt regjeringen om å utrede en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

NSF har merket seg at regjeringen vil ivareta dette som en del av arbeidet med stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, mens opptrappingen av tjenestene vil imidlertid bli håndtert i de enkelte års statsbudsjett.  For 2015 er det foreslått å bevilge 200 millioner kroner av økningen i kommunenes frie inntekter, til å styrke psykisk helse og rusarbeid. Dette er positivt og nødvendig. Midlene er imidlertid ikke øremerket, og erfaringene fra tilsvarende bevilgninger til helsestasjon og skolehelsetjenesten tilsier at bevilgningen ikke uten videre vil gå til formålet. NSF mener derfor at midlene må øremerkes og inngå i enn mer planmessig utbygging av det kommunale rus og psykisk helsetilbudet.