Høring om statsbudsjettet: Arbeids- og sosialkomiteen

Av NSF, 19.11.2014

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er bekymret over de virkninger forslaget til statsbudsjett for 2015 vil få for arbeidskraftutfordringene i den kvinnedominerte helsesektoren.

Bekymringen gjelder de foreslåtte tiltakene, men like mye de tiltak som etter NSFs syn mangler.

Her er innlegget som ble holdt.

Her er NSFs innspill i sin helhet:

Arbeidskraftbehovet

I en fersk rapport om framskriving av befolkning og arbeidsstyrke, har SSB nedjustert tilbøyeligheten til å utdanne seg innen pleie- og omsorgsfag. Med utgangspunkt i dagens tilbud og behov, framskrives et underskudd på pleie- og omsorgsfag med kort høyere utdanning på rundt 35 000 i 2025.

KS' Arbeidsgivermonitor 2014 peker på at endringer i befolkningens aldersstruktur kombinert med økende krav og forventninger fra brukerne, vil gi kommunesektoren store arbeidskraftutfordringer framover. 77 prosent av ansatte i kommuner og fylkeskommuner er kvinner, og tiltak for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte sektorer (oppvekst og utdanning, og helse-, pleie- og omsorg) har i liten grad ført til de ønskede resultater. Sysselsettingen i helse-, sosial- og omsorgssektoren er forventet å måtte øke med i overkant av 21 prosent fram mot 2022. Imidlertid kan større stillinger og mer heltid i kommunesektoren føre til et vesentlig redusert rekrutteringsbehov i årene framover. Høy andel deltidsansatte og høyt sykefravær oppgis å være blant de største arbeidsgiverutfordringene.

Helsesektoren er preget av høyt sykefravær og tidlig pensjonering. Sykepleieres forventede pensjoneringsalder i kommunesektoren har fra 2002 til 2009 falt fra 60,8 år til 59,8 år. I samme periode har forventet pensjonsalder for de fleste andre yrkesgrupper i kommune sektoren gått opp. JF. Fafo- rapport 2011:23.

Nattarbeidere må omfattes av arbeidstidsforkortelsen

Arbeidsdepartementet foreslo i Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) at de ville se nærmere på problemstillinger knyttet til utelukkende nattarbeid. Men da de nye reglene om redusert ukentlig arbeidstid ble innført 01.01.10 gjaldt disse bare for arbeidstakere i tredelt skift/turnus. Arbeidstakere i nattstillinger i helsesektoren har i sin turnus både nattevakter og regelmessig søndagsarbeid. Nattarbeid er svært belastende, og forskning viser at det innebærer en særskilt helserisiko, bl.a. økt risiko for å utvikle brystkreft. Det er da etter NSFs mening svært urimelig at denne gruppen arbeidstakere ikke er omfattet av reglene som gir rett til arbeidstidsforkortelse. 

Kjønnsforskjeller i sykefravær

NSF er bekymret over det høye sykefraværet i helsesektoren, og vi er særlig bekymret over at kvinner har langt høyere sykefravær enn menn. Forskerne viser til at vi ikke vet nok og antakelig heller ikke har hatt de rette metodene for å studere de komplekse sammenhengene bak sykefravær. Fortsatt ser vi at kunnskapsgrunnlag, regelverk og praksis i samfunnet bygger på en uuttalt mannlig norm. Historisk er den arbeidsmedisinske forskningen i all hovedsak gjort på menn i mannsdominerte yrker. Tar vi ikke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på alvor, bidrar vi til privatisering av kvinners arbeidshelse. I forskriftsreguleringen av ulike arbeidsmiljøfaktorer er det påfallende mye regulering knyttet til fysiske faktorer – og tilsvarende lite på psykososiale og organisatoriske faktorer.

SINTEF har på oppdrag fra Unio utarbeidet en kunnskapsstatus som bekrefter at det er behov for en satsing som tar i betraktning det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, kjønnsrollemønsteret, biologiske kjønnsforskjeller og samfunnsstrukturer. STAMI har nylig publisert en undersøkelse som viser en klar sammenheng mellom arbeidsrelaterte psykososiale faktorer og forhøyet risiko for sykefravær blant kvinner. De faktorene som forklarte forskjeller i sykefravær, var knyttet til krav om å skjule følelser, emosjonelle krav, og opplevd ubalanse mellom innsats og belønning. Undersøkelsen viser også en sterk sammenheng mellom (selvrapportert) vold og trusler om vold og påfølgende langtidssykefravær. Langtidssykefravær gir økt risiko for ikke å vende tilbake til arbeidet. Dette er alvorlig for både den sykmeldte arbeidstakers livskvalitet og økonomi - og for samfunnets behov for arbeidskraft. Derfor er det viktig å identifisere arbeidsmiljøfaktorer som øker risikoen for langtidsfravær for å forebygge.

Det bør derfor iverksettes et bredt anlagt forskningsprogram om kvinners arbeidshelse og sykefravær. En av målsettingene må være å utvikle bedre metoder for å fange opp de antatt akkumulerte virkningene av manglende likestilling i samfunn, arbeidsliv og familie på kvinners sykefravær. Bare gjennom bedre kunnskap om sammenhengene mellom disse områdene vil vi kunne finne fram til effektive tiltak for å redusere sykefraværet blant kvinner.

Likestilling på retur

Fafo-rapporten Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark? viser at Finnmark-kommuner har langt høyere heltidsandel enn kommuner i andre deler av Norge. Dette forklares dels med at arbeidsgiver må tilby hele stillinger for å trekke til seg nødvendig og kompetent arbeidskraft, og dels med at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Finnmark er mindre enn ellers i landet, slik at kvinners bidrag til familieøkonomien blir relativt viktigere. Dette skaper et felles ønske og behov for å prøve ut måter å organisere arbeidet på som sikrer heltid. Og dette har man oppnådd innenfor dagens arbeidstidsreguleringer. Slik skapes heltidskultur – heltid avler heltid. Eksempelet Finnmark illustrerer også hvorfor heltid/deltid-temaet henger sammen med likestilte kvinner og menn – både i arbeidslivet og i familien.

Vi vet at når kvinner velger deltid for å mestre familielogistikken, så jobber mennene deres overtid for å kompensere for bortfallet av hennes inntekt. Ingen jobber så mye overtid som småbarnsfedre! Det er en stor utfordring å styrke menns rettigheter i forhold til familie og omsorg, og vi må få et større fokus på menns arbeidsplasser.

Deltidsarbeid er utbredt i kvinnedominerte sektorer hovedsakelig av tre årsaker: arbeidsgiver tilbyr bare deltidsstillinger, ansatte har omsorgsansvar og ansatte har helseproblemer. Likelønnsgapet mellom kvinner og menn medfører at det er økonomisk rasjonelt i de fleste familier at mor reduserer sin innsats i lønnet arbeid, mens far reduserer sin innsats i ulønnet omsorgsarbeid. Likelønnskommisjonen har da også pekt på at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og arbeidsdelingen i familien er den viktigste forklaringen på lønnsgapet mellom kvinner og menn. Regjeringens forslag til endringer i arbeidstidsbestemmelsene – med lengre vakter og mer overtid – vil ytterligere bidra til å sementere den kjønnstradisjonelle arbeidsdelingen i familiene, ikke til økt likestilling.

Skal vi lykkes med arbeidskraftutfordringene i en svært kvinnedominert sektor, handler det om å etablere en likestillings- og familiepolitikk som styrker kvinners tilknytning til arbeidslivet og menns tilknytning til familie og omsorg. Her svikter regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2015.