Spørsmål og svar om arbeidsmiljøloven

Av NSF, 13.02.2015

En samlet fagbevegelse streiket mot endringsforslagene i arbeidsmiljøloven. Her kan du lese om hvorfor NSF er mot de enkelte forslagene.

Hva går endringen når det gjelder midlertidige ansettelser ut på?

I dag kan en arbeidsgiver bare ansette en person midlertidig dersom det gjelder sesongarbeid eller et prosjekt med spesielle tidsavgrensete arbeidsoppgaver. Man kan også ansette vikar så lenge personen faktisk vikarierer for noen som er syke eller i permisjon. Regjeringens forslag er at alle type stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil ett år. Opptil 15 prosent av de ansatte i en virksomhet skal kunne være midlertidig ansatt på generelle vilkår.

Dette kommer på toppen av dem som er midlertidige under dagens unntaksvilkår, som foreslås videreført. I helsesektoren er dette tallet i dag 12 prosent midlertidige. Med de nye reglene frykter en derfor at mer enn hver fjerde arbeidstaker i helsesektoren kan bli midlertidig ansatt.

Hvorfor er NSF imot at det skal bli enklere å ansette folk midlertidig?

Dersom hovedregelen om arbeidstakere skal tilsettes fast, undergraves, vil det føre til færre faste stillinger. Det vil være et klart tilbakeslag for en stor gruppe arbeidstakere, som blant annet kan få problemer med å etablere seg med bolig og lån. Også for pasienten og virksomheten mener NSF at faste ansatte i de fleste tilfeller er en bedre løsning.

Arbeidsminister Robert Eriksson argumenterer med at flere midlertidige ansettelser vil hjelpe dem som i dag står utenfor arbeidslivet med å komme seg innenfor. Hvorfor er NSF imot det?

Forskning oppsummert av OECD fra andre land viser at økt mulighet for midlertidige ansettelser ikke gir flere jobber, men tvert imot færre ansatte. Ved siden av de negative sidene for hver enkelt, er det altså heller ingen samfunnsmessige argumenter for å øke andelen midlertidige stillinger.

Hva er hovedårsakene til at NSF er kritisk til de foreslåtte endringene i arbeidstidsreglene?

Norsk Sykepleierforbund er bekymret over de konsekvensene forslagene til endringer i arbeidstidsbestemmelsene vil kunne få, både for pasienter og ansatte i helsesektoren. NSF mener at endringene som foreslås vil gi mer makt til arbeidsgiver, svekke fagorganisasjonenes innflytelse og gi mer risikofylte arbeidsforhold.

Betyr regjeringens forslag at jeg kan bli pålagt mer overtid?

Regjeringen har foreslått at grensene for pålagt overtid skal øke fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned. Totalrammen for overtid per år endres ikke. Det betyr at du kan pålegges mer overtid i én periode, men mindre i en annen. Du kan ikke selv bestemme når du skal jobbe mye overtid og når du skal jobbe lite. Dette gir mindre frihet og fleksibilitet for deg som arbeidstaker.

Kan jeg som sykepleier bli nødt til å jobbe flere søndager på rad dersom endringene går gjennom?

Ja, i yrker der man allerede jobber søndager, kan de ansatte oppleve et press om å jobbe flere søn- og helgedager på rad. Det regjeringen omtaler som en fleksibel mulighet for å avtale arbeid alle søn- og helgedager i inntil fem uker på rad, vil i praksis lett kunne utgjøre press på den enkelte om å inngå avtale om dette.

Frivillighet er et relativt begrep. Hvis du for eksempel ved tilbud om ansettelse blir forelagt et forslag om å arbeide flere søndager etter hverandre, kan styrkeforholdet i arbeidsgivers favør gjøre at du føler deg presset til å si ja. Heller det enn å stå uten jobbtilbud. Endringsforslaget fører derfor til en klar forskyving av makt i favør av arbeidsgiver.

Hvorfor er NSF imot at det innføres mer fleksible arbeidstidsordninger?

Dagens arbeidsmiljølov er allerede svært fleksibel. Det er mulig å avtale unntak fra de fleste av lovens hovedregler. Dette ser man blant annet ved at det er inngått en rekke avtaler om bruk av lengre vakter i turnuser. Arbeidsministeren viser til flere vellykkede ordninger. Felles for disse er at alle er etablert innenfor dagens regelverk. Det er derfor ikke behov for de foreslåtte endringene.

Endringene innebærer at avtaler om bruk av vakter på inntil 12,5 timer kan avtales mellom arbeidsgiver og lokal tillitsvalgt, og ikke slik som i dag mellom arbeidsgiver og NSF sentralt. Lange vakter er forbundet med økt helserisiko for den ansatte og fare for å gjøre feil. For helsepersonell som har ansvar for syke pasienter og skal gjøre livsviktige vurderinger, er en slik økning av risiko svært bekymringsfullt. Dagens lov sikrer at slike ordninger skal undergis en grundig og kompetent vurdering i forkant. Systemet med sentral avtaleinngåelse fungerer også godt.

Les saken og de andre sakene i NSF Politikk nr. 01_2015