Omsorgsnivå, faglig forsvarlighet og bemanning.

Av Guro Strugstad Jenssen, 11.02.2016

Fylkesleder Sølvi Sæther har i dagens kronikk i Trønder-Avisa satt fokus på omsorgsnivå, faglig forsvarlighet og bemanning. Les hele kronikken her.

Omsorgsnivå, faglig forsvarlighet og bemanning

Norsk Sykepleierforbund Nord Trøndelag ønsker å komme med noen betraktninger i anledning omlegging av eldreomsorgen i Verdal, basert på ordfører Bjørn Iversens uttalelser i avisa Innherred lørdag 2. januar 2016. Fra 113 sykehjemsplasser skal kommunen i første omgang ned på 89 plasser, og det kan se ut som om målet er at kommunen skal ha minimalt med sykehjemsplasser, og erstatte disse med omsorgsboliger med og uten heldøgn bemanning. «Vi har folk som har bodd på sykehjem i mange år, det er ikke hensikten. Dessuten mangler vi heldøgns omsorgsboliger i Verdal. Gjennom å foreta disse grepene er vi i stand til å gi hvert enkelt bruker et individuelt tilbud, tilpasset den enkeltes behov, understreker Iversen». Jeg ønsker ikke å gå inn på Verdal kommunes fremtidsplaner spesielt, men komme med noen betraktninger om sykehjem og omsorgsboliger generelt.

Folkehelsen blir bedre, og den medisinske utviklingen medfører at flere blir eldre. Dette vil føre til en økning i antall eldre med kroniske og sammensatte sykdommer. «Sykdomsforløpene for eldre blir ofte mer komplekse og sammensatte… For mange vil derfor de siste årene være preget av behov for omfattende helse- og omsorgstjenester» - sitat fra Jostein Holmen s kronikk «Dristig eldrepolitikk» i T-A 19. januar i år. Er det da en riktig vei å gå og legge ned sykehjemsplassene når en vet at det i fremtiden vil blir flere eldre med store sammensatte behov for helsetjenester?

I tillegg til forventet eldrebølge, har vi en samhandlingsreform som har ført til vekst av avansert behandling i kommunehelsetjenesten. Dette som følge av kommunens ansvar og betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter i spesialisthelsetjenesten. På grunn av disse endringene foregår det nå en stadig større del av pasientforløpene i kommunene med de kostnadene dette medfører. Sykehusene har store krav om aktivitetsøkning, og skriver ut pasientene stadig raskere. Kommunene må ta ansvar for flere alvorlig syke pasienter. Antall mottakere av korttidsopphold har økt kraftig, mer avansert behandling skjer i kommunen og flere mottar sykepleie i hjemmet.

Sykehjem eller omsorgsboliger? Etter hvert er det blitt vanskelig å se forskjell på nye sykehjem med små avdelinger, og tun med omsorgsboliger og lokaler for hjemmetjenestene. Ofte er skillet mellom boformene finansierings- og brukerbetalingsordningene, som er ulik alt ettersom brukeren (pasienten) får tjenester i eget hjem (herunder tjenester i omsorgsbolig med og uten heldøgns bemanning) eller tjenester i institusjon og kravet til bemanning. I en institusjon betaler du ca 75 % av din pensjon og får den pleien du har krav på. I en omsorgsbolig betaler du husleie og medførende utgifter pluss for de tjenester du trenger som hjemmetjenester, mat trygghetsalarm osv. I mange omsorgsboliger er det relativt høy husleie, og her kan det ved behov søkes om bostøtte – dvs at staten tar en del av boutgiftene.  

I et sykehjem er kravet at det skal være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleietjeneste. Det skal være sykepleier tilgjengelig 24 timer i døgnet. I en omsorgsbolig er det ingen krav til kvalifikasjoner eller hvilken tjeneste som skal være tilgjengelig. Her er all hjelp individuell og basert på vedtak. NSF mener at det må være faglig forsvarlig bemanning på alle nivå i pleie og omsorgstjenesten.

Jostein Holmen skrev videre i sin kronikk «At morgendagens eldreomsorg krever omstilling, er de fleste enig om. Det kan godt tenkes at mange av dagens sykehjem bør saneres. Men å begynne med å legge ned sykehjemmene uten at alternativene er klare, er ikke risikofritt». Holmen avslutter med å hevde at det som trengs er en opprusting av både kompetanse og kapasitet hos dem som arbeider i eldreomsorgen. Holmen fokuserer på flere leger som er godt utdannet innen eldremedisin. Det er i tillegg, mener jeg, nødvendig med langt flere spesialsykepleiere og sykepleiere som jobber innen eldreomsorgen; geriatri-demens-palliativ-rehabilitering for å nevne noen. I en kronikk i T-A i desember 2015 skrev jeg om viktigheten av å ha oppdaterte kompetanseplaner og systematisk kompetanseopplæring. Når pasientene skriver så tidlig ut fra sykehusene som det gjøres i dag, så er det viktig at kommunehelsetjenesten er forberedt på dette. Arbeidsgiver må se viktigheten av kompetanseutvikling for å kunne takle den fremtidige og for så vidt nåværende kompleksiteten i de eldres sykdomspanorama. Derfor trenger vi trenger flere faglærte; helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialsykepleiere i hele stillinger og mindre ufaglærte.

 

Det vi vet, er at de aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. De vil da få hjemmesykepleie, evt annen bistand etter vedtak; en individuell behandling. Denne bistanden kan være omfattende. Derfor er det er det viktig for en kommune å ha en godt utbygd hjemmesykepleietjeneste som har god kvalitet i form av kompetanse og kvantitet. I tillegg er kommunene pålagt KAD senger, institusjonsplasser for langtids- og korttidsopphold. For pårørende er det viktig med godt utbygd avlastningstjenester slik at de kan med jevne mellomrom få hvilt opp seg til å fortsette å ha omsorgen for sine. Det er alle tjent med.

For å sitere Ordføreren i Verdal: «Vil en 40- åring i dag, når han får behov for bistand, akseptere å flytte inn på en korridor i en sykehjem som det er i dag?» Som 40 åring vil du ikke det. Men når man tilhører den gruppen av de sykeste eldre, så kan det hende at behovet er å ha en sykehjemsplass. Dersom det legges til rette slik at man kan være hjemme så lenge det er mulig, så lenge man føler seg trygg, så lenge man har styring på sitt eget liv – så er det det beste for alle. Hjemmet kan godt være i en omsorgsbolig med forskjellig nivå i bemanning. Demens, annen kognitiv svikt eller at den fysiske pleie er så omfattende at man må ha personalet tilgjengelig 24/t i døgnet kan gjøre det uforsvarlig å overlate en pasient til seg selv uten tilsyn. At målet er å fjerne alle sykehjemsplasser – det tror jeg ikke er forsvarlig ut fra min erfaring hverken som sykepleier eller pårørende.

Hvordan en kommune velger å innrette sin eldreomsorg er dels politikk og dels fag. Norsk Sykepleierforbund er opptatt av eldreomsorg, og derfor oppfordres alle til å sette eldreomsorgen på dagsorden når det velges nye politikere. La det gjerne være et gjennomgående tema under enhver valgkamp. Det er dere som innbyggere i en kommune som velger hvilke politikere vi skal ha.

 

Sølvi Sæther

Fylkesleder Norsk Sykepleierforbund

Nord-Trøndelag