Likestilling, verdsetting og arbeidstid.

Av Guro Strugstad Jenssen, 08.03.2016

Fylkesleder Sølvi Sæther mener Arbeidstidsutvalgets forslag om endringer i Arbeidsmiljøloven er en trussel mot sykepleiernes helse og velferd.

Les hele kronikken her.

8. mars 2016: Likestilling – verdsetting – arbeidstid

 

 

Arbeidstidsutvalget ofrer kvinnene.

Etter 30år i turnus har jeg erfart at turnusen ikke bare bestemmer når du skal være tilgjengelig for arbeidsgiver, den bestemmer over hele ditt sosiale liv- og familiens sosiale liv samtidig. Tredje hver helg, jevnlige netter og kvelder, halve jula og påska, 17. mai osv er man på jobb. For meg har det vært greit, fordi jeg gjennom min tillitsvalgt har hatt medbestemmelse over arbeidstiden. Pasienten har bruk for meg som sykepleier 24 timer i døgnet, hele uken gjennom, hele året. I de senere år, er det jeg som har vært en av de tillitsvalgte som, på vegne av min fagforenings medlemmer og mine kolleger, har vært den som gjennom en partsavtale har blitt enig med arbeidsgiver om hvordan arbeidstiden i turnusen skal settes opp. Dette partsammarbeidet, eller medbestemmelsen, kan ta en brå slutt om regjeringen får det som den vil.

Flertallet i det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalget har foreslått at arbeidsgivere i den svært kvinnedominerte helsesektoren ensidig skal kunne fastsette turnuser med lange arbeidsdager/uker, forkortet hviletid og økt helgearbeid. Arbeidstidsutvalgets flertall roser systemet for partssamarbeid, men fratar tillitsvalgte i de kvinnedominerte helse- og omsorgsyrkene medbestemmelsen. I arbeidslivet for øvrig skal tillitsvalgtes avtaleadgang bestå.

SSBs levekårsundersøkelser viser at ansatte i helsesektoren er blant de arbeidstakere i Norge som er mest utsatt for en rekke negative arbeidsmiljøforhold. Høyt sykefravær, helserelatert deltidsarbeid, høy turnover og tidlig pensjonering bekrefter dette.

Utvalget innrømmer at risikoen vil øke: (sitat) «Mens en utvidet adgang til unntak vil kunne øke risikoen for negative helseeffekter av lang og ubekvem arbeidstid noe, kan bidraget til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse føre til en samlet samfunnsmessig gevinst. Ofte vil ulemper og fordeler tilfalle forskjellige grupper.»

Flertallet i arbeidstidsutvalget er m.a.o. villige til å ofre arbeidstakerne i helsesektoren, min helse samt mine kollegers helse, for å dekke opp arbeidskraftbehovet og den konstante mangelen på samsvar mellom oppgaver og ressurser. Som belønning, skal vi kanskje få hel stilling.

Etter flertallets oppfatning vil deres forslag kun føre til at arbeidsgiver ensidig kan fastsette det som er dagens ordinære turnusordninger. Men dette er ikke riktig. I dagens system sikrer de tillitsvalgte ansattes helse og velferd ved at de er med og tar den endelige beslutningen av fordeling og plassering av vaktene i en arbeidsplan. Samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt er i all hovedsak de beste turnuser. Med flertallets forslag kan arbeidsgiver ensidig fastlegge vaktene på en slik måte at turnusen blir mer belastende, uten å ta hensyn til merknader fra de tillitsvalgte. Turnusplanen kan få flere kveldsvakter, flere kortvakter, flere ubekvemme vaktskift, kortere hviletid og flere helgevakter. Arbeidsgiver må gjerne diskutere med de ansattes tillitsvalgte, men har vetorett. Den som ikke vil, den skal…

Arbeidstidsutvalgets mindretall (4 av 11) slår derimot fast at det for arbeidstakere med den type arbeidsmiljøbelastninger som er utbredt i helsesektoren, er av vesentlig betydning at arbeidstidsordningene etableres gjennom avtaler. Medbestemmelse og involvering er nødvendig for å redusere potensialet for uønskede helsekonsekvenser av arbeidstidsordningene. 

Heltidsarbeid er en forutsetning for likestilling og derfor en av de viktigste sakene både for kvinnebevegelsen og fagbevegelsen. Arbeidsgiver vil ha det til at hyppigere helgearbeid er løsningen for å få mer heltid, slik arbeidstidsutvalgets flertall legger til grunn. Erfaringene fra den forrige regjeringens heltidsatsning, viser at det er mange og ulike tiltak som er nødvendig for å oppnå en heltidskultur. Et av mange tiltak for rekruttering og fremming av helstillingskultur i fremtiden vil være å tilby unge, nyutdannede hele stillinger fremfor små brøker.

Arbeidstidsutvalgets flertall synes også å ha kjøpt arbeidsgiversidens virkelighetsbeskrivelse når de vil frata helsesektorens tillitsvalgte forhandlingsretten på arbeidstid: at de tillitsvalgte nekter å inngå turnusavtaler og står i veien for å få til en heltidskultur. Hadde dette vært riktig, ville ikke helsesektoren gått rundt. Faktum er at det inngås et stort antall turnusavtaler hver eneste dag. Bare i svært få tilfeller blir man ikke enige.

Sykepleieryrket har alltid vært et krevende yrke. Mens arbeidervernloven av 1919 innførte 8-timers normalarbeidsdag, måtte sykepleierne vente til 1936. Fram til 1949 måtte sykepleiere slutte i yrket hvis de giftet seg. Yrket ble ikke ansett som forenlig med å ha familie. Deltid har vært, og er fortsatt, utbredt. NSFs mål er et arbeidsliv der både kvinner og menn kan være i heltidsarbeid fram til pensjonsalder.

I årene fremover vil det være et stort behov for helsearbeidere; sykepleiere og helsefagarbeidere, kvinner og menn. Skal vi rekruttere og beholde ansatte i helsesektoren, må vi sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår – ikke øke belastningen. Arbeidstidsutvalget burde tatt tak i det som er den underliggende utfordringen i helsesektoren: å sørge for tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å dekke de oppgaver som skal utføres. I stedet kommer flertallet opp med forslag som vil skvise de ansatte ytterligere og fjerne den bufferen tillitsvalgtes avtalekompetanse har vært mot uheldige belastninger. Det er ikke 2016 verdig.

 

Sølvi Sæther

Fylkesleder i Norsk sykepleierforbund

Nord-Trøndelag