Ja til helsefemmende arbeidsplasser!

Av Inger Stulen, 08.03.2016

 

Les fungerende fylkesleder Randi Askjers kronikk i avisene i anledning kvinnedagen.

 

Arbeidsforhold påvirker kvinners helse. Norsk Sykepleierforbund sier ja til arbeidsbetingelser som sikrer best mulig helse for sykepleierne, slik at de kan holde lenge!

Menn er også sykepleiere, og vi vil gjerne ha flere mannlige sykepleiere, men på Kvinnedagen tillater vi oss å minne om at 90 prosent av dagens sykepleiere er kvinner, og vil i dag fokusere på noen forhold knyttet til dette.

• Gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere er i dag 57 år.

• Gjennomsnittlig sykefravær for sykepleiere er 8 prosent.

• Over halvparten av sykepleierne jobber deltid.

• Over 10.000 sykepleiere jobber i andre sektorer enn helse, omsorg og undervisning.

Har vi råd til dette? SSB sier at det vil mangle 28.000 sykepleiere, 600 helsesøstre og 200 jordmødre om 20 år. Dette er beregnet i fulle årsverk, altså langt flere personer. KS har beregnet at det er behov for 6.000 flere sykepleiere og spesialsykepleiere om åtte år. Høy turnover gjør at kommunene må rekruttere 4.000 hvert år for å dekke behovet. Dette er langt flere enn hva det utdannes til i dag.

Hva påvirker sykepleieres helse? Sykepleiere stortrives med spennende utfordringer i yrket, og en svært meningsfull arbeidssituasjon hvor pasienten hele tiden er i fokus. Sykepleierutdanningen er derfor attraktiv! Dessverre opplever mange et sterkt press med at mange ulike behov og oppgaver skal gjøres samtidig, og en kombinasjon av psykisk og fysiske belastninger.

Det er forsket på om trening i arbeidstid har innvirkning på de ansattes helse, og om det reduserer sykefravær. Resultatene viser at kortsiktige «stunt» for å få ansatte i form har liten effekt. Målbevisst satsing på den enkeltes fysiske helse, trening og velferd, både i og utenfor arbeidstid har imidlertid god effekt! De fleste sykepleiere jobber turnus. På kort sikt kan det kjennes gunstig å jobbe mye og til varierte tider av døgnet, men forskning viser at på sikt medfører turnusarbeid en økt helsebelastning.

Har arbeidstidsordninger noen betydning? Et sentralt spørsmål for ansatte i helsesektoren er turnus. Hvordan er arbeidstiden fordelt, hvor lange vakter, hvor mange oppmøter i løpet av en periode, har man fri i helger når folk flest har fri osv.

Gjennom trepartsamarbeidet i Norge har arbeidsgiver og arbeidstaker satt seg sammen for å jobbe frem bærekraftige og langsiktige løsninger på arbeidslivets utfordringer, og dette har sikret et stabilt velferdssystem og en velfungerende helsetjeneste. Arbeidsmiljøloven ble nylig myket opp, noe som ga arbeidsgiver et større handlingsrom for fleksible løsninger. Arbeidstidsutvalgets innstilling til Stortinget som ble lagt frem i januar, undergraver i langt større grad autoriteten og legitimiteten til trepartssamarbeidet i Norge. Ut fra forslaget, fratas de tillitsvalgte muligheten til å være en aktiv deltaker i arbeidet med å utarbeide gode turnuser og bidra til å sikre løsninger som på sikt ivaretar de ansattes helse og sikkerhet. Dette er vi bekymret for, noe også mindretallets innstilling sterkt uttrykker. Vi ber stortingspolitikerne på «Vestfoldbenken» følge med i timen, og sikre at dette ikke iverksettes!

Gunstig med deltidsarbeid og små stillinger? Det kan kanskje høre eksotisk ut med en deltidsstilling? Virkeligheten er at studenter som velger å ta en tre årig bachelorutdanning på høgskolen ikke utdanner seg for å jobbe deltid. I dag behandles stadig sykere pasienter hjemme i kommunene, noe som krever faglig dyktige, trygge og oppdaterte sykepleiere. Fafo-rapport 2013:27 viser av Molands forskning at mer bruk av ansatte i heltid gir bedre kvalitet på tjenesten, bedre effektivitet og bedre arbeidsmiljø.

Når den samme ansatte er oftere på jobb, får pasienten færre å forholde seg til, og det gir bedre kontinuitet i arbeidet. Den ansatte gis mulighet for et større engasjement og involvering i sin arbeidsplass, og kan lettere holde seg faglig oppdatert. Sykepleiere i små stillinger må ofte ha flere deltidsstillinger for å ha en lønn de kan leve av, og det er ofte vanskelig å få vakter til å passe sammen. Deltidsstillinger gir en sykepleier knapt mulighet til å forsørge seg selv, og langt mindre en familie. Det er kanskje ikke så rart at 90 prosent av sykepleierne fortsatt er kvinner. Senest de siste ukene har vi sett det er lyst ut sykepleiestillinger i Vestfold på eksempelvis 15 -33 prosent. Er det slik vi skal sikre helsetjenesten fremover?

Hva betyr lønn? Pasienter vet ikke alltid om helsearbeideren i hvit frakk er ufaglært, helsefagarbeider, sykepleier eller lege. I noen situasjoner er det viktigst å ha en person som kan gi hjelp. Allikevel vet alle at noen ganger må sykepleier tilkalles, og andre ganger en lege, fordi kunnskapen og kompetansen er ulik. En ufaglært har ingen formell utdanning, en helsefagarbeider har utdanning fra videregående skole.

For å bli sykepleier må man i tillegg ta treårig høgskoleutdanning etter videregående skole. Lavtlønnede kvinneyrker har blitt løftet i lønnskampen, noe vi synes er bra! Utfordringen er allikevel at det er svært liten lønnsforskjell mellom dem med ingen eller kort utdanning, til sykepleiere med høyere utdanning. Sammenliknet med andre yrkesgrupper med høyskoleutdanning, som for eksempel ingeniører, ligger sykepleierne 20 prosent lavere i lønn.

Dette er for liten lønnsforskjell til å motiveres for å ta høyere utdanning, eller til å bli værende i yrket. Sykepleierforbundet mener derfor at sykepleierne må prioriteres i årets lønnsoppgjør!

Finnes det håp? Ja vi tror at arbeidskraftreserven blant sykepleierne kan benyttes bedre, men da må vi sikres riktig lønn, gode arbeidstidsordninger og bemanningsplaner som ivaretar sikkerheten til pasientene. Dette gjør det mulig å kombinere familie og arbeid, og sikre de ansattes helse slik at de kan stå i arbeid, og stå lenge i arbeid.