Ofrer ansattes helse

Av NSF, 08.06.2016

Lange arbeidsdager, hyppigere forkortet hviletid og økt helgearbeid kan bli konsekvensen av arbeidstidsutvalgets forslag, skriver NSFs hovedtillitsvalgte Gro Lillebø og Kenneth Sandmo Grip ved St. Olav i denne kronikken som først sto i Adresseavisen 6. juni.

Det er i 2016 en dokumentert mangel på helsepersonell, og særlig gjelder dette sykepleiere og helsefagarbeidere. Rekrutteringsbehovet er økende.

Det er viktig å sikre gode og forutsigbare arbeidstidsordninger i helsevesenet - som er helt avhengig av at de ansatte arbeider turnus.  Arbeidsforholdene må være helsefremmende, ikke helsehemmende. Bare slik kan vi rekruttere og ikke minst beholde alle de viktige medarbeiderne som bidrar til å opprettholde den gode kvaliteten vi har i våre helsetjenester. Arbeidstid er en vesentlig faktor. Gode eller dårlige turnuser kan være forskjellen på god eller dårlig helse hos den enkelte ansatte.

Forskning på arbeidstid viser at skift- og turnusarbeid er helsebelastende. Statens egen forskningsinstitusjon, STAMI, leverte i 2014 en omfattende rapport som dokumenterer dette. Lange arbeidsdager, kort hviletid mellom vakter og hyppige skifter kan ha konsekvenser for den enkelte arbeidstakers helse på mange områder: Psykisk helse, søvnforstyrrelser og risiko for hjerte- og karsykdommer er blant de områder som berøres. I tillegg til dette kan søvnmangel og slitenhet på grunn av turnus og særlig kort hviletid føre til økt risiko for feil og ulykker. Det innebærer både risiko for svekket pasientsikkerhet og risiko for den enkelte, for eksempel med tanke på trafikkulykker. Kombinasjonen søvnmangel og bilkjøring kan sammenliknes med promillekjøring.

Det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalget foreslår – med dissens - å gi arbeidsgiver rett til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden og skrive turnus med forkortet hviletid utover Arbeidsmiljølovens grense på 11 timer, uten at det behøves avtale med tillitsvalgt. I utvalget sitter det representanter fra arbeidsgiverorganisasjonene. Ingen arbeidstakerorganisasjoner er representert.

Lange arbeidsdager, hyppigere forkortet hviletid og økt helgearbeid kan bli konsekvensen dersom forslaget vedtas. Tillitsvalgtes mulighet til på vegne av ansatte å ha innflytelse på arbeidstiden og hvorvidt det er hensiktsmessig med forkortet hviletid og gjennomsnittsberegning, reduseres. Studier viser at opplevelsen av lav eller ingen innflytelse og manglende medbestemmelse på egen arbeidssituasjon har negativ innvirkning på psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen.

De tillitsvalgte er de ansattes talspersoner i samarbeidet med arbeidsgiver. Det gir ansatte en reell opplevelse av medvirkning. At all makt over arbeidstiden forskyves til arbeidsgiver vil være et tilbakesteg for det tradisjonelle trepartssamarbeidet og for turnusarbeidendes medbestemmelse. Tillitsvalgtes rolle er blant annet å bidra til å sikre god helse og velferd for hver enkelt ansatt. Dette er en god investering i sykefraværsforebygging. Når tillitsvalgt inngår avtale med arbeidsgiver om redusert hviletid er det på grunnlag av en helhetsvurdering av en på forhånd utarbeidet arbeidsplan. Hensyn til helse og velferd, drift og bemanning vurderes. Muligheten til denne helhetsvurderingen vil forsvinne dersom arbeidsgiver ikke trenger avtale med tillitsvalgt. Det er også verdt å legge til at det arbeides for å redusere bruken av redusert hviletid, fordi det er økende oppmerksomhet rundt det faktum at dette er skadelig. Da er det bekymringsfullt at Arbeidstidsutvalget vil gi arbeidsgivere enerett på å velge en slik ordning for sine ansatte. 

Det er også et paradoks at utvalget foreslår å svekke tillitsvalgtes rolle. Spekter-leder Anne Kari Bratten, og flere med henne, har i andre sammenhenger snakket varmt om den norske modellen og trepartssamarbeidet og hvor viktig dette er for et godt regulert arbeidsliv.

I rapportens kapittel 13.4.5 skriver Arbeidstidsutvalget at «Mens en utvidet adgang til unntak vil kunne øke risikoen for negative helseeffekter av lang og ubekvem arbeidstid noe, kan bidraget til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse føre til en samlet samfunnsmessig gevinst». Med dette sier altså utvalgets flertall at de er villige til å ofre arbeidshelsa til de som jobber turnus, til fordel for samfunnet. Å ofre ansattes arbeidshelse er ikke en fordel for samfunnet. Og det er i alle fall ikke en fordel for helsevesenet med dets eksisterende og fremtidige behov for arbeidskraft. Vi snakker om arbeidstakere som skal klare å stå i arbeid til pensjonsalder. Å legge til grunn en slik kynisme overfor arbeidstakere som utgjør kritisk kompetanse for norske sykehus og kommuner er mildt sagt oppsiktsvekkende og i beste fall preget av kortsiktig tenkning.

Det er vanskelig å se for seg hvilken samfunnsnytte det vil ha å innføre ordninger i arbeidslivet som medfører større helserisiko for de ansatte og fare for svekket sikkerhet for pasientene. Det er interessant å observere at dissensen i Arbeidstidsutvalget tas av de som har fagkompetanse på området arbeidshelse og arbeidsmiljøforskning. Derfor er det også gode grunner til å be Regjeringen om å ta hensyn til kunnskap og forskning på området og ikke gå inn for et forslag som frarådes av godt kvalifiserte fagfolk.