Gratulerer med kvinnedagen!

Av Guro Strugstad Jenssen, 08.03.2017

100% sykepleier, men ansatt i 33,43 % stilling.

 Les hvorfor Fylkesleder Sølvi Sæther mener heltidsstilling er en forutsetning for likestilling i denne artikkelen.

Heltidsstilling en forutsetning for likestilling

Heltidsstillinger må være hovedregelen, og deltidsansatte skal ha rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Når 40 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge fortsatt jobber deltid, viser det at realitetene er annerledes. Nyere studier viser at yngre sykepleiere i større grad ønsker å arbeide i hele stillinger, men at arbeidsgiver ofte ikke kan tilby dette (Abrahamsen 2010).

Heltidsarbeid er en forutsetning for likestilling og derfor en av de viktigste sakene både for kvinnebevegelsen og fagbevegelsen. Flere ansatte i hele stillinger vil kunne gi bedre kontinuitet og bedre tjenester, samtidig som arbeidsgiverne får utnyttet arbeidskraften bedre.

Siden 2013 har Norsk Sykepleierforbund samarbeidet med Fagforbundet, Delta og KS om tiltak for å fremme heltid i kommunene. Det har blant annet resultert i Heltidserklæringen og at partene gjennom hovedtariffavtalen har forpliktet seg til å legge planer for å redusere deltid i sin kommune.

Målet med å redusere deltiden er blant annet å gi pasientene og brukere et bedre tilbud, slik at de ikke hele tiden skal måtte forholde seg til nye folk. Nyutdannete sykepleiere sier dessuten at det er avgjørende at de kan få jobbe heltid for at de skal bli i yrket, og den utstrakte bruken av deltid gjør det vanskelig for kommunen å fremstå som attraktiv arbeidsgiver.

I den nylig utgitte boken «Turnus som fremmer heltidskultur» av Kari Ingstad sies det at i et likestillingsperspektiv er det viktig å etablere en heltidskultur for at ansatte skal få en lønn de kan leve av, og opparbeide bedre pensjon. Dette er også viktig for å rekruttere menn. Deltidskultur gir et svakere fagmiljø, dårligere kontinuitet, høy turnover og lite forutsigbarhet. I boken argumenterer Ingstad for viktigheten av å arbeide for å etablere en heltidskultur med utgangspunkt i fire ulike perspektiver:

1: Pasientperspektivet:
Mange pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har store og sammensatte helsefaglige problemer. For å ivareta den faglige kvaliteten på arbeidet og pasientsikkerheten er det derfor behov for kompetente ansatte. (Meld. St. 26 (2014-2015)). Når ansatte arbeider fulltid, vil man lettere kunne utvikle gode fag- og læringsmiljøer, og man vil kunne rekruttere de mest kompetente medarbeiderne. Flere ansatte i hele stillinger vil også gi bedre kontinuitet i pleien, siden pasientene får færre ansatte å forholde seg til.

2: Arbeidstakerperspektivet:
I en heltidskultur vil ansatte i større grad opparbeide seg fulle arbeidstakerrettigheter, eksempelvis styrkete pensjonsrettigheter, samtidig som de vil få forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid. Med en full, fast stilling vil man også lettere kunne få lån. Ansatte i hele stillinger blir en sterkere del av arbeidsfellesskapet og har mer innflytelse på arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.

3: Arbeidsgiverperspektivet:
For arbeidsgivere vil en heltidskultur medføre færre ansatte å forholde seg til, noe som kan gi mer tid til å utøve ledelse. Det blir trolig lettere å rekruttere kompetente medarbeidere og beholde disse. Dette vil i neste omgang gi mindre turnover.

4: Samfunnsperspektivet:
Å bygge heltidskultur vil være viktig for at helsepersonell vil være i stand til å møte morgendagens behov. En stor økning i antall personer over 80 år, kombinert med en reduksjon i aldersbæreevnen – forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen – innebærer at det vil bli færre til å behandle flere syke og gamle. I et likestillingsperspektiv vil det også være avgjørende å kunne tilby hele stillinger. Uansett om deltid er selvvalgt eller ikke, vil mange deltidsarbeidende ikke ha en lønn som er tilstrekkelig til at de kan være økonomisk uavhengige. (Moland 2015) Deltidsstillinger innebærer at man ikke opptjener fulle pensjonsrettigheter, noe som i hovedsak rammer kvinner, siden det er de som oftest arbeider deltid. Som et ledd i å rekruttere menn inn i helse- og omsorgsyrker er det også viktig å tilby hele stillinger.

Det finnes mange gode eksempler på heltidskultur. Det som er felles er at folkevalgte, ledere og tillitsvalgte må jobbe sammen for å få ned deltiden. Og det må jobbes systematisk over tid. Fafo-rapporten «Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark?» viser at kommuner i Finnmark har langt høyere heltidsandel enn kommuner i andre deler av Norge. Dette forklares dels med at arbeidsgiver må tilby hele stillinger for å trekke til seg nødvendig og kompetent arbeidskraft, og dels med at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Finnmark er mindre enn ellers i landet, slik at kvinners bidrag til familieøkonomien blir relativt viktigere. Dette skaper et felles ønske og behov for å prøve ut måter å organisere arbeidet på som sikrer heltid. Og dette har man oppnådd innenfor dagens arbeidstidsreguleringer. Slik skapes heltidskultur – heltid avler heltid.

Til tross for flere gode eksempler fra der man har lyktes, har vi en vei å gå. I januar utlyste Trondheim kommune ut fire 10-prosents helsesøsterstillinger. Utdanningsnivå: høyskole/universitet. Personlige egenskaper: Være fleksibel, engasjert og løsningsorientert, ha toleranse for høyt arbeidstempo. Motivert for utviklingsarbeid. Godt humør, utadvendt og positive holdninger.

Forbundsleder Eli Gunhild By var ikke nådig i sin kritikk, og uttalte: «Dette er en hån mot en viktig faggruppe. I hvilken annen sektor kunne man søkt etter høyskoleutdannet personell i 10 prosent stilling? Dette er et av de viktigste tilbudene en kommune har til sine barn og unge. Tror Trondheim kommune noen ønsker å jobbe i en ti prosent stilling etter å ha investert i en høyere utdanning på over fire år? Dette er respektløst!».

Det hjalp. Dagen etterpå trakk Trondheim kommune de fire stillingene og forklarte at de var utlyst «ved en misforståelse». All honnør til Trondheim kommune for det!

Skal vi rekruttere og beholde ansatte i helsesektoren, må vi sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår – og hele stillinger.Helstilling er en forutsetning for likestilling. 8. mars er derfor en nødvendig og viktig dag.

Gratulerer med dagen!

Sølvi Sæther

Fylkesleder Norsk Sykepleierforbund

Nord-Trøndelag