Statusrapport om hjernehelse

Av Anette Ottesen, 10.05.2017

I Februar 2017 gav Helsedirektoratet ut en statusrapport om hjernehelse. Hjernehelse er et helt nytt begrep, og hva det er, er beskrevet i statusrapportens 118 sider.

Hva er egentlig hjernehelse?

Hjernehelse er et uttrykk for helsetilstander knyttet til funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. God hjernehelse er sentralt for alle mennesker i et livsløpsperspektiv.

 

Rapporten tar for seg flere aspekter ved hjernehelse, alt fra hjernens funksjon, forskjellige sykdommer som inngår i hjernehelse, og hvordan forskjellige rusmidler påvirker hjernen. Rapporten er ment som å øke kunnskapen til befolkningen, helsevesen og synliggjøre for politikerne hvilke områder som er mangelfulle og trenger flere ressurser.

Utfordringer innen hjernehelse

Rapporten tar for seg flere utfordringer for både brukergruppen og helsevesenet. Blant annet mangler det en helhetlig statistikk og forskning på mange av brukergruppene som omfattes i hjernehelsebegrepet. Mange nevrologiske sykdommer er tilstander man ikke blir frisk av, og man lever i mange år med sykdommen. De dokumentene og offentlige statistikkene som idag omhandler dette blir derfor fragmentariske og lite helhetlig. Det er behov for en kommunal bruker-, og pasientregistrering som kan gi oss ny kunnskap om behandlingsforløp for disse pasientene.

Blir forskning tatt i bruk?

Rapporten mener at forskningen i for liten grad blir implementert i praksis. For våre hjerneslagpasienter har vi retningslinjer som til enhver tid skal omfatte forskningsbaserte tiltak og skal gi oss et verktøy til å kunne drive praksis på bakgrunn av forskning, men i hvilken grad anbefalingene følges er noe mer usikkert. Det er per i dag ingen kontroll på at helsevesenet oppfyller anbefalingene i retningslinjene.

 

Rapporten har sett at det er en mangel og svikt i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Rapporten er skrevet i år, 7 år etter samhandlingsreformen, og tyder på at helsevesenet fremdeles ikke sikrer en tilfredsstillende overgang for pasientene våre. De koordinerende enhetene bør også styrkes, og sikre at koordinator får den opplæring og veiledning som en slik rolle krever. Per i dag er det et for stor variasjon i hvordan denne enheten er organisert.

Individuell plan (IP)

I dag er det for få av de brukerne og pasientene som har krav på IP som får dette. Erfaring og undersøkelser så langt viser at dette er et godt verktøy når det brukes i samsvar med nasjonale krav og veiledning.

Kommunehelsetjenesten

I kommunen er det svikt på mange områder innen hjernehelse, blant annet rehabiliteringstilbudet. Her mangler det både kompetanse og oversikt. Det er også sett en svikt på det tverrfaglige samarbeidet i kommunene, og dette fører til at kompetansen som ligger der allerede ikke i stor nok grad utnyttes.

 

Rapporten mener også at det rehabiliteringstilbudet som er i kommunen på institusjoner, i for liten grad er tilrettelagt for unge og barn. Da hjernehelse også omfatter denne aldersgruppen, ser de en stor svikt her.

Faslegens rolle

Fastlegen har den medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasienter på sin liste. Per i dag er ikke denne funksjonen godt nok integrert i den øvrige helse- og omsorgstjenesten. 

Spesialisthelsetjenesten

Det er også utredet en svikt i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet varierer for mye og oppgavedelingen og samarbeidet kunne vært bedre på tvers av sykehusene. For eksempel kunne erfaringer på tvers at sykehusene vært bedre utnyttet. Eksempel på dette er utforminger av behandlingsplaner, hvor alle sitter på sine egne tuer og bruker store ressurser på å skreddersy behandlingsplaner for sykehusets pasienter.

 

Rapporten mener også at det er for lange ventelister for de kronisk syke pasientgruppene. Helsetjenesten har som oppgave og prioritere de akutt syke, dermed faller stadig kronikerne lenger bak i køen.

Hjernehelserapportens fokus på hjerneslag

Anne Hege Aamodt, overlege på nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, skriver om hjerneslag i rapporten. Hun forteller om en stor utvikling i behandling og kunnskap om hjerneslag gjennom de siste tiår. For 30 år siden var ikke hjerneslag ansett som indikasjon for innleggelse i sykehus, ved mindre de av praktiske grunner ikke kunne pleies hjemme. Nå er det rød tur med ambulanse, og gode alternativer til behandling, både med trombeoppløsende middel og mekanisk fjerning av proppen.

 

I Norge har vi en god behandling av hjerneslagpasienter sammenlignet med verden ellers. Likevel har vi fremdeles behov for et bedre tilbud for disse pasientene. Det er for store uønskede variasjoner i behandlingen, og behov for en standarisert behandlingskjede.

 

Norsk hjerneslagregister viste at i 2015 gav vi trombolyse til 17,5% av alle våre slagpasienter. Vi gav bare trombectomi til 1,9% av pasientene. Forskning har estimert at omlag 5-15% av tilfellene hjerneslag kan ha nytte av fisking (trombectomi). Her er det et stort forbedringspotensiale.

 

Rapport om hjernehelse