Som man reder, ligger man

Av NSF, 15.06.2017

— Norsk Sykepleierforbund trenger ikke oppfordre folk til å slutte å støtte Kreftforeningen. At organiserte arbeidstakere avstår fra å gi penger til en streikerammet bedrift er en kjensgjerning like gammel som NHO, sier forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund. 

—  Vi har advart Kreftforeningen mot konsekvensene av ikke å holde de løftene de har gitt - foreløpig for døve ører.

 — Den massive negative oppmerksomheten rundt Kreftforeningen fra alle som kjenner til streiken viser at folk ser forskjell på kreftsaken og Kreftforeningen. Det er Kreftforeningen som ikke holder det de lovet. Det er Kreftforeningen som vil at de ansatte skal akseptere dårligere vilkår enn før. Derfor er det streik i Kreftforeningen. Derfor er jeg redd mange lar den tilsendte giverbetalingen fra Kreftforeningen ligge ubetalt, sier Eli Gunhild By.

 —  Kreftforeningen har meldt seg inn i NHO og mener våre sykepleiere dermed skal akseptere dårligere vilkår. NSF forhandler ikke ned våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår bare fordi en arbeidsgiver vil, eller har meldt seg inn i en arbeidsgiverforening som synes å mene at dette er det normale. Det er en kjent sak at vi kjemper for bedre vilkår for våre medlemmer – en kamp som har bred støtte i befolkningen.

 — I Kreftforeningen har vi fremmet krav om at de ansatte beholder samme vilkår som før, og som representerer nivået sykepleiere har. Avtalesystemet i NHO er ikke til hinder for at Kreftforeningen forplikter seg til de vilkårene som har vært gjeldende for sykepleierne frem til nå. NSF har tilbudt Kreftforeningen dette og en forhandlingsmodell som er basert på lokal enighet, understreker Eli Gunhild By.

 — Problemet er at Kreftforeningen ikke vil forplikte seg – de vil ha en løsning som gir dem friheten til å la våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår renne ut i sanden. Kreftforeningen ber om tillit til at de vil behandle sine ansatte på en god måte. Tillit er ikke noe man ber om, det er noe man opparbeider seg. Når man har lurt sine egne ansatte en gang, kan man ikke vente seg å bli møtt med tillit ved neste korsvei.

 — Det er Kreftforeningen som tråkker på sine ansatte, ikke omvendt, avslutter Eli Gunhild By.