Det utdannes for få helsesøstre

Utdanningsutvalget i LaH NSF  har foretatt  en kartlegging av studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere på både videre- og masterutdanningene og sett dette opp mot behov for helsesøstre.

Relatert til normtallsberegningen fra 2010 mangler det fortsatt 407,4 helsesøstersårsverk i helsestasjons -og skolehelsetjenesten. Nye oppgaver som er tillagt tjenesten etter 2010 gjør at behovet for helsesøstre har økt utover dette. Normtallene er ikke er justert i forhold til dagens situasjon. Helsedirektoratets utredning av en bindende minimumsnorm som leveres Helse-og omsorgsdepartementet i oktober, vil sannsynligvis føre til oppdaterte normtall, noe som igjen vil føre til et oppjustert behov for helsesøstre.

Kartleggingen fra LaH NSF viser at helsesøsterutdanningen er svært populær. Studiet har høye karakterkrav, og kun et fåtall av søkerne får plass. Det ser ut til at utdanningskapasiteten har gått noe ned siden 2011, på tross av en nasjonal satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Alle utdanningene følger Rammeplanen og forskrift for helsesøsterutdanning (2005). Det kan stilles spørsmål ved om det utdannes helsesøstre med samme sluttkompetanse når det uteksamineres helsesøstre med 60, 75, 80 eller 120 studiepoeng. Helsesøstre som avslutter sin utdanning med 60, 75 og 80 studiepoeng er helsesøstre med en videreutdanning mens 120 studiepoeng er helsesøstre med en mastergrad. De forskjellige utdanningene har ulike emner, antall og typer eksamener. Veiledning i praksis og tilstedeværelse av lærer i praksis gjennomføres også svært ulikt.

Kommunene rapporterer til LaH NSF at det er utfordrende å få nok helsesøstre til stillingene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Sykepleiere som er midlertidig ansatt i helsesøsterstillinger med krav om å gjennomføre videreutdanningen, kommer ikke inn på studiet. Rapportene fra kommunene underbygges av statistikken fra SSB som viser et økende antall sykepleiere ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.