Helsedirektoratet vil slå sammen fire videreutdanninger for sykepleiere

Av Jordmorforbundet NSF, 19.12.2017

I Helsedirektoratets rapport «Videreutdanning for sykepleiere – Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden?» foreslår myndighetene å slå sammen utdanningene til helsesøster, jordmor, nyfødt- og barnesykepleie til én felles master.

Jordmorforbundet NSF reagerer sterkt på at det i denne rapporten foreslås å gjøre store endringer i sentrale helsetjenester uten en grundigere utredning. rapporten «Videreutdanning for sykepleiere – Hvordan sikre at behovet for avansert breddekompetanse blir ivaretatt i fremtiden?» konkluderer Helsedirektoratet med at det bør opprettes to nye videreutdanninger på masternivå i avansert klinisk sykepleie (AKS):

1. Master i allmennsykepleie.

2. Master i barn, unge og familie.

Disse videreutdanningene skal ta opp i seg videreutdanninger som allerede finnes, for å gjøre dem standardiserte. Når det gjelder master i barn, unge og familie, kan det se ut til at Helsedirektoratet ønsker å slå sammen fire videreutdanninger i sykepleie: Jordmor, helsesøster, nyfødt- og barnesykepleie. På side 37 i rapporten  står dette:

Brukergruppen nyfødt/barn/unge med familie i dag dekkes av primært fire forskjellige spesialiserte videreutdanninger for sykepleiere: nyfødt- og barnesykepleie, jordmor og helsesøster. Til sammen burde disse utdanningene dekke kompetansebehovene, men som vist i avsnitt 2.5.3 og drøftet videre her, ser vi likevel at en del barn- og unge med helseutfordringer ikke blir godt nok ivaretatt i dag. For at denne brukergruppen best skal få ivaretatt sine behov, er det nødvendig å sikre at sykepleiere har bred kompetanse som både har i seg et forebyggings- og et behandlingsperspektiv og som kan ivareta hele barne-/og ungdomsforløpet, helt fra den nyfødte kommer hjem fra sykehuset og videre gjennom oppveksten. Dette bør dekkes gjennom en videreutdanning for sykepleiere rettet mot barn, unge og familie.

Den nye familiesykepleieren skal favne bredt. Jordmorforbundet registrerer at rapporten foreslår et nytt løp med familiesykepleier med et bredt samfunnsoppdrag inn mot barn, unge og familier med særskilte behov. Jordmorfag er ikke dekket i kompetanseområdet og det er høyst uklart om rapporten foreslår at jordmors ansvar og kompetanse skal videreføres som i dag, eller om man ikke anser jordmor som en relevant kompetanse i kommune for fremtiden? Det er svært problematisk at rapporten ikke adresserer verken jordmors unike rolle i dagens svangerskaps og barseltilbud i kommunene, samt overhodet kommenterer hvor i kommunene den nye familiesykepleieren skal jobbe.

Jordmorforbundet mener imidlertid at det er mulig å utnytte ressursene til barn unge og familier på en fornuftig og bedre måte. Vi er imidlertid sterkt skeptiske til løsningen som skisseres i rapporten med en spesialsykepleier/familiesykepleier som skal romme både jordmors, helsesøsters, nyfødtintensivsykepleier og barnesykepleieren ulike funksjoner i en utdanning. Det er den store personellmangelen og store ulikheter i dimensjonering på disse yrkesgruppene i kommunene som fører til at de forebyggende tjenestene lider. Da må myndighetene heller løse problemet med å utdanne tilstrekkelig antall jordmødre, og ansette nok kommunejordmødre slik at befolkningen gis et likeverdig og tilgjengelig jordmortilbud i kommunene, i tillegg til å satse på de andre gruppene det er mangel på. Jordmorforbundet NSF mener familiens hus med et likeverdig og tilgjengelig jordmortilbud bedre vil svare ut de store utfordringene knyttet til barn, unge og familiers behov i dag.

Samhandlingsreformen endrer barseloppfølgingen til hjemmebasert jordmoroppfølging av mor og barn. Etter Samhandlingsreformen er barseloppfølging av jordmor i stor grad flyttet fra sykehus til hjemmet. I rapporten påpekes det at tidlig hjemsendelse gir behov for tettere oppfølging av mor og barn og at sykepleiere med breddekompetanse har en rolle her. Jordmorforbundet reagerer på at jordmor sin særegne ekspertrolle i svangerskaps, fødsels og barselomsorgen, eller i følgetjenesten ikke en gang er et tema i rapporten. Forskning viser at jordmoroppfølging gir friskere mødre og barn under svangerskapet, i fødselen og etter fødselen. Helsedirektoratet har i gjentatte rapporter framhevet betydningen av kontinuitet som gir kvalitet i fødselsomsorgen og barselomsorgen som et overordnet mål. Svaret på utfordringsbildet er derfor heller å utdanne flere jordmødre som kan gi kvinner et reelt valg til jordmoroppfølging i svangerskapet. Samtidig gis da familien mulighet til kontinuitet og nødvendig jordmoroppfølging i den sårbare barseltiden i hjemmet. Løsningen er ikke å flytte jordmoroppgaver til andre sykepleiere som ikke arbeider i eller er eksperter innen fødselsomsorg. Kontinuitet der familiene forholder seg til færrest mulig yrkesgrupper fremmer en sømløs tjeneste, gir bedre kvalitet og svarer ut befolkningens behov i fødselsomsorgen. Brukerundersøkelser viser at kvinner som har født og deres partnere gir barseloppfølgingen dårligst skussmål. Jo kortere barseloppholdet var og jo lavere tilgjengeligheten på jordmødrene var, jo dårligere skår ga familiene.

Jordmorforbundet NSF reagerer sterkt på at det i denne rapporten foreslås å gjøre store endringer i sentrale helsetjenester uten en grundigere utredning. Forslaget om å eventuelt slå sammen flere spesialkompetanser til en mindre spesialisert breddekompetanse i et svært stort arbeidsfelt som jordmødre, helsesøstre og barnesykepleiere ivaretar i dag synes svært lite hensiktsmessig. Det er å gape vel høyt å sammenfatte alt dette til en videreutdanning. Denne løsningen til Helsedirektoratet synes underlig da de i rapporten presiserer at samlet sett svarer dagens videreutdanninger godt på tjenestens behov for spesialsykepleiere i deler av spesialisthelsetjenesten, og dekker i tillegg jordmødre og helsesøstres ansvarsområder i kommunene. 

Regjeringen har enda ikke nådd målet sitt om en styrket jordmortjeneste. Gjennom to regjeringsperioder er det bevilget nær en milliard på kommunehelsetjenesten for å styrke tilgjengeligheten av jordmødre og helsesøstre i tjenesten. En del av midlene er brukt til formålet, men resultatet for jordmortjenesten er beskjeden vekst med færre enn 100 nye jordmorårsverk i løpet av åtte år. Halvparten av kommunene mangler fremdeles en kommunal jordmortjeneste, derfor må normering og statlig finansiert jordmortjeneste på plass snarest. Det er i tillegg behov for flere barnesykepleiere og nyfødtintensivsykepleiere som arbeider kommunalt og ivaretar mindre syke barn og unge i hjemmet, heller enn i spesialisthelsetjenesten.

Norsk Sykepleierforbund har bedt om et møte med Helsedepartementet om helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å komme i dialog om saken.