Uante muligheter med Big data

Av NSF, 06.03.2018

– Bruk av Big data i helsetjenesten vil gi oss uante muligheter til å yte bedre helsetjenester til den enkelte pasient. Innenfor sykepleie vil informasjonstilgangen kunne bidra til mer målrettete tjenester, sa By da hun åpnet NSFs e-helsekonferanse på Lillestrøm i februar.

By viste blant annet til et BigMed-prosjekt som skal legge grunnlaget for innføring av presisjonsmedisin i Norge. Gjennom tilgang til enorme datakilder skal spesialister får elektronisk hjelp til å diagnostisere pasienter.

– De nye mulighetene til å bruke strukturert helseinformasjon vil gjøre individrettete sykepleietjenester langt eklere å utføre. Større informasjonstilgang og bruk av nye typer teknologi vil gi helt nye måter å utøve sykepleie på. Velferdsteknologi, avstandsoppfølging og robotassistenter vil gi større endringer i utøvelsen av sykepleie. Gjennom elektroniske pasientjournaler og felles terminologier i kommunikasjon og samhandling vil vi kunne spisse tjenestene ut fra den enkeltes behov for tjenester, sa By til helseministeren og de vel 300 deltakere på årets fulltegnete e-helsekonferansen, den 17. i rekken.

Storfint besøk
En av innlederne i konferansen var helseminister Bent Høie.

Teknologi kan hjelpe med mye, men teknologi kan aldri erstatte ekspertisen til mennesker.

 

– Teknologi kan hjelpe med mye, men teknologi kan aldri erstatte ekspertisen til mennesker. Dere sykepleiere vil fortsatt være pasientenes viktigste følgesvenn på reisen gjennom helsevesenet, derfor må vi gi dere de verktøyene dere trenger, sa Høie.

– Teknologi kan gjøre det lettere å behandle pasienter hjemme. Da trenger ikke pasienten komme til helsepersonellet på kontroller, men kan sjekkes digitalt mens pasienten her hjemme. Teknologi kan også gjøre det tryggere for pasienter å bo hjemme, sa Høie. Han viste til et pilotprosjekt i Agder-fylkene der resultatene er så gode at helseministeren mener dette ikke lenger bør være et pilotprosjekt i Agder, men innføres generelt i helsevesenet. Prosjektet inkluderer blant annet sensorer for fall, og overvåkningsutstyr som sjekker pasienter om natta.

Felles terminologi
Noe av det deltakerne fikk høre om under konferansen har NSF jobbet aktivt med å få innført i mange år, nemlig en felles sykepleieterminologi i Norge. Gjennom innføring av Internasjonal klassifikasjon for Sykepleiepraksis (ICNP) som felles standard, vil vi kunne få et felles språk og en felles forståelse av sykepleiebegreper. En felles forståelse og beskrivelse av den enkelte pasient vil naturlig nok gjøre det enklere å følge opp pasienten på tvers av skift, av helseinstitusjoner og av fagmiljøer.

– Tilgangen til informasjon om din helse blir bokstavelig talt gull verd i fremtiden. Google og Facebook tjener allerede svært godt på det hver og en av oss legger ut. Og helsetjenestens informasjonssystemer blir stadig oftere utsatt for forsøk på hacking. Det har vi senest sett i Helse Sør-Øst, sa By.

I slutten av mai innføres den nye europeiske forordningen for personvern og informasjonssikkerhet, GDPR. – Den enkelte enhet i helsetjenesten vil heretter ha et tydelig ansvar for å sikre at informasjon ikke tilfaller uvedkommende, sa By.

Det er tegnet mange scenarioer om utviklingen av helsetjenesten de neste 20-30 årene. Felles for dem alle, er at de spår en svært viktig plass for sykepleiere!

– Men de spår også at de også må utvikle og tilpasse kompetansen sin til hensiktsmessig bruk av teknologi, blant annet til informasjonsinnhenting, til observasjon og vurderinger av pasienter, og til generell rådgivning og veiledning, sa NSF-lederen.

Den digitale tidsalderen er en tidsalder der brukerne av offentlige tjenester vil forvente stadig mer. Stikkordene kan være kvalitet, sikkerhet og individuell tilpassing.

Samtidig vil mange pasienter fortsatt trenge menneskelig kompetanse og menneskelig hjelp – også i teknologiens tidsalder. Gode tjenester vil fortsatt være avhengig av det personlige møtet mellom pasient og sykepleier!

Psykisk helse og rus
– Vi kan heller ikke snakke om digitalisering i helsetjenesten uten også å snakke om hvordan teknologien vil kunne bidra innenfor psykisk helse og rus, påpeke By. I SINTEF-rapporten om sykepleie i psykisk helsevern som kom i fjor etterspør sykepleiere teknologiske muligheter for å følge opp og hjelpe personer med psykisk helse- og rusproblemer. Også på dette området utvikles det ulike teknologiske hjelpemidler og kommunikasjonsverktøy som vil kunne bidra til å gjøre disse pasientenes liv bedre; kommunikasjonshjelpemidler, ulike apper og beslutningsstøttesystemer som gjør helsepersonell bedre rustet til å hjelpe, og som også kan gi pasientene bedre evne til å mestre hverdagen.

12.000 sykepleiere jobber innenfor psykisk helse og rusfeltet. Med god kompetanse på hensiktsmessige teknologiske verktøy tror jeg vi vil kunne bidra til en helt ny hverdag for disse pasientgruppene.

Den aller viktigste forutsetningen for en god utnyttelse av teknologiske verktøy i tjenestene, er at man faktisk evner å bruke det. NSF har fått gjennomført en rekke kartlegginger som viser at mangel på teknologisk kompetanse er en hovedutfordring når man skal ta teknologi i bruk. Derfor er det et vesentlig anliggende for oss å få innført teknologiforståelse som en del av bachelorutdanningen i sykepleie. NSF er i ferd med å planlegge et felles prosjekt med Lovisenberg Diakonale høgskole.