Gratulerer med kvinnedagen 8 mars!

Av Elin Lundby, 07.03.2018

Halvparten av befolkningen er kvinner. Likevel er det flest menn i historiebøkene, de fleste biografier handler om menn, gatene våre er oppkalt etter menn og de fleste statuer er av menn. En svensk undersøkelse viste at 87% av alle som nevnes i lærebøkene i skolen er menn. Historien er altså full av menn.

Det betyr ikke at kvinner ikke har hatt historisk betydning – vi hører bare så sjelden om de kvinnene som har gått foran og utmerket seg. Derfor: Her er noen tøffe damer – for å minne oss på at de rettigheter kvinner har i dag ikke har kommet av seg selv.

 

Fredrikke Maria Qvam  1843-1938

Fredrikke fikk tilnavnet «korridorenes dronning». Hun var gift med stortingsmannen Ole Anton Qvam og fulgte Stortingets debatter fra galleriet. Hun kontaktet ofte sentrale politikere og påvirket aktivt disse direkte og gjennom kontakt med deres koner. Hun hadde politisk teft og var en fremragende organisator. Hun fikk fem barn, men mistet to – antagelig til tuberkulose. Sorgen over barna var en viktig årsak til at Fredrikke grunnla Norsk Kvinners Sanitetsforening – som har som sentral del av sitt arbeid å bekjempe sykdom og forbedre levekår. Kvinners begrensede påvirkning på samfunnets utvikling var hun sterkt engasjert i og hun kjempet og vant kampen om stemmerett for kvinner. Hun var sentral i opprettelsen og ledelsen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnestemmerettsforeningen, Landskvinnestemmerettsforeningen og Norske Kvinners Nasjonalråd.

 

Cathinka Guldberg 1840-1919

Cathinka innførte moderne sykepleie til Norge. Faren var sokneprest og Cathinka hjalp til i menigheten. Det fantes ingen sykepleierutdanning i Norge og hun reiste derfor til Tyskland hvor hun utdannet seg til sykepleier. I 1968 åpnet hun Diakonissehuset i Kristiania – landets første sykepleierutdanning. Hun ledet Diakonissehuset i over 50 år og fikk på sin 75-årsdag Ridderkorset av 1. klasse St.Olavs Orden som den første kvinne i landet.

 

Katti Anker Møller 1868-1945

Katti vokste opp på Norges første folkhøyskole; Sagatun på Hamar, grunnlagt av hennes far. Moren døde bare 50 år gammel, etter å ha født ti barn. Moren var preget av angst for nye graviditeter og Kattis engasjement for prevensjon og seksualundervisning ble vekket. Katti stiftet i 1902 landets første mødrehjem for ugifte mødre. Hun holdt en rekke foredrag hvor hun gikk inn for å avkriminalisere abort og utformet sammen med sin svoger Johan Castberg «de castbergske barnelover» som ble vedtatt i 1915. Disse lovene sikret «uekte» barn de samme rettigheter som barn født innenfor ekteskap. Hun ble kraftig motarbeidet av middelklassens kvinner som mente at barnebegrensning måtte skje gjennom avholdenhet. På sin 70-årsdag i 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse – og 40 år senere ble loven om selvbestemt abort innført i Norge.

 

Elise Ottesen Jensen 1886-1973

Kvinnegruppa Ottars navn kommer fra Elise. Hun var prestedatter fra Jæren, som tidlig ble kritisk til det fordomsfulle bedehusmiljøet. Hun skapte furore da hun nektet å konfirmere seg. Lillesøsteren Magnhild ble gravid som 15-åring. Hun ble sendt bort for å føde og barnet ble adoptert bort. Hun endte på mentalsykehus hvor hun tok sitt eget liv. Elise engasjerte seg i i samfunnets dårlige behandling av ugifte mødre og deres barn. Hun flyttet til Sverige og begynte som journalist i arbeiderbevegelsens tidsskrifter. Hun skrev om familieplanlegging under pseudonymet Ottar. Det fantes ingen seksualundervisning i skolen, og Elise reiste rundt på den svenske landsbygda og holdt foredrag. Ofte satt politiet på første rad og noterte, for det var forbudt å opplyse om prevensjon. I 1933 grunnla Elise Riksforbundet för sexuell upplysning (RFSU), som hun ledet frem til 1959, og jobbet senere med familieplanlegging i fattige land. Hun ble nominert til Nobels fredspris av svenske politikere i 1972, men det året valgte Nobelkomiteen å droppe prisutdelingen. Noen måneder senere døde hun.

 

I følge Store norske leksikon ble Kvinnedagen innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress. Initiativet til Kvinnedagen ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnestemmeretten. Dagen ble for første gang markert i Norge i 1915. I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN. I dag markeres den i større eller mindre grad av kvinner og menn over hele verden.

I 2018 er det fortsatt mange grunner til å markere Kvinnedagen. #Metoo er en grunn. Retten til heltid er en annen grunn. Fortsatt jobber 40% av alle yrkesaktive kvinner i Norge deltid – noe som gir både et lønnsgap og ikke minst et pensjonsgap. Kvinnedominerte yrker betales dårligere enn manndominerte yrker. Noen vil markere motstand mot skjønnhetstyranniet. Andre går i tog for kampen for kvinners rettigheter i andre deler av verden hvor kvinner undertrykkes i langt større grad enn her hjemme.

Gratulerer med kvinnedagen! Hva er din kamp?