Jeg er jordmor – og jeg vil gjerne få lov til å gjøre jobben min!

Av Lene S. Fundtaunet, 02.05.2018

5. mai er Den internasjonale jordmordagen. Dagen markeres over hele verden og er med på å sette kvinnehelse, menneskerettigheter og jordmødres noe underkjente kompetanse på dagsorden. Hvert land har sine utfordringer. 

I Norge er vi heldige. Vi er omtalt som et av verdens tryggeste land å føde i. Mødre og spedbarnsdødeligheten er minimal. Vi skal ikke kimse av det. Men er overlevelse synonymt med velstand? Hvorfor er det så mange som opptil 10 % som da får fødselsdepresjon? Hvorfor ønsker kvinner da i økende grad keisersnitt og hvorfor i alle dager går ammefrekvensen ned?

Vi snakker om de mest sårbare menneskene av oss alle. De nyfødte. Og vi snakker om det faktum at myndighetene nå jobber for at fremtidens barselomsorg skal ut av sykehusene og inn i kommunehelsetjenesten. Og at man er i ferd med å omsette dette til virkelighet, uten en reell plan, og uten en tilstrekkelig jordmordekning.  Vi jordmødre lurer på hvem som skal ta seg av den fremtidige barselomsorgen ute i kommunene, for vi har iallefall ikke blitt spurt.

I retningslinjene for barselomsorgen som kom i 2014, beskrives at det skal vurderes i det enkelte tilfellet om det er forsvarlig med tidlig hjemreise, og at det på sykehuset skal vurderes hvem som har et tilstrekkelig tilbud i hjemkommunen og således kan forvente å få nødvendig barselomsorg etter hjemkomst. I de fleste kommuner er jordmorkapasiteten lav og sårbar og dessuten oppspist av svangerskapskontroller, selv om det mange steder nå tilstrebes å gi et hjemmebesøk innen 48 timer etter hjemkomst. Men nå planlegger flere av landets store sykehus fremtidens barseltilbud der de kalkulerer på forhånd med hvor mange som kan reise tidligere hjem. I dag er gjennomsnittlig liggetid 2,7 døgn. Man tenker seg altså at 40% av alle som har født kan reise enda tidligere hjem.

Forløp til komplikasjoner etter fødsel hos både mor og barn oppdages ofte i løpet av første to-tre døgn. Dette fanges opp av et trent jordmorblikk, gjennom mange små kontakter igjennom et barselopphold.

Etter enhver fødsel er jordmor under barseloppholdet flere ganger i døgnet inne hos kvinnen og observerer livmorens tilbaketrekking, blødning og hennes generelle tilstand. Mange har behov for smertebehandling, og ved et større blodtap vil det kanskje ikke oppdages lave blodverdier før etter det har gått et døgn og kvinnen kan føle seg frisk og rask i starten. Vi vet også at det er vanskelig å estimere blødningens omfang og at vi er direkte avhengig av å kunne observere i ettertid for å fange opp de som trenger behandling for dette. Blødninger kan også oppstå både et og to døgn etter fødselen, ingen følger med på at livmoren trekker seg sammen slik den skal hvis kvinnen reiser hjem. 

En veletablert ernæringssituasjon skjer heller ikke av seg selv, og selv tredje og fjerdegangsfødende kan ha like stort behov for ammeveiledning som førstegangsfødende. Vi har for første gang på over 40 år en nedgang i ammefrekvensen. Det vil si at norske mødre ammer mindre, og det er fristende å konkludere med at dette har sammenheng med at liggetid på barsel har gått betraktelig ned, selv om en ikke vet det sikkert. Det vi vet sikkert er, at det på tredje døgn etter fødsel kommer brystspreng som en naturlig konsekvens av at melken kommer skikkelig i gang. Først da, kan en forvente en vektøkning hos barnet også, og alt dette skjer – bare hvis mor og barn har hatt de beste forutsetninger for å etablere ammingen etter fødsel. Med ro og nærhet, god omsorg og veiledning fra erfarne og trygge jordmødre som er der og kan veilede når situasjonene oppstår. Vi vet så inderlig godt hvor mange som har lyst til å gi opp underveis, men som lykkes bare de kommer seg over kneika.

Den nyfødte er allikevel den mest sårbare i denne debatten. Et eksempel på dette er begynnende gulsot som er en relativt vanlig tilstand hos nyfødte og som mange kjenner til.  Men de fleste vet kanskje ikke hvor avgjørende nærheten til laboratorietjenester er for å få raske prøvesvar og å sette i gang tidlig lysbehandling av disse barna, hvor hjerneskade er konsekvensen hvis dette ikke skjer raskt nok. Hvordan dette er tenkt gjennomført ute i de små avsidesliggende kommunene med jordmorstillinger nede i 20-40%, er meg en gåte.

Kan ett eller to hjemmebesøk virkelig erstatte hele barseloppholdet på sykehus? Hva sier i så fall dette om den jobben som gjøres på dagens barselavdelinger. Mener man virkelig at vi har lite å gjøre på barsel i dag?

Vi kommer tett på de nybakte foreldrene under barseloppholdet, og det viktigste vi gjør er å observere familien, for å tidlig kunne sette inn tiltak ved komplikasjoner. Enten det dreier seg om amming eller om direkte fødselsrelaterte komplikasjoner hos mor eller det nyfødte barnet. Små og store. Ofte opplever vi dette, der vi kanskje ikke i utgangspunktet forventer det. Det er ikke så forutsigbart som en gjerne vil tro. Og kanskje er grunnen til at det går så bra, nettopp denne. At vi er tett på – tidlig inn - og kan ta brodden av ting før det gror fast.

Alle er vi enige om, og det er godt dokumentert, viktigheten av ro, hvile, restitusjon og søvn etter en fødsel. Mange er så fysisk og mentalt utladet etter en sånn kraftanstrengelse at det er helt utenkelig å legge ivei på hjemreisen innen det har gått 24 timer. Og det vil for de aller fleste ikke kunne sammenlignes, dette å få en jordmor på en times hjemmebesøk, dagen etter at du lander hjemme, med det å være i ro etter fødsel, og ringe i klokka etter hjelp når du trenger det. Der og da. Erfaringen fra barsel er at ringeklokkefrekvensen er høy det første halvannet døgnet, så, hvis man gir god omsorg og veiledning i den perioden, så avtar den gjerne raskt, etterhvert som den nybakte mor føler mestring og har opparbeidet en viss energi igjen og er klar for hjemreise.

Jeg er ikke fremmed for ideen om at noen godt kan reise hjem fra sykehuset det første døgnet etter fødsel. Men dette forutsetter at det bygges opp et tilbud der ute. Et hjemmebesøk fra jordmor innen 48 timer etter hjemkomst kan ikke erstatte 2,7 liggedøgn på barsel med jordmor et trekk i snora unna. Men en innovativ og styrket jordmortjeneste med døgnturnus, kan kanskje gjøre en god jobb. Noe sier meg at det er langt igjen dit. I mellomtiden får vi jordmødre stå her med kompetansen og kapasiteten og banke på døra. Lørdag 5. mai kan du treffe en jordmor på Dromedar kaffebar. Der byr vi på vår kompetanse og håper både mødre og fedre vil slå av en prat. Tilgangen til oss blir stadig dårligere – slå til når du kan.