Jordmorforbundets syn på abortloven og tillatt praksis av fosterreduksjon

Av nsf, 16.11.2018

Abortloven er en norsk lov som regulerer adgangen til svangerskapsavbrudd. I disse dager diskuteres både abortgrense, ordlyd i abortlovens paragraf 2c og  tillatt fosterreduksjon.

Abortloven gir kvinner rett til selvbestemt abort såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det. I visse tilfeller åpner loven for abort etter tolvte svangerskapsuke, mens det må foreligge «særlig tungtveiende grunner» for å ta abort etter utgangen av attende svangerskapsuke. Dersom man tror at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til abort ikke gis. Loven har også bestemmelser om abortnemnder og Abortklagenemnda.  

 

Dagens abortlov har bred oppslutning i vårt samfunn. Den ivaretar to i utgangspunktet uforenelige prinsipper i en praktisk utformet lov; kvinnens selvbestemmelse over egen kropp opp mot fosterets rett til liv. Kvinnens selvbestemmelse er sterkest i begynnelsen av svangerskapet, mens fosteret får et gradvis sterkere vern etter hvert som ukene går. Frem til 12 uker har kvinnen full rett til å bestemme, mens det mellom uke 12 og uke 18 er en nemnd som tar avgjørelsen. Etter uke 18 skal det svært sterke grunner til for å få innvilget abort. Etter uke 22 skjer det bare i tilfeller der fosterets tilstand er uforenelig med liv eller der kvinnens liv og helse er truet.

Da Stortinget vedtok loven for 40 år siden, var det med en eneste stemmes overvekt. I årene siden den gangen har vi sett en rivende medisinsk og teknologisk utvikling. I dag kan for tidlig fødte barn reddes ned mot uke 22 i svangerskapet. Samtidig kan vi tidligere i svangerskapet få mer kunnskap om fosteret i mors liv. Alt dette setter store krav til oss, etisk og moralsk. Flytter vi dagens abortgrense, endrer vi samfunnet vårt, der vi frykter at noen vil velge abort basert på barnets kjønn. Å gjennomgå en abort etter uke 12-13 er en relativt smertefull prosess som bør unngås av hensyn til den gravide kvinnen. Medisinsk er det flere komplikasjoner ved sene aborter enn ved tidlige aborter. Senabort må derfor søkes om og eventuelt innvilges av nemnd på grunn av etiske og medisinske årsaker. I uke 24 er abort som en fødsel i praksis. Helsepersonell kan oppleve det veldig vanskelig å legge bort foster som nesten er levedyktige. Det kan føre til at reservasjonsretten blir brukt mer. Ved selvbestemt abort opp mot 24 uker kan også seleksjonsaborter bli vanligere.

Jordmorforbundet mener at Abortloven fungerer godt i praksis og har funnet sin form og ønsker ikke en endring i ordlyd paragraf 2c. Den er en lov som fremdeles etter mange år treffer helt rett. Loven balanserer tre retter helt presist: Kvinnens rett til selvbestemt abort, fosterets rettigheter og hvordan samfunnet vårt skal håndtere retten til abort.

 

Fosterreduksjon reiser en rekke medisinsk faglige og etiske problemstillinger.

Jordmorforbundet NSF mener at når det gjelder en tillatt praksis av fosterreduksjon, så mener vi at saken skal defineres juridisk. I tillegg er inngrepet så komplekst at det også må settes inn i en etisk og medisinskfaglig ramme.

Prosedyren innebærer i dag mulighet for seleksjon, for eksempel på bakgrunn av kjønn, selv om dette ikke er lov i Norge i dag. Det er i tillegg risiko for at gjenværende fostre spontanaborteres eller skader mors helse på kort og lang sikt. Fostermedisinere ved St. Olavs Hospital og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet viser til at ved fosterreduksjon av tvillinger vil det ved omtrent 10 prosent av tilfellene resultere i at en mister begge fostrene (1). Seleksjon av ett eller flere foster under graviditet kan også sette ønsket foster i betydelig fare. Prosedyren er slik at det skjer en utvelgelse av noen fostre, eller ett foster fremfor et annet. Slik skiller prosedyren seg fra en tradisjonell abort. Ut fra et medisinskfaglig ståsted er det hittil ikke bevist en medisinsk gevinst i å abortere en tvilling (1). Det er derfor betimelig å stille spørsmålstegn ved om fosterreduksjon av et friskt foster er fostermedisin. Til nå har vi definert fostermedisin som muligheten til å hjelpe et sykt foster. Jordmorforbundet NSF registrerer også at de andre nordiske landene ikke tilbyr dette inngrepet. Abortloven § 2 annet og tredje ledd gir i dag rettslig grunnlag for «svangerskapsavbrudd» før og etter utgangen av tolvte svangerskapsuke. Det sentrale spørsmålet er om «svangerskapsavbrudd» i lovens § 2 må omfatte hele svangerskapet, eller om avbruddet, der det er flere fostre, kan avgrenses til bare noen av fostrene. Her mener Jordmorforbundet NSF at loven må tydeliggjøres.

 

Jordmorforbundet NSF ønsker at saken om fosterreduksjon drøftes i bioteknologirådet, da bioteknologiloven skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi nyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Jordmorforbundet NSF etterlyser i tillegg en ny NOU som klargjør spørsmålet om fosterreduksjon skal tillates i Norge. 

Jormorforbundet mener at samfunnet vil ha mye å hente på bedre økonomiske støtteordninger, samt økt permisjonslengde for begge foreldre ved flerlingesvangerskap, for å hindre at sosiale og økonomiske motiv er årsaken til valg av fosterreduksjon.

1: http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/04/19/fosterreduksjon-ved-ukompliserte-tvillingsvangerskap/