Stavanger DPS med fokus på ernæring og aktivitet.

Av Arild Berland, 17.12.2018

Ved Stavanger DPS har de i en årrekke hatt et særskilt fokus sammenhengen mellom psykisk helse og somatisk sykdom. Etablering av gode ernærings- og aktivitetsvaner gir bedre psykisk helse - som igjen forebygger livsstilssykdommer.

GODE VANER GIR BEDRE PSYKISK HELSE

av Arild Berland, rådgiver NSF Rogaland

Stavanger DPS har sannsynligvis over gjennomsnittet fokus på ernæring, aktivitet og forebygging av somatiske lidelser. Kartleggingsintervju om den enkeltes nåværende og tidligere aktivitetsvaner og kosthold, egen kjøkkensjef, fem år med ernæringsprosjekt, ernæringsgruppe, aktivitetsplan, friluftsliv og arbeidstreningsgruppe er blant tiltakene som skal gi pasientene bedre vaner. Nå etterlyser de flere sykepleiere med erfaring fra somatiske avdelinger.

 

-          Det er en klar sammenheng mellom somatisk sykdom og psykisk uhelse. Pasienter med psykiske lidelser har en langt høyere forekomst av somatisk sykdom enn befolkningen for øvrig. Med vårt fokus på forebygging av livsstilsykdommer bidrar vi til at pasientene etablerer rutiner de tar med seg etter utskrivelse – og slik reduseres risikoen for psykisk tilbakefall, fastslår postleder Tor Christian Bjelland.

Sammen med avdelingssjef Møyfrid Løvbrekke, miljøterapeut Helge Reinshorn og aktivitør Astrid Danielsen tar Bjelland imot NSF Lokalen i lyse, flotte lokaler på Stokka i Stavanger. Vi har invitert oss selv for å høre mer om hvordan de arbeider for å nå visjonen som møter oss på storskjerm i senterets resepsjon: Stavanger DPS – et sted for vekst og utvikling for den enkelte.

Senteret består av poliklinikk, gruppepoliklinikk, sengepost og ambulante tjenester. På sengeposten har de både pasienter som selv har bedt om behandling og pasienter som er innlagt etter såkalte tvangsparagrafer i Lov om psykisk helsevern.  Målgruppen for satsningen på livsstilsendringer er pasientene på døgnposten.

-          Det ligger i psykiske lidelsers natur at det er store individuelle forskjeller når det gjelder motivasjon for endring i aktivitet, kosthold og ernæring. Dermed blir det viktig at vi både lytter til den enkelte, og samtidig har rammer og rutiner som bidrar til at pasientene blir introdusert for en alternativ livsstil på disse områdene, forklarer Bjelland.

Forut for pakkeforløpet
Avdelingssjef Løvbrekke er tydelig stolt over arbeidet hennes ansatte har utført over tid, og mener andre sentre og avdelinger kan ha nytte av å kikke dem litt i kortene.

-          I disse dager implementeres pakkeforløpet for psykisk helse og rus som skal tre i kraft fra 1. januar.   Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser har en sentral plass i pakkeforløpet – og da særlig på områdene ernæring, fysisk aktivitet og søvn.  Vi registrerer at vi allerede i dag har mye av dette på plass og at tiltakene som beskrives er i tråd med det vi har gjort over tid, sier Løvbrekke.

Mens Løvbrekke og Bjelland er ledere og legger føringer og rammebetingelser, er Reinshorn og Danielsen to av dem som sørger for at tiltakene blir realisert overfor pasientene i miljøet.

-          I forbindelse med innleggelsen gjennomfører vi et kartleggingsintervju med henblikk på å utarbeide en individuell aktivitetsplan. Vi spør etter hvilke aktiviteter de liker, hva de gjør nå og hva de har gjort før. Hensikten er å finne frem til «glemte ressurser» - og ikke minst hvor den enkelte finner motivasjonen sin. Deretter tilpasser vi aktivitetsplanen til den enkelte. For noen kan bare det å gå rundt huset være utfordring nok den første tiden, mens det for andre kan være lengre turer, ballspill i senterets egen gymsal, eller ulike gruppeaktiviteter som f.eks helsestudio som er mer fristende, redegjør Reinshorn.

Stavanger DPS og Stavanger kommune dekker utgiftene til helsestudio, men det er ikke uvanlig at pasienter fortsetter å gå der for egen regning etter utskrivelse, og da på de samme tidspunktene som de vet de kan treffe pasienter og personal fra senteret.

Både Reinshorn og Danielsen fremhever den fordelen senterets beliggenhet har når det gjelder å stimulere til aktivitet.

-          Vi ligger jo midt i indrefileten av Stavanger med kort avstand til både Mosvannet, Stokkavannet og andre turområder. Friluftsliv er helsebringende både fysisk og psykisk. Selv korte turer i naturen forandrer hjernen og har en målbar positiv effekt på negative tanker. Vi har en egen friluftsgruppe som drar på halvdagsturer en dag i uken.  Da fyller vi minibussen, setter på energigivende countrymusikk og legger i vei til et reisemål en halvtimes tid unna. Vi har gjentatte ganger sett hvordan disse fellesturene ikke bare gir fysisk trening, men også hvordan de fungerer som en sosial treningsarena for pasienter som kanskje opplever kontakt med andre som en utfordring, sier de to til NSF Lokalen.

Senteret har i tillegg en egen vedgruppe som fungerer som god arbeidstrening. Pasientene sager, hogger, stabler og selger ved – og inntektene de får brukes til sosiale arrangementer for medlemmene i gruppen.

Vil gi gode matvaner
Flere av pasientene som blir innlagt ved Stavanger DPS har levd et usunt liv over tid til tross for ung alder.

-          Psykisk lidelse kan i seg selv gi overspising, tvangsspising, under- og feilernæring. Også når det gjelder kosthold er det viktig med individuell tilnærming, samtidig som vi er bevisste på å ha regelmessige måltider, flere måltider pr dag, ernæringsmessig riktig mat, variasjon i næringsstoffer og farger og ikke minst tilby pasientene nye smaker/matvarer, sier Bjelland.

Det er fem år siden de begynte med et ernæringsprosjekt som siden har vært i utvikling og som nå er implementert i daglig drift.  Målet er at pasientene skal ha kunnskap om sammenheng mellom kosthold og psykisk helse.

Alle skal med!
Senterets leder er ikke i tvil om at skal man lykkes med satsningen holder det ikke at den er forankret hos henne som øverste leder ved senteret.

-          Det er viktig at alle ansatte har et eierforhold til at Stavanger DPS skal fokus på kosthold og aktivitet ha høy prioritet. Det betyr ikke bare at postene skal avse personal når dette er påkrevd for at friluftsgruppen skal komme seg på tur – men også at de er i stand til å frigjøre seg fra en forestilling om at sykepleiere i psykiatrien skal prioritere psykisk helse og sykdom fremfor fysisk helse og sykdom.  Jeg ønsker meg ansatte som har fokus på hele pasienten og som er trygg på sin kompetanse også når det gjelder somatiske utfordringer. Av samme grunn er sykepleiere med erfaring fra sykehus eller kommunehelsetjeneste hjertelig velkomne til å søke på ledige stillinger hos oss.  Det tror jeg kan bli en vinn-vinn situasjon for alle. Sykepleiere med lang fartstid fra psykiatri kan bli tryggere på sin somatiske kompetanse, sykepleierne uten erfaring med psykiatri kan bli trygge på at de også kan ivareta pasientenes psykiske helse – og sist, men ikke minst – pasientene er sikret den aller beste kompetansen fra «begge sider», fastslår Løvbrekke.

Hun fremhever videre samarbeidet med kommunen som alfa og omega.

-          Vi bor og lever i et pressområde og forventningene fra befolkningen er utfordende å innfri. En forutsetning er at vi samarbeider godt med Stavanger kommune – særlig med tanke på utskriving og oppfølging av pasienter der spesialisthelsetjenesten ikke har mer behandling å tilby. Vi samarbeider også om ulike prosjekter, både ved poliklinikken og ikke minst i «Kompetansegruppen for fysisk aktivitet» der vi deler erfaringer, avslutter Løvbrekke.

NSF Lokalen ønsker Stavanger DPS lykke til videre med det viktige arbeidet de utfører.

(Denne artikkelen ble første gang publisert i NSF Lokalen 4-2018. Artikkelen ligger som vedlegg til høyre på denne siden)