Innspill til regjeringens helse- og sykehusplan

Av NSF, 23.02.2019

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har levert innspill til helse- og sykehusplanen for 2019-2023, og blant annet lagt vekt på helsefremmende arbeidsplasser og utdanning av flere spesialsykepleiere og jordmødre. 

Den nasjonale helse- og sykehusplanen skal legges frem for Stortinget høsten 2019, og vil legge de overordnede føringene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten de neste fire årene. Planen er varslet å ha hovedvekt på kompetanse, teknologi og digitalisering, samhandling med kommunene, psykisk helsevern og framskrivninger.

I den nye regjeringsplattformen (Granavolderklæringen) ble det også slått fast at planen skal  inneholde en gjennomgang av de prehospitale tjenestene, og en helhetlig beskrivelse av investeringsplanene for sykehusene.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har gitt innspill på alle de sentrale områdene i planen, og har i tillegg valgt å legge vekt på føde- og barseltilbud, organisering og ledelse og forskning.

Norsk Sykepleierforbund anbefaler regjeringen å prioritere følgende:

  • En arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere, utdanne, utvikle og beholde kompetanse i tjenestene.
    Helsetjenesten må tilby helsefremmende arbeidsplasser som bidrar til trivsel, og som legger til rette for at ansatte kan jobbe heltid frem til ordinær pensjonsalder.

  • En forpliktende plan for å sikre at det utdannes nok spesialsykepleiere og jordmødre.
    Det må utarbeides en nasjonal opptrappingsplan for utdanning av jordmødre og spesialsykepleiere. Kandidatmåltallene må økes, og helseforetakene må forpliktes til å opprette nok utdanningsstillinger for sykepleiere i spesialisering.

  • Økt kapasitet og kvalitet i psykisk helsevern gjennom tverrfaglige team og  systematisk utvikling og bruk av sykepleierkompetansen.
    Alle pasienter som trenger det må få nødvendig behandling og oppfølging både av sin psykiske og somatiske helse. Spesialsykepleiere i disse tjenestene må anerkjennes som spesialister, og gis samme selvstendige ansvar som sykepleiere i somatiske poliklinikker.

  • En satsing på flere breddeutdanninger i avansert klinisk sykepleie (AKS).
    Det må utvikles nye utdanningsløp innen avansert klinisk sykepleie for å ivareta et økende antall pasienter med alvorlige og sammensatte kroniske lidelser. Dette er pasientgrupper som bruker mye helsetjenester og som trenger tilgang til kompetent sykepleie og godt koordinerte tjenester.

  • En offensiv satsing på å styrke kapasitet og kvalitet i praksisstudiene i sykepleie.
    Finansieringen av praksisstudiene må følge veiledningsoppgavene.

  • Styrke samhandlingen med opprettelse av koordinatorfunksjoner for pasienter med langvarige og sammensatte behov.
    Sykepleierkoordinatorer i spesialisthelsetjenesten må samarbeide med sykepleierkoordinatorer i kommunal helse- og omsorgstjeneste for å sikre helhetlig behandling og oppfølging.

  • Bedre organisering og ledelse av sykepleietjenesten i sykehus.
    Den samlede sykepleietjenesten utgjør den største personellmessige innsatsfaktoren i spesialisthelsetjenesten. For å videreutvikle sykepleietjenesten og sikre effektiv drift og god kvalitet, er det behov for en bedre organisering og koordinering av sykepleietjenesten og en tydelig forankring i toppledergruppen.

  • Understøtte god sykepleiepraksis gjennom innføring av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP).
    Felles terminologi og kodeverk er en viktig byggestein for å muliggjøre innføring av digitale prosess- og beslutningsstøttesystemer, og standardiserte veiledende behandlingsplaner. ICNP må benyttes i sammenheng med SNOMED CT, og innføres i hele helsetjenesten. 

Les mer om regjeringens helse- og sykehusplan på regjeringen.no.