Deltidstyranniet

Av Mette Mikkelsen, 30.04.2019

Vi markerte nylig den internasjonale kvinnedagen. Imorgen står arbeidernes internasjonale kampdag for tur. På de resterende 363 dagene skjer det altfor lite. Andelen av deltidsarbeid er altfor stor, og ansvaret ligger hos arbeidsgiverne

Vi har fått et deltidstyranni der arbeidsgivers styringsrett trumfer alt. Du låses

helt bevisst til en eller annen stillingsprosent som ikke gir deg full lønn og de andre fordelen en 100 prosent stillig gir. La oss kalle en spade for en spade og få deltid på agendaen. Uttrykket ufrivillig deltid kan parkeres, siden det høres ut som en litt snill variant av frivillig deltid som er forbigående. Det vi skal snakke om nå er tvungen deltid.

Uttrykket gir en emmen smak i munnen og det ligger i tillegg nærmere virkeligjheten, siden det knyttes opp mot arbeidsgiver som har ansvaret for elendigjheten som er blitt en utbredt praksis i sykepleieryrket. Uttrykket tvungen deltid synliggjør arbeidsgiverens uvilje til å la sykepleiere få hele stillinger. Hvis de mener noe annet kan de lett bevise det ved hjelp av stillingsannonser uten en spesifik prosent bak sykepleiertittelen - og uten desimalene som enkelte presterer å legge bak et komma.

Hvorfor i det hele tatt  lyse ut prosenandeler? I mannsdominerte yrker lyses bare en stilling ut, og den er selvsagt hel. Deltid er vanligvis ikke tema, med mindre man ønsker å trappe ned rett før man pensjonerer seg. Det som kan være til undring er hvorfor noen som er misfornøyd velger å bli i et system der de behandles dårlig. Tvungen deltid har et fellestrekk med usunne valg av livsledsager og kjærlighetsforhold. Uansett hvor dårlig den andre oppfører seg, så trer man ikke ut av "forholdet".

Er du i en usunn arbeidsrelasjon, så blir du ikke værende; det er mange arbeidsgivere som trenger din kompertanse - både nå og i fremtiden.

Studenter og sykepleiere må ha en bevisst tilnærming til hva de velger.

Det handler om pensjon, muligheter til å skaffe seg bolig og en lønn å leve av.