Ingen satsing på helse

Av Karen-Margrethe Brasetvik, 03.05.2019

Bunadsgerilja og protestmarkeringer. Over hele landet brer det seg nå en misnøye over kutt og knappe helsebudsjett både i kommuner og sykehus. Befolkningen reagerer på regjeringens mangelfulle satsing på helsetjenester. Og ifølge Menon-rapportene «Bruker vi for mye på helse?» og «Bemanning, kompetanse og kvalitet» er misnøyen over mangelfull satsing fullt berettiget.

Politikerne er ikke enige om vi bruker mye eller lite på helse. Selv om budsjettene har økt, skyldes det at utgifter som tidligere hørte under andre budsjettposter, har blitt overført til helsebudsjettet. I tillegg gjør stor prisstigning på medisiner og utstyr at man betaler mer for det samme. Justert for utvidet ansvar og kostnadsvekst har det vært en vekst i helsesektoren på 2.1 prosent per år fra 2005 – 2015. Det kan ikke kalles satsing.

Stor satsing på transport 
Tall fra OECD viser at Norge ikke bruker spesielt mye på helse. Mens Norge bruker 9.9 prosent av brutto nasjonalprodukt på helse, bruker Danmark 10.6, Sverige 11.1 og Sveits 11.5 prosent.
Budsjettvinnerne har vært transport, utdanning og forsvar. Regjeringen har satset spesielt mye på transport; 1000 milliarder kroner til Nasjonal Transportplan.


I følge samfunnsøkonomiske beregninger betyr ett liv spart i trafikken at samfunnet har spart 30 millioner kroner. Tilsvarende lønnsomhetsanalyser knyttet til liv og helse berget i helsesektoren har vi ikke. Her er det fokus på kostnadseffektivisering. Helsetjenester omtales ofte som utgiftsposter. Sparte kostnader av gode helsetjenester får lite oppmerksomhet.

Må investere for å kunne øke kapasiteten i helsetjenesten
I følge Menons analyser er grensen nådd for hvor mer produktiv helsesektoren kan bli uten at det investeres i bygg, bemanning og medisinsk-teknisk utstyr. Produktivitetsveksten stagnerer, fordi de ansatte ikke får drahjelp fra kapital og utstyr. Sykepleiermangelen går utover både kvaliteten og kapasiteten på helsetjenestene i kommuner og sykehus.

Bruker vi pengene riktig?
Det kritiske spørsmålet er ikke om vi bruker for mye eller for lite på helse, men om vi bruker pengene riktig på tvers av alle sektorer. Valget om å prioritere investeringer ned i helsesektoren og opp i samferdselssektoren bør være basert på vurderinger av hvilke investeringer i ulike sektorer som gir høyest samfunnsnytte. For å svare på spørsmålet om man bruker pengene riktig, anbefaler Menon et konsistent rammeverk for samfunnsøkonomiske analyser som gjør det mulig å prioritere ressursbruken på tvers av sektorer.

Knappe ressurser krever tydelige prioriteringer. Prioritering er viktig for samfunnsutviklingen. En økt satsning på investeringer i helsesektoren i dag kan gi økt produktivitetsvekst og spare kostnader i fremtiden.


Skal regjeringen nå sine mål om flere og bedre helsetjenester, må den også prioritere å investere i helse slik man har gjort innen transport.


Her finner du Menon-rapportene;

https://www.menon.no/bruker-pa-helse/  

https://www.menon.no/publication/bemanning-kompetanse-kvalitet-status-kommunale-helse-omsorgstjenestene/