Fredagshilsen fra fylkeslederen - uke 22

Av Line Orlund, 01.06.2019

Denne uken har jeg både hatt møte med Helsepartiet og hatt fylkesstyremøte. Nye sykehusbygg har vært et gjennomgådene tema. Det har vært vanskelig å pusle sammen bitene for å kunne gjøre seg opp en mening om hva vi mener om fremtidens syekhusbygg.

Denne uken har fylkesstyret behandlet de nye planene, justert etter Helse Sør-Øst sine vedtak tidligere i vår. Våre tillitsvalgte har deltatt i mye av arbeidet med å justere planene og vi hadde invitert foretakstillitsvalgt ved OUS, Svein Erik Urstrømmen, til å delt ai debatten på møtet. Vi har vurdert de nye justerte  planene etter de samme seks kriteriene som vi vurderte de forrige behandling;

1) Kapasitet - vil planene dekke fremtidig behov?
2) Mulighet for å samle fagmiljø
3) Effektivisering - er det som planlegges sannsynlig
4) Overføring av pasienter til kommunehelsetjenesten - er nivået realistisk?
5) Behov for kjøp av tomt fra Fredensborg eiendom
6) Byggeteknisk, dvs. høydevurdering og planer om bygging på fredet område

Denne gangen hadde vi i tillegg et ekstra moment vi vurderte. Hvordan sikrer planene psykiatri og avhengighet?

Fylkesstyret bruke flere timer på diskutere saken og konkluderte med at vi fortsatt ikke har tro på at de planene som legges frem er realistiske og gjennomførbare. Slik vi ser det, er det på tide at det jobbes for et nytt målbilde. Fylkesstyret i Oslo fattet følgende vedtak:

NSF Oslo skal jobbe for endret målbilde, som innebærer å videreutvikle Rikshospitalet/Gaustad, bygge ut Ullevål og samle psykisk helse og avhengighet i nye bygg på Aker.

Tirsdag ble det holdt en pressekonferanse der de nye planene ble lagt frem. NSF fikk vite om pressekonferansen bare noen minutter før den startet og Bård Eirik Ruud (nestleder i fylkesstyret) reise opp i all hast. At planlene ble presentert for pressen før de ble presentert for de ansattes organisasjoner, er provoserende og sier egentlig ganske mye om den prosessen som foregår.

 

Vi må erkjenne at vi har en vei å gå:
Vil vi egentlig erkjenne at vi har kolleger og venner som jevnlig utsettes for rasisme på jobb? Jeg tror mange av oss lukker øyne og ører og forsøker å "forklare oss bort fra problemet". Det er selvfølgelig riktig at enkelte pasienter og pasientgrupper ikke kan ta korrigeringer på rasistiske utsagn, men det betyr ikke at det er enklere for mottakerne av diskriminerende og rasistiske utsagn. Vi som forbund må bidra til at dette ikke skyves under teppet og ignoreres. Vi  må sikre at ledere i helsetjenesten vet hvordan de skal støtte ansatte som opplever rasisme. De må også få opplæring i hvordan de skal håndtere pasienter som gir utrykk for rasistiske holdninger og at alle arbeidssteder har klare rutinger på hvordan rasisme skal håndteres. 

Denne uken hadde jeg besøk av en gruppe sykepleiere som ønsker å setts fokus på rasisme og diskriminering. Sammen med Akhi De Leon fra Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) og representanter fra NSFs faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie, beskrev de hvordan det oppleves å stadig få kommentarer på hudfarge eller på det å bære hijab. Vi snakket om hva som bør gjøres, hva vi som forbund kan gjøre. Jeg mener vi har et behov for å vite mer om hvor omfattende dette problemet er, og tenker det er naturlig å også forsøke å kartlegge omfanget av opplevd rasisme og diskriminering når vi likevel skal kartlegge årsaker til deltidsarbeid. I møtet ble det tatt til orde for at det måtte være bedre mulighet til å melde rasisme og diskriminering som avvik. I første omgang vil jeg ta kontakt med de store arbeidsgiverne i Oslo for å finne ut hvordan de tenker at dette skal rapporteres i de ulike avvikssystemene.