Fredagshilsen fra fylkeslederen - uke 26

Av Line Orlund, 30.06.2019

Uken startet friskt med ekstraordinært styremøte i OUS, som endte med at adm. dir Bjørn Erikstein, trakk seg. Den fortsatte med en jobbing med en bekymringsmelding til fylkeslegen Denne fredagshilsenen er ellers skrevet fra Singapore der jeg denne uken deltar på den internasjonale Sykepleierkongressen i regi av ICN - og preges selvfølgelig av det. 

 

I forrige uke stilte samtlige ansattorganisasjoner i OUS mistillit til direktør Bjørn Erikstein for hans håndtering av saken om nye sykehusbygg i Oslo. Den uttrykte mistilliten førte til at det ble innkalt til ekstraordinært styremøte i OUS sitt styre. Jeg var ikke overrasket over at styrets flertall ga uttrykk for at de hadde tillit til Erikstein. Han valgte likevel å trekke seg som administrerende direktør. Flere journalister spurte meg om hva jeg tenkte etter at det ble klart at ha trakk seg. Jeg var ikke overrasket over at han valgte å trekke seg, var ble kommentaren jeg ga. For hvordan kan en direktør lede en så stor prosess som den OUS skal inn i uten tillit fra de ansatte.  Samtidig er jeg bekymret. En ny direktør får ingen enkel oppgave. Han eller hun skal inn i en prosess der målet er vedtatt, men der vi som skal bidra i prosessen og som senere skal jobbe i det som blir resultatet, ikke har tro på at dette vil fungere.

Hvorfor Ullevål/Gaustad og ikke Aker/Gaustad?
Jeg har fått henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte som er skuffet over at NSF til slutt valgte å være tydelige på at vi mente det riktige og gjennomførbare alternativet var bygging og drift av sykehus på Ullevål og Gaustad. De som har henvendt seg skal få svar, men jeg ønsker også å være tydelig her. For meg og fylkesstyret i Oslo har det ikke vært viktig å ha sykehus det ene eller andre stedet. Vi har vært opptatt av at vi skal ha et godt tilbud til pasientene i Oslo, noe som også innebærer nok kapasitet og mulighet for fremtidig utvidelser. Vi ser også at Oslo selv må ta ansvar for pasientene fra de bydelene som i dag tilhører Ahus, Ahus trenger hver eneste sykehusplass de har til sine egne pasienter i årene som kommer. Om tilbudet er godt, er det imidlertid helt uvesentlig om tilbudet ligger på Aker, Ullevål eller Gaustad. Jeg har tidligere skrevet at vi i Oslo rett og slett ikke kan snakke om forskjell i reisevei mellom de ulike alternativene. Jeg utfordrer også gjerne de som mener at Groruddalen må ha et eget sykehus. Ja, jeg er enig i at bydeler som samarbeider i Groruddalen (og andre steder i Oslo) vil ha stor nytte av å tilhøre samme sykehus, men om det er på Ullevål, Gaustad eller Aker tror jeg ikke er vesentlig for tilbudet til innbyggerne. Bortsett fra mulighet for samarbeid på administrativt nivå kjøper jeg heller ikke argumentet jeg stadig hører om at Groruddalens befolkning fortjener å være på samme sykehus. Jeg bor selv i Groruddalen og hvis min blindtarm sprekker er det knekkende likegyldig om pasienten i nabosengen kommer fra Frogner, Østensjø eller Grorud, bare jeg får god pleie i forhold til blindtarmen min.

Så lurer dere kanskje på hvorfor vi valgte å være så tydelige på Ullevål og Gaustad og ikke alle tre stedene. For meg var det avgjørende at jeg fikk mange gode innspill på forskjell i behov for sykepleiere ved å drifte på to eller tre steder. Ettersom jeg ser så mange svakheter med bygging på Gaustad i kombinasjon med bygging på Aker, blir ikke valget så vanskelig. NSF Oslo mener vi må konsentrere oss om drift på to steder og at de to stedene som både har kapasitet i dag og som vil ha utvidelsesmuligheter i fremtiden er Ullevål og Gaustad. Vi ønsker ikke en gigantisk utbygging på Gaustad og følgelig trengs det plass på Ullevål. Dere som leser fredagshilsnene mine vet at dette ikke var det som ble vedtatt og jeg innrømmer gjerne at min bekymring da er om man faktisk kommer til å klare å legge ned Ullevål. Jeg tror det kommer til å bli vanskelig og er bekymret for at vi kommer til å forsterke behovet for sykepleiere ved at vi i fremtiden kommer til å drifte på tre steder. Svaret får vi først om mange, mange år.

Bekymringsmelding til fylkeslegen
Etter å ha fulgt situasjonen for føde og barselavdelingene i Oslo universitessykehus i lang tid, valgte NSF Oslo denne uken å sende inn en bekymringsmelding til fylkeslegen på vegne av våre medlemmer ved avdelingene. Vi valgte å melde etter §17 i helsepersonelloven og i varselet fremkommer det tydelig at vi er bekymret for pasientsikkerheten ved avdelingene. Det er drastisk å melde inn avdeliinger til fylkeslegen på denne måten, og vi gjør ikke det med mindre vi har forsøkt på alle måter vi kan å varsle internt. Vier redde for at det kan skje alvorlige feil på grunn av alt for lav bemanning i forhold til aktiviteten ved avdelingene og for å beskytte medlemmene har vi valgt å varsle. Jeg kommer til å følge opp varselet hos fylkeslegen i neste uke og forventer at de følger opp. Jeg har lyst til å gi honnør til våre medlemmer og tillitsvalgte ved disse avdelingene som tar pasientsikkerhet på alvor.

ICN konferanse i Singapore
Hvert annet år arrangerer den internasjonale sykepleierorganisasjonen (ICN) en stor internasjonal konferanse. I år arrangeres den langt unna, i Singapore og jeg r så heldig at jeg deltar. Fra tidlig om morgenen til sent om kvelden er det foredrag om mange ulike tema. I tillegg til plenumsforedrag er det mulig å velge mellom mange ulike parallellforedrag.

Jeg har fulgt en foredragsserie om primærhelsetjeneste. Det gjør inntrykk når jeg ser hvor langt etter oss mange land er når det gjelder dette området. Jeg opplever at det er stor enighet på tvers av landegrensene, om at vi må ha en fungerende primærhelsetjeneste, både for å håndtere stadig mer avansert pleie i den enkeltes hjem, men vel så viktig; for å drive viktig forebyggende arbeid. Å høre på hvordan de ulike landene arbeider for å etablere en primærhelsetjeneste, var opplysende (og ganske sjokkerende), men ikke veldig overførbart til vårt helsevesen. Jeg konstaterer bare at vi ligger milevis foran de fleste andre land når det gjelder kommunehelsetjeneste.

I går fulgte jeg en rekke foredrag om utdanning og kompetanse. Jeg trodde det dreide seg om bachelorutdanningen, men oppdaget raskt at de fleste foredragene dreide seg om hvor viktig det er at sykepleiere hele tiden utvikler seg, altså om videre «utdanning» mens man er i arbeid. . Her har de asiatiske landene gjort mye spennende. De fokuserer mye på kommunikasjon mellom de ulike avdelingene som samarbeider (over tid) om de samme pasientene.

En gruppe sykepleiere fra Australia, hadde gjort en studie som viser at studenter fra ulike studieretninger som treffes og samarbeider i studietiden også samarbeider bedre etter endt utdanning. Likevel var det tankevekkende at medisinstudentene som var med i studien ikke opplevde at de trengte å lære seg mye om sykepleie. De mente de kunne de «myke delene» av helsevesenet og så i utgangspunktet ikke behov for å lære mer. Disse medisinstudentene var de som hadde størst læringsutbytte av å samarbeide. Sykepleierne som hadde gjort studien, stilte det helt betimelige spørsmålet om hvilken holdning medisinstudentene/legene som ikke har tilbud om å samarbeide i studietiden, faktisk har til sykepleie.

Teknologi er også spennende og det er nå kommet mye sykepleieforskning på dette området. En representant fra Danmark hadde et godt foredrag i går der sykepleiere hadde studert forskjell mellom ansikt-til-ansikt konsultasjoner mellom lege og pasient og videokonsultasjon. De fant at pasientene faktisk følte seg mere sett i videokonsultasjonen fordi de da opplevde å ha leges fulle fokus. Dette var pasienter med lang reisevei til sykehus (i dansk målestokk, dvs. 6 timer eller mer tur/retur). Det var også tankevekkende å delta på en sesjon der man så på datasikkerhet i forhold til nye tekniske "duppedingser" som måler vår helsetilstand. Det er definitivt ikke uproblematisk at Apple, Fitbit og de andre firmaene/merkene lagrer så mye opplysninger om vår helse. Det er nemlig ikke noe som nødvendigvis hundrer disse selskapene i å selge opplysningene de samler inn til en tredjepart.

Nå tar jeg sommerferie noe uker og lover ikke noe fredagsbrev før i augut. Riktig god sommer alle sammen!