Regjeringen underfinansierer pasientene

Av Tore Bollingmo, 07.10.2019

- Flere eldre, behov for mer avansert helsehjelp og raskere utskriving fra sykehus, det er virkeligheten. Regjeringen må nå slutte med underfinansiering og gi folket de helsetjenestene de har behov for, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By i en kommentar til årets statsbudsjett.

De økonomiske rammene for sykehusene og veksten i de frie inntektene til kommunene må økes betydelig mer enn regjeringens forslag for å møte pasientenes behov, sikre en bedre bemanning og utvikle helse og omsorgstjenestene.  

Aktivitetsøkningen i sykehusene er nå nedjustert til 1,5 prosent, mot 1,7 prosent tidligere år. Begrunnelsen fra regjeringen for nedjusteringen er at sykehusene ikke har klart målet på 1,7 tidligere uansett. – Det er jo fordi de har fått for lite penger. Det logiske ville da vært å øke bevilgningene framfor å nedjustere ambisjonene, sier Eli Gunhild By.

– Det er stor mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere, lav bemanning gjør det vanskeligere å rekruttere. Sykepleiermangelen blir da selvforsterkende, sier NSF-lederen.

Da regjeringspartiene forhandlet om en bompengepakke i valgkampen lovte partiene at dette ikke skulle gå ut over barnetrygd, utdanning og klima. Helse ble ikke skjermet.

 – I dag ser vi resultatet. Helse og omsorg blir ikke prioritert selv om det er et omfattende behov for investeringer i bygg, utstyr og kompetanse i helsesektoren. De økonomiske rammene til både sykehusene og kommunenes helse- og omsorgssektor må økes vesentlig mer enn forslagene i dette budsjettet sier Eli Gunhild By.

NSF er derimot glad for at IKT i helse- og omsorgstjenesten tilføres 373 millioner kroner. Pengene skal sikre drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger i kommuner og helseforetak, det skal etableres et standardisert språk for elektroniske journalsystemer, og helsedata blir lettere tilgjengelig. – Dette er veldig bra og en god start. NSF vil berømme regjeringen for å prioritere dette nå.

Investeringstilskuddet til rehabilitering og utbygging av heldøgns omsorgsplasser i kommunene foreslås styrket med 153 mill kroner i 2020. Tilskuddet er på 3,6 mrd kroner i 2020. 6,7 mill kr av dette skal øremerkes oppgradering av kjøkken i sykehjem. Dette er fint, men det er tvilsomt om dette er nok til å sikre tilstrekkelig kapasitet fremover.

NSF etterlyser konkrete tiltak som også bidrar til forsvarlig drift, herunder kompetansetiltak og en pasientfokusert bemanningsnorm. Tilsagnsrammen for investeringstilskuddet var på over 4 mrd kroner i 2019, så totalt er ikke dette styrking.

– Dette er også fint, men det er ikke nok til å sikre tilstrekkelig kapasitet fremover. Pasientene skrives nå raskere ut fra sykehusene og overføres tidligere til kommunal helse- og omsorgstjeneste. Riksrevisjonen, Menon Economics og Vista Analyse har alle kommet med rapporter som påpeker at kommunene ikke har nok kompetanse og ressurser til å ta imot pasienter med behov for stadig mer avansert helsehjelp.

– Skal dette fungere må regjeringen følge opp med penger, men her er årets budsjett skuffende, sier Eli Gunhild By.

I sin rapport «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg» viser Vista Analyse at kommunene har store utfordringer med hensyn til ressurser, rekruttering og kompetanse. Kommunene selv beskriver en stille krise i pleie og omsorgsektoren, som de ikke vet hvordan de skal løse. 

– En eller flere ganger i livet vil vi alle ha behov for helse- og omsorgstjenester. Denne sektoren burde ha høyeste prioritet i alle budsjetter. Jeg synes det er trist regjeringen fortsetter underfinansieringen av pasientens helsebehov, sier Eli Gunhild By.

– NSF er også skuffet over at kompetanseplan 2025 ikke er lansert slik det var lovet. Regjeringen har besluttet at nytt kompetanseløft for den kommunale helse- og omsorgstjenesten først skal fremlegges i Helse- og omsorgsdepartementets prop. 1 S for 2021. De gir ingen oversikt over status på kompetanseløft 2020. NSF frykter at denne regjeringen ikke reelt sett vil satse på å utvikle nødvendig kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

 – Dette er et kritisk område som vi vil følge nøye med på, sier Eli Gunhild By.