Statsbudsjettet 2020

Overføringene til kommunene merket "helsestasjons -og skolehelsetjenesten" er prisjustert og tilskuddsmidlene som kan søkes på fra Helsedirektoratet blir videreført.

Her er teksten på kap 762 post 60

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen. Ingen annen helsetjeneste når så stor andel av sin målgruppe, og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. Det er likevel utfordringer. Bl.a. kan tjenesten oppleves som lite tilgjengelig av barn og unge. Mange kommuner, spesielt små, rapporterer om utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere. Det har også manglet data om årsverk og sammensetningen av yrkesgrupper i de to deltjenestene. Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt et samarbeid for å utvikle årsverksstatistikk der deltjenestene splittes. Data for deltjenestene ble for første gang gjort tilgjengelige for Helsedirektoratet av SSB i 2018. Når datakvaliteten tilsier det, er det ønskelig at SSB publiserer slike data årlig.

Kostra-tall fra SSB viser at 88 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen innen to uker etter hjemkomst i 2018. Andelen som har fått hjemmebesøk har økt jevnt siden 2011 da den var 78 pst. I 2017 ble det for første gang publisert tall for tidlig hjemmebesøk. 21 pst. eller 12 066 familier mottok hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter barnets hjemkomst fra føde-/barselavdeling. I 2018 var andelen steget til 34 pst. eller om lag 18 740 familier. 98,8 pst. av nyfødte ble undersøkt ved helsestasjonen innen de var åtte uker gamle i 2018. Andelen barn som fikk gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår var 81 pst. i 2018, mot 89 pst. i 2011.

Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2019 fikk kommunene 877,4 mill. kroner i frie inntekter begrunnet i behovet for å styrke tjenesten. For 2020 foreslås det 904,6 mill. kroner.

I 2016 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Til sammen utgjorde tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 426 mill. kroner i 2019. Av dette var 40 mill. kroner øremerket jordmorkompetanse i kommunene. Øremerket beløp videreføres i 2020. I 2019 ble tilskuddsmidlene i sin helhet fordelt. Det rapporteres for 2019 at midlene brukes etter hensikten, og er i hovedsak brukt til å styrke tjenesten gjennom årsverk. Det var i 2019 totalt 381 søknader på ordningen, fordelt på 292 kommuner. 286 kommuner fikk sine søknader innvilget helt eller delvis, seks fikk avslag. Gjennom vedtaksbrevene til kommunene er drøyt 58 mill. kroner i tilskudd til jordmorstillinger fordelt på 98 kommuner. Innretningen på tilskudd til styrkning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gjennomgås i 2020. Departementet vil bl.a. vurdere om midlene kan innrettes slik at de i større grad kan benyttes til utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge.

Det foreslås at 4 mill. kroner av tilskuddet omdisponeres til eget tilskudd til helsefremmende og forebyggende tjenester i områdesatsinger utenfor Oslo. Tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, områdesatsing i Oslo indre øst, foreslås omgjort til tilskudd til helsefremmende og forebyggende tjenester i områdesatsning i Oslo. Bevilgningen videreføres. Det vises til omtale på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 590 Planlegging og byutvikling.

Kostra-tall fra SSB viser en betydelig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013. Fra 2013–2017 økte antall årsverk totalt med 975. Tall fra juni 2019 viser en økning på ytterligere 371 årsverk i tjenesten fra 2017–2018. Økningen omfatter bl.a. jordmorkompetanse. Fra 2013–2017 økte antall jordmorårsverk med 46,2 pst., fra 279 til 408 årsverk. SSB-tall fra 2019 viser at utviklingen fortsetter med en økning på ytterligere 56 årsverk i 2018. Tallene for 2018 er ikke direkte sammenliknbare med tall for tidligere år pga. endring i registrering.

Som en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 748 (2017–2018) ble Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 gitt i oppdrag å vurdere finansieringen av tjenester ytt av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunene og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkesgrupper som lege og helsesykepleier. Politiske føringer er knyttet til hvordan det kan bli mer attraktivt for kommuner å knytte til seg jordmødre/jordmorkompetanse. I sitt svar på oppdraget av 28. juni har direktoratet fokusert på i hvilken grad finansiering er et viktig virkemiddel for å få flere jordmødre i kommunene og om det er behov for andre typer virkemidler.

Helsedirektoratet skisserer tre mulige modeller for framtidig finansiering av kommunale tjenester som ytes av jordmor som eventuelt kan utvikles videre og konkretiseres. Alle modellene anses å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Hvilken modell som vil være mest hensiktsmessig, vil avhenge av hva man ønsker å oppnå. Direktoratet vurderer samtidig at utfordringer knyttet til kapasitet i jordmorkompetanse ikke alene kan løses gjennom ny eller endret finansiering, men må vurderes sammen med andre tiltak. Departementet viser til den positive utviklingen i antall jordmorårsverk, og vil arbeide videre med å bedre jordmorkapasiteten, bl.a. i lys av de midlene som allerede avsettes til dette formålet, jf. omtale over.

Tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår i Kompetanseløft 2020. Til sammen foreslås det 430,5 mill. kroner til styrking av helsefremmende og forebyggende tjenester for barn og unge over denne posten i 2020.

Regjeringen har lagt til rette for at tittelen helsesøster nå er erstattet av den kjønnsnøytrale tittelen helsesykepleier.

Helsedirektoratet har også hatt i oppdrag å vurdere spørsmålet om å innføre takst for jordmor som utfører hjemmebesøk til mor og barn etter fødsel, jf. behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019). Helsedirektoratet har utredet spørsmålet samt alternative kostnader knyttet til takst(er) for tidlig hjemmebesøk, men anbefaler at det tas et retningsvalg om framtidig finansiering av tjenester som ytes av jordmor før det tas stilling til om det skal innføres en slik takst.

Anmodningsvedtak
Informasjon om alkohol til gravide
Vedtak nr. 42, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Retningslinjen er utarbeidet for alt helsepersonell i svangerskapsomsorgen og for gravide og deres familie. En sterk anbefaling i retningslinjen er at helsepersonell bør ha en samtale med gravide om bruk av alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Sammenliknet med tidligere retningslinje har retningslinjen større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. På denne bakgrunn er det også ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon; det anbefales rundt én uke etter at de har tatt kontakt. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket følges opp ved at det i helselovene og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foretatt en tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester, samt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir en sterk anbefaling om hvordan helsestasjonen i praksis bør følge opp dette, bl.a. med at å ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som uteblir fra helsekonsultasjoner og foreldre som avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger. I retningslinjene gis det eksempler på tiltak. Bekymringsmelding kan etter en individuell vurdering, bli konsekvens av ikke å melde. Helsepersonell kan etter en individuell vurdering informere foreldrene om at det kan bli aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet hvis de ikke sørger for at barnet kommer til konsultasjoner.

Graviditet og vold

Vedtak nr. 600, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Departementet vil presisere at Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold fra 2014 er innlemmet i den reviderte retningslinjen kap. 7. I retningslinjen anbefales at vold tas opp så tidlig som mulig i svangerskapet og at kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner. Det anbefales også å informere om at minst én konsultasjon i svangerskapet settes av til kvinnen alene. Spørsmål om, og avdekking av, vold skal dokumenteres i pasientens journal. Det er presisert i ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018, at helsestasjonens tilbud skal inneholde tilbud om hjemmebesøk til mor etter fødsel og hjemmebesøk til nyfødte. I tillegg har Helsedirektoratet et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området.