Hvordan kan velferdsteknologi forebygge sykehusinnleggelser?

Av Jon Arild Aakre, 27.12.2019

Martha Therese Gjertsen er forskningskoordinator ved SESAM og i sin doktorgradavhandling så hun nærmere på hvordan teknologiske løsninger kan forebygge sykehusinnleggelser for eldre som bor hjemme. 

Bruk av velferdsteknologi for å forebygge sykehusinnleggelser

Tekst: Jon Arild Aakre

Athena gruppens fokus er forskningsprosjekter som bidrar til utvikling av helsetjenesten og økt livskvalitet for pasienter og pårørende. Martha Therese Gjestsen, som er en del av Athena gruppen, disputerte for doktorgraden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen «Informing an assistive living technology intervention to prevent hospitalisations for home-dwelling older persons» i april 2019.

 

Gratulerer, Martha!
Studien tar utgangspunkt i det vi hører hver gang det snakkes om framtidsutsiktene i helsesektoren; det blir flere eldre og vi lever stadig lengre. Når folk lever lengre vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke, selv om de eldre er sprekere enn de var tidligere. Som en konsekvens er det helt nødvendig med endring i hvordan man jobber i helse- og omsorgstjenestene.

Helt sentralt i dette står bruk av velferdsteknologi. Det er ikke et spørsmål om vi trenger teknologien, men hvordan vi bruker den. Bruken av teknologiske løsninger må være forankret i reelle behov, slik at det kommer brukerne til gode på best mulig måte.

I avhandlingen har Gjestsen sett på teknologiske løsninger som kan forebygge sykehusinnleggelser for eldre som bor hjemme. Ved å kartlegge sykehusinnleggelser fra en kommune over en periode på ett år, har Gjestsen fått en solid oversikt over pasientgruppene. Den vanligste grunnen til innleggelse var behov for videre medisinsk utredning, knyttet til generell svekket allmenntilstand ut ifra symptomer som smerter, uspesifiserte pustevansker, dehydrering og anemi. Dette var tilfelle for nær én av fire innleggelser. Risikoen for å bli innlagt grunnet redusert allmenntilstand var høyere for menn – og økte med stigende alder.

I overkant av hver femte innleggelse skyldes fall, mens 13 prosent ble innlagt på grunn av infeksjon, i hovedsak luftveisinfeksjon som lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller hudinfeksjon. Menn var signifikant mer utsatt enn kvinner for å bli innlagt på grunn av infeksjon.

Videre intervjuet Gjesten ledere i kommunen og helsepersonell i hjemmebaserte tjenester for å identifisere aktuelle pasientgrupper og potensielle teknologiske løsninger. Intervjuene ble også brukt for å beskrive faktorer som er sentrale i forbindelse med implementering av velferdsteknologi i kommunen. Studien viste at helsepersonell i hjemmesykepleien var positive til å ta i bruk velferdsteknologi, så lenge det var til hjelp i det deres daglige arbeid. Det var imidlertid en del usikkerhetsmomenter og manglende teknologisk infrastruktur som gjorde at velferdsteknologi ikke var implementert og integrert i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Det finnes ingen enkel løsning for de sammensatte utfordringene i eldreomsorgen, men doktorgradsarbeidet belyser aspekter som er viktige for å få lykkes med en velfersteknologisk intervensjon. Selv om vi her har identifisert potensielle pasientgrupper der innleggelse kan forebygges og potensielle teknologiske løsninger, er en av de største utfordringene at helsetjenestene i dag framstår som fragmenterte. De som har mye kontakt med helsevesenet samhandler med fastlege, legevakt, spesialisthelsetjenesten, må forholde seg til planlagte eller akutte innleggelser i sykehus, sykehjem og andre aktører. Dette stiller store krav til kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike nivåene av helsetjenesten. Denne studien adresserer ikke disse utfordringene, så i videre forskning må man også trekke med pasienter/sluttbrukeren og teknologiutviklere for å få til en intervensjon, samt adressere samhandlingsutfordringene.

Studien var en del av et større prosjekt som var finansiert av Regionalt Forskningsfond vest og heter Implementering av velferdsteknologi i kommuner. Det ble ledet av NORCE, med Universitetet i Stavanger, Stavanger kommune og SESAM ved Stavanger universitetssjukehus som partnere.

Martha Therese Gjestsen (43) er kreftsykepleier. Hun har en master i helsevitenskap ved UiS, og jobber som forskningskoordinator ved SESAM. Hovedveileder har vært senterleder på SESAM, professor Ingelin Testad. Biveiledere har vært professor Siri Wiig (UiS) og professor Kolbjørn Brønnick (UiS/SESAM)

Denne artikkelen ble første gang publisert i NSF Lokalen 3-2019