Grip muligheten til å styrke helsetjenesten

Av NSF, 12.05.2020

– Kommuner og sykehus må tilføres midler som setter dem i stand til å etablere nødvendig beredskap ved større hendelser, slik som den pandemien vi nå står oppe i. Revidert nasjonalbudsjett gir Stortinget en mulighet til å styrke helsetjenesten, en mulighet de bør gripe, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

To milliarder til kommunene og 5,5 milliarder til helseforetakene er penger, men i denne sammenhengen er det ikke framsynt. Særlig kommunene trenger større handlingsrom for å sikre befolkningen og helsetjenestene som helhet.

Økning på 1100 studieplasser til helse- og sosialfag er et godt tiltak, som ikke må være et engangstiltak. Fordelingen mellom ulike fagene blir viktig. Vi vet hvor utfordringsbildet er størst, og satsningen må treffe bachelor- og masterutdanning for sykepleie. 250 stipendiater som tiltak, må også ha en fordelingsnøkkel som treffer sykepleiere.

Trange økonomiske rammer, manglende bemanning og kompetanse og for lav beredskap har vært en stor risiko i forbindelse med korona-pandemien. Norsk Sykepleierforbund mener helse- og omsorgstjenestene må styrkes og utvikles i kjølvannet av koronakrisen. Det har blitt ganske klart hvilke enorme samfunnsmessige kostnader manglende beredskap i helsetjenesten kan ha, dersom de ikke er tilstrekkelig forberedt og bygget opp. Derfor har vi tre klare forventninger til behandlingen av revidert statsbudsjett i år, sier Lill Sverresdatter Larsen.

  1. Midler til utdanning må økes.
  2. Kommunale helse- og omsorgstjenester, forstått som legevakt, hjemmetjenester, sykehjem og skolehelsetjenester, må få et statlig øremerket løft for å utvikles i tråd med befolkningens behov, både i beredskaps og bærekraftssammenheng.
  3. Helseforetakene må tilføres midler til investering og beredskap.

–  Nå er det viktig at pasientene sikres forsvarlige helsetjenester. Vi forventer at det legges frem en økonomisk pakke som kompenserer for økte personellkostnader som har påløpt i forbindelse med korona-pandemien. Midlene må ta høyde for økt behov for personell så lenge pandemien pågår, og den må også sikre at helseforetakene kan ta igjen etterslepet som har oppstått.

–  Det må sikres en langsiktig planlegging og dimensjonering av utdanningsstillinger for sykepleiere og tilstrekkelig utdanningskapasitet i universitet og høyskoler. Herunder må det spesielt sikres at det utdannes tilstrekkelig intensivsykepleiere.

­ – Det må også settes av midler til å etablere veilederutdanning for ansatte i helsetjenesten, slik at praksisstudiene kan ivaretas på en bedre måte – utdanningen må være minimum 10 studiepoeng og på masternivå. Kommunene må sikres midler til kompetansehevende tiltak, herunder smittevernopplæring

– Flere helsefagarbeidere, sykepleiere og tilgang til avansert klinisk allmensykepleier for brukere og ansatte i hjemmetjenesten og sykehjem er nøkkelen til å styrke tjenestene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.