Koste hva det koste vil?

Av Line Waldeland, 29.06.2020

Helsetjenesten og helsepersonell i Norge er under sterkt press for tiden. Koronapandemien har snudd opp ned på det meste i samfunnet vårt. Mange sykepleiere har høyt arbeidspress, og med det øker faren for feil. Flere sykepleiere har sagt at de er redde for å gjøre feil, nettopp i denne tiden hvor arbeidspresset blir for stort.

Helsetilsynet sier at det skal de ikke være redde for, men er det betryggende og hvem er det i så fall betryggende for?  Saken er også omtalt av NRK Vestland. Er det greit at Norge som er et av verdens beste land å bo i, firer på reglene og begrenser på tilsyn når vi egentlig trenger dem som mest?

Etter at koronapandemien brøt ut i Norge, meldte et stort antall sykepleiere og annet helsepersonell seg frivillig for å hjelpe til under krisen. Alt fra pensjonister til sykepleiere som har vært ute av yrket i lang tid har stilt seg til disposisjon. Ved flere arbeidsplasser er det turnusordninger med 12,5 timer per dag, og det er lettere for arbeidsgivere å pålegge overtidsarbeid. Mange sykepleiere står i beredskap nærmest 24/7. Det er tøft, sykepleierne begynner å bli slitne, men de gjør sitt aller beste for pasientene.

I denne tiden med uforutsette hendelser skal ikke sykepleierne være redde for å gjøre feil, sier direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andersen i en artikkel i Sykepleien 25.03.2020. Feil eller alvorlige hendelser på grunn av situasjonen vi er i, vil ikke få konsekvenser for sykepleierens autorisasjon. Helsetilsynet vil vurdere alle hendelser ut ifra den ekstraordinære situasjonen vi er i.

Det å gjøre feil når du jobber som sykepleier er alvorlig. Det kan både ha store konsekvenser og påvirke din videre karriere som sykepleier. Ifølge Helsetilsynet tilbakekalte de i 2019 autorisasjonen til 10 helsepersonell der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter eller kunnskaper var eneste grunnlag, to av disse var sykepleiere. For 31 andre var svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter eller kunnskaper ett av flere andre grunnlag for tilbakekallet.

Det er menneskelig å gjøre feil, det gjelder også sykepleiere. Men feil i en sykepleiers yrke kan ha så fatale konsekvenser. Feilene som Helsetilsynet sanksjonerer på er alvorlige, de er ofte gjentagende og burde vært unngått. Under koronapandemien skal ikke feil en sykepleier gjør ha konsekvenser for autorisasjonen, men som menneske må du alltid leve med det du har gjort. Feilen du gjorde, eller det du glemte kan aldri gjøres om. Hvis man som sykepleier påfører eller medvirker til skade på en pasient, selv under høyt arbeidspress, vil man jo allikevel måtte leve med konsekvensen. Hjelper det da å si at: «det skal vi ikke straffe deg for»?

Hva med pasientene oppi dette? Vil de klare å akseptere at det skjer feil, fordi vi er under en pandemi og det ble for travelt, eller at sykepleieren ikke hadde fått tilstrekkelig med opplæring? Når en pasient kommer til helsetjenesten legger vedkommende all sin tillit i at helsetjenesten er trygg, det har også sykehus og kommunehelsetjenestene signalisert ut til befolkningen. Hvordan blir tillitsforholdet dersom det skjer en feil? Og hva med pårørende, har de råd til å miste noen fordi sykepleieren jobbet for mye eller var utslitt? Vil de akseptere at fatale feil skjer, fordi vi har en pågående pandemi?

I disse dager er det lave smittetall i Norge. Det kan se ut som om den gradvise åpningen av samfunnet vårt ikke har medført en stor oppblomstring av smittetilfeller. Imidlertid skal helse-Norge og helsepersonell alltid være beredt. Det medfører at kommuner og sykehus har ansatte som går i «koronaturnuser» uansett smitte på avdelingen eller personell i karantene.

Det er laget ekstraordinære avtaler om overtid og noen jobber fortsatt svært mye. Smitteberedskapen trumfer det meste, «beredt skal helsetjenesten være …» Hvor lenge kan vi skylde på en ekstraordinær situasjon? Brukes pandemien som et skalkeskjul for en bemanningskrise som lå til grunn i utgangspunktet? Hvis det stemmer, vil vi ha tre tapere på dette; nemlig sykepleieren, pasienten og de pårørende. Per i dag kan det se ut til at det en akseptabel risiko for våre myndigheter.

(Denne artikkelen  ble første gang publisert i NSF Lokalen 1-2020 og kan lastes ned som pdf-fil i vedlegget til høyre på denne siden)