Refleksjon - sykepleiernes vei til klokskap

Av Arild Berland, 10.07.2020

Kristin Bie er tidligere høgskolelektor ved helsefagutdanningene i det som tidligere var Høgskolen i Stord/Haugesund. I dag jobber hun som fagkonsulent ved Utviklingssenter for helse- og omsorgstjenester (USHT) i Helse Fonna-kommunene.  Hun har skrevet flere bøker om refleksjon, og NSF Lokalen har bedt henne beskrive innholdet i sin siste bok, «Refleksjon, sykepleierens vei til klokskap». Bie tok utfordringen på strak arm

 

Refleksjon og læring

av Kristin Bie, fagkonsulent og forfatter 

I boken «Refleksjon, sykepleierens vei til klokskap» beskriver jeg hvordan sykepleieren kan lære av erfaring. Med læring forstår jeg en endring i måten du tenker og opptrer på, og hvordan du oppfatter fenomener, begreper og situasjoner. Det kan bety at du endrer oppfatningen av deg selv som sykepleier, og kan frigjøre deg fra vane- og rutinemessig, og regelstyrt praksis.

Den læringsorienterte refleksjonen skiller seg fra samtaler og kollegastøtte, trøst og erfaringsutveksling. Du stiller deg spørrende til dine egne erfaringer, følelser, tanker, kunnskaper og ferdigheter. I refleksjonsprosessen er det også viktig å stille spørsmål ved hvordan for eksempel politiske og økonomiske avgjørelser, ledelse og omgivelsene påvirker deg.

Refleksjon og faglig skjønn
Når du arbeider med mennesker gjør du deg ofte erfaringer som får deg til å tenke over hva som skjedde. Refleksjon innebærer at du involverer deg i hendelsen når du begynner å observere egne og andres reaksjoner, og tenke igjennom hva det betyr. Dette er sannsynligvis nødvendig for at du utvikler et godt, faglig skjønn, og kan tilpasse sykepleien til det som skjer. Det gir deg trygghet til å planlegge og gjennomføre sykepleie slik du mener er best for pasientene og pårørende, innenfor rammene du har på arbeidsplassen din.

Bevisstgjøring av taus kunnskap
Gjennom refleksjon kan du utvikle kunnskap ved at du utforsker deg selv. Et formål er å få fram det som ikke er i bevisstheten, ofte kalt den tause kunnskapen. Du utforsker din egen tolkning av virkeligheten. Vi har alle en historie som farger og påvirker det vi oppfatter, tenker og gjør. Dette kalles også fordommer eller førforståelse, og er ikke nødvendigvis noe negativt. Gjennom regelmessig, strukturert refleksjon kan du bli klar over, og lettere oppdage hva det er som påvirker deg. Det kan innebære at du revurderer og endrer på dine egne mål, verdier og oppfatninger.

Den uttalte kunnskapen du har, er den du kan sette ord på for å forklare hvorfor du gjør, tenker, føler eller oppfatter ting som du gjør. Ofte er det teoretisk kunnskap du har fått gjennom utdanning. For eksempel kan kunnskaper om kommunikasjon gi deg en retning for hvordan du kommuniserer med en person i sorg. Og samtidig kan din erfaring med å møte mennesker i sorg ha gitt deg en følsomhet for situasjonen, og ha betydning for hvordan du tilpasser kunnskapene og ferdighetene dine til akkurat denne personen som du nå står overfor. Da bruker du både taus og uttalt kunnskap. Begge deler er viktige kunnskapsformer som utfyller hverandre. Gjennom refleksjon kan du sette ord på noe av den tause kunnskapen, og stille kritiske spørsmål til om den er holdbar, eller om den er utslag av uheldige hendelser i din historie.  Da blir det lettere å fine gode og kreative løsninger for hvordan du håndterer tilsvarende situasjoner i framtiden. Men noen ganger er det vanskelig å skille ut hva den tause kunnskapen består i. Mange sykepleiere som arbeider med døende forteller meg om denne kroppslige følsomheten de opplever noen ganger. For eksempel «føler» de på seg at noe er usagt, at «tiden er inne» for noe, eller lignende.  Denne følsomheten er en del av det faglige skjønnet som fører til at du kanskje gjør ting på en annen måte enn du hadde planlagt, og som oppleves som godt for pasienten.

Sett av tid
Refleksjon er en personlig måte å lære på, og kan ikke styres av andre. Du må selv ha et behov for, eller ønske om å utforske deg selv for å lære av erfaringene dine. Læringsorientert refleksjon er en måte å jobbe på for å utvikle deg som menneske og fagperson. Men det krever at det avsettes tid til regelmessig refleksjon på arbeidsplassen. Det kan være et viktig tiltak for å utvikle en praksis som er av god kvalitet, som skaper et godt og motiverende arbeidsmiljø, og som ivaretar pasientens behov for trygge og sikre helsetjenester.