Er applaus alt vi får?

Av Linda Lavik, 31.08.2020

Det er snart lønnsforhandlinger for sykepleiere og jordmødre i kommuner og sykehus. Hvilke konsekvenser kan det få dersom det ikke gis lønnsvekst til de som har stått i front i koronapandemien?

Sykepleiere og jordmødre har stått i front siden Covid-19 var et faktum. Det har vært tøffe tak både i sykehus og kommuner, og mange er svært slitne nå. Å få beskjed om at det ikke er rom for lønnsforhandlinger dette året, er en beskjed som kan bli tung å få.

Forhandlingene er så vidt startet i offentlig sektor, og vi vet ikke hvordan utfallet blir. Men erfaringsmessig vet vi at offentlig sektor ikke får mer enn frontfaget. Vi får ofte mindre enn industrien fordi de får lokale tillegg, i tillegg til det som blir forhandlet sentralt. Dette har medført at vi har et etterslep og en verdsettingsdiskrimminering av sykepleieryrket i forhold til andre sammelignbare yrkesgrupper. NSF er opptatt av arbeidsplassene i privat sektor og vi er solidariske med arbeidstakerne der. Vi vet hvor viktig det er å sikre økonomien til industrien. Men nå gjelder det mer enn noen gang, å sikre rekruttering og bemanning til helsesektoren. Vi mister mange dyktige sykepleiere hvert år, ut av yrket. Det er 1 av 5 sykepleiere som slutter i yrket før det har gått 10 år etter at de var ferdigutdanna. Dette må vi gjøre noe med. Det går ut over samfunnet og befolkningen at vi lar dette skje.

NSF Buskerud har spurt sykepleiere som ble utdannet i 2018 og 2019 om hvordan deres møte med helsetjenesten har vært. De aller fleste har ønsket seg hel stilling, men selv om det er sykepleiermangel, har mange kun fått tilbud om deltid. Mange har sluttet allerede eller vurderer å slutte på grunn av dårlig lønn og lav bemanning. Dette må vi ta på alvor! De viktigste funnene i undersøkelsen er at bedre bemanning, høyere lønn og styrket fagmiljø er forutsetning for å holde på sykepleierne. 

Høyere lønn og hele stillinger er viktig for å sikre helsetjenesten framover. Samfunnet vårt fortjener at sykepleier- og jordmorstillingene blir besatt, både i sykehus, i kommunene og i andre helseinstitusjoner. Politikerne må ta mer ansvar for forholdene i offentlig sektor, og kommunene og sykehusene må få tilført midler til hele stillinger. I tillegg må det gis uttelling for kompetanse. Sykepleiere i kommunene må få lønn for spesialisering enten det er videreutdanning eller masterutdanning. De trenger det i jobben sin, og pasientene trenger at sykepleierne har denne kunnskapen, men kommunene har ikke råd til å betale for det. Det er på høy tid at sykepleierne også får uttelling for kompetanse. 

Hele stillinger og kompetanselønnssystem er et nødvendig tiltak som bør iverksettes uavhengig av forhandlingene. Det koster lite og vil føre til bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet. 

I fjor ble det bestemt at det skulle gjennomføres lokale forhandlinger i kommunene i 2020. Dette var spesielt viktig fordi mange sykepleiere ble satt tilbake på minstelønn/grunnlønn, selv om de hadde lokale tillegg fra før. Det innebærer at mange opplevde å miste tillegg som de hadde fått pga at de tok ekstra ansvar, hadde ekstra kompetanse eller andre forhold. Det var stor misnøye etter fjorårets oppgjør pga dette. Sykepleiere er ikke lønnsledende og det er heller ikke vårt mål, men en lønn som sikrer at sykepleiere blir i yrket, det må vi kreve. Dette er viktig for at Norge og samfunnet vårt skal gå framtiden trygt i møte. 

Vi er solidariske med frontfaget, og vi vet at det er nødvendig med tiltak for å sikre både privat og offentlig sektor nå i koronapandemien. Men vi kan ikke la være å ta grep om utfordringene i helsesektoren. Vi kan ikke la være å gjøre noe. Det går ut over sykepleierne, men det går mest ut over samfunnet. Applaus er ikke nok for slitne sykepleiere. Det er heller ikke nok for samfunnet vårt! Jeg forventer at sentrale myndigheter tar ansvar for situasjonen. Vi trenger handling som sikrer at samfunnet sikrer kritisk kompetanse som sykepleiere og jormødre har! 

Hilsen Linda Lavik - fylkesleder i Buskerud