Lytt til ALLE sykepleiere, herr statsråd!

Av Arild Berland, 02.07.2014

Fylkesleder i NSF Rogaland Nina Horpestad mener arbeids- og sosialminister Robert Eriksson bør lytte mer til organisasjonen som representerer over 100 000 sykepleiere enn til tre sykepleiere som har meldt seg ut av sin organisasjon.

Hun reagerer på ministerens fremstilling om at endringene foreslås etter ønske fra - og som uttrykk for omsorg for - arbeidstakerne.

av Nina Horpestad, fylkesleder i NSF Rogaland

Arbeids- og sosialminister Eriksson har annonsert en oppmykning av arbeidsmiljøloven (aml).  Når han i media redegjør for sitt forslag viser han til samtaler han har hatt med tre sykepleiere som deler hans syn på at dagens lov er for rigid.  Disse tre meldte seg ut av fagforeningen de var medlem av (Fagforbundet) for å få den fleksibiliteten de så sårt manglet, noe han tar til inntekt for at fagforeningene ikke er i takt med medlemmene sine i denne saken.

Norsk Sykepleierforbund kan ikke se at vi har noen medlemsflukt der vår arbeidstidspolitikk oppgis som årsak til eventuell utmelding.  Vi får tvert imot flere og flere medlemmer uke for uke.   I stedet for å basere seg på en samtale med tre «tilfeldige» sykepleiere burde kanskje ministeren vurdere å snakke med oss som representerer over 100 000 sykepleiere? 

De tre sykepleierne Eriksson snakket med gjorde ham overbevist om at noe måtte gjøres. Det var nemlig helt umulig for sykepleiere å få jobbe annenhver helg. Han fremhevet hvor ille dette var for alenemødre som hadde behov for fri når barna skulle være hos mor. De fortjente en mindre rigid arbeidsmiljølov, og av omsorg for disse og andre ofre for et rigid system vil nå regjeringen ta ansvar og foreslår det de kaller en oppmykning av lovverket.

For NSF høres dette ut som vikarierende argumenter. Det er ingenting i dagens lovtekst som hindrer fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven er en rammelov som inviterer til fleksibilitet og det inngås avtaler hver eneste dag som beviser dette. Avtaler som ivaretar både arbeidsgiver og arbeidstaker sitt behov. En sykepleier som er alenemor hindres ikke av dagens lovverk i å kunne arbeide annerledes (f.eks annenhver helg) i perioder. Og vi som fagforening hindrer heller ikke det. Ministeren ønsker seg et trygt og familievennlig arbeidsliv. For undertegnede er det ingenting familievennlig ved at mor eller far må belage seg på å jobbe flere helger, lengre vakter eller mer overtid.

Arbeidsministeren er også opptatt av mulighet for flere midlertidige ansettelser. Hovedargumentet er angivelig at det vil sikre at flere kommer seg inn på arbeidsmarkedet. For meg og NSF er det en selvfølge at arbeidslivet skal være basert på faste ansettelser. Det gir forutsigbarhet og er viktig for den enkelte. Uten hele og faste stillinger vil mange av våre medlemmer stå uten mulighet til f.eks å ta opp lån til boligkjøp.  Økt adgang til midlertidig ansettelse er et angrep på retten til fast ansettelse. Jeg tviler på at lovendringen gjør at flere kommer inn på arbeidsmarkedet, men jeg tviler ikke på at den vil bidra til et utstøtende arbeidsmarked. 

Arbeidsministerens drøm om en trygg, fleksibel og familievennlig AML er allerede oppfylt. De endringene han ønsker å gjøre vil gjøre drømmen langt mindre behagelig for et stort antall arbeidstakere.

NSF mener det er klokt av arbeidsministeren å lytte til såkalt vanlige folk – og ta deres meninger og innspill på alvor.  Utfordringene kommer når man rammes av selektiv hørsel og avgrenser innspillene til de som passer med ens egen politiske agenda – i dette tilfelle tre sykepleiere som ikke nødvendigvis representerer vanlige folk.  De representerer i alle fall ikke hovedvekten av NSFs over 100 000 medlemmer.  Verken disse eller det vi oppfatter som vanlige folk for øvrig har krevd en massiv oppmykning av arbeidsmiljøloven og mer arbeid på ubekvemme tider.  Snarere tvert imot.

(Denne kronikken er skrevet etter sterk inspirasjon fra appellen Silje Naustvik, fylkesleder i NSF Oslo holdt på fanemarkeringen mot ny arbeidsmiljølov på Youngstorget 19.juni. Naustvik har gitt sin tillatelse til at hennes appell kan brukes som bakteppe i undertegnedes kronikk)