- Det er krevende å rekruttere nok spesialsykepleiere i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie i alle helseregioner, viser rapporten NSF-leder Eli Gunhild By har lagt frem.

Utdanner for få spesialsykepleiere

Av NSF, 17.01.2018

En ny rapport viser at det utdannes for få spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie. Helseforetakene har heller ikke god nok oversikt over behovet fremover.

NSF-leder Eli Gunhild By la frem resultatene for helsedepartementet og kunnskapsdepartementet den 11/1. Departementene var representert ved statssekretærene Anne Grethe Erlandsen og Bjørn Haugstad. 

Bakgrunnen var rapporten Analysesenteret A/S har laget på oppdrag for NSF. Gjennom NSFs foretakstillitsvalgte er det samlet inn data om behovet for spesialsykepleiere i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK), antall utdanningsstillinger for sykepleiere og prosessen rundt opprettelse og fordelingen av disse. Det ble i tillegg innhentet data fra alle universitet og høyskoler som utdanner ABIOK-sykepleiere, om utdanningskapasitet og samordning.

- Rapporten gir ny og viktig kunnskap om behovene for ABIOK-sykepleiere fremover, og utdanningskapasiteten innenfor disse spesialitetene, sier forbundsleder Eli Gunhild By. Vi vet at tilgangen til disse spesialsykepleiergruppene er krevende i alle helseregionene.

Mangler oversikt

Rapporten viser at mange av helseforetakene ikke har god nok oversikt over behovet for ABIOK-sykepleiere de neste fem årene. Oversikten er mest mangelfull når det gjelder barnesykepleie og kreftsykepleie.

- Vi har lenge etterlyst en nasjonal oversikt over behovene. Rapporten viser at denne oversikten fortsatt ikke er på plass. Uten en oversikt over behovene er det vanskelig å dimensjonere utdanningstilbudene riktig, sier forbundsleder Eli Gunhild By.

Lavt antall utdanningsstillinger

Siden 2015 har sykepleiere fått tariffestet, på visse vilkår, rett til 80% lønn under videreutdanning. I 2016 ble det utlyst 555 utdanningsstillinger for sykepleiere, fordelt på 17 helseforetak, Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet sykehus (Helse Nord-Trøndelag og Sykehuset Telemark HF ikke rapportert tall).

- Sett i forhold til det store antallet sykepleiere som arbeider i spesialisthelsetjenesten, og at alle helseregioner oppgir å mangle denne  kompetansen, fremstår tallet som svært lavt, sier By.  Vi ser også at helseforetakene prioriterer utdanningsstillinger ulikt. I 2016 hadde Akershus Universitetssykehus like mange utdanningsstillinger for sykepleiere som Diakonhjemmet sykehus. Er det rimelig? spør By.

Rapporten viser at utdanningsstillingene i stor grad er knyttet til anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. I 2016 var det utlyst kun 37 stillinger for videreutdanning-/master i barnesykepleie.

Når ikke kandidatmåltallene

Kunnskapsdepartementet fastsetter årlig et visst antall kandidater innenfor ABIOK-sykepleie, kalt kandidatmåltall. I følge Kunnskapsdepartementet fastsettes kandidatmåltall for utdanninger «…der det er særleg viktig at sektoren når måla for å møte behovet i samfunnet. …Kandidatmåltala er eit minstekrav til talet på uteksaminerte kandidatar frå den enkelte institusjon» (KDs tildelingsbrev til Universitet og Høyskoler for 2018). Utdanningsinstitusjonene står fritt til å fordele studieplassene mellom spesialitetene, i samarbeid med tjenestene.

Rapporten viser at kandidatmåltallet for ABIOK-sykepleiere ikke ble nådd for 2015 og 2016 samlet sett. I følge kandidatmåltallet fra KD skulle det vært uteksaminert 1282 kandidater i ABIOK-sykepleie, men fasiten viser at det ble utdannet 1200. Det er utdanningsinstitusjonene i Nord, Midt og Vest som sliter med å oppfylle sine måltall.

Flere utdanningsinstitusjoner oppgir å ha måttet trekke utdanningstilbud på grunn av mangel på søkere. Manglende økonomisk støtte fra arbeidsgiver til studentene  oppgis som årsak.   

Gjennomføringsprosenten varierer mellom studiesteder og spesialiteter

For alle spesialitetene samlet viser rapporten en gjennomføringsgrad på 79 prosent. Gjennomføringsprosenten er høyest for anestesisykepleie og intensivsykepleie, og lavest for operasjonssykepleie.

- Det kan være ulike årsaker til frafallet men jeg tenker at økonomisk støtte og tilrettelegging fra arbeidsgiver er viktig for muligheten til å kunne fullføre et krevende studium. Den geografiske tilgjengeligheten til utdanningstilbudene kan også spille inn. Med den mangelen spesialisthelsetjenesten i dag har på disse spesialsykepleiergruppene er det avgjørende å sikre at flere fullfører, sier By.

Ønsker videre dialog

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen signaliserte at helse- og omsorgsdepartementet ønsker videre dialog med Norsk Sykepleierforbund på flere områder fremover, blant annet for å diskutere forslaget fra Helsedirektoratet om endring av videreutdanningene for sykepleiere, samt opprettelse av et overordnet nasjonalt organ som skal bidra til å styrke samarbeidet mellom helse- og utdanningssektoren. Dette ble varslet i nasjonal helse- og sykehusplan men er pr. i dag ikke etablert.