Eli Gunhild By2
NSF-leder Eli Gunhild By.

Deltidsfrustrasjon i helsevesenet

Av NSF, 13.08.2019

Sykepleierforbundets leder, Eli Gunhild By og leder i KS, Gunn Marit Helgesen er uenig om mangt, men en ting kan de enes om – det må ansettes flere sykepleiere i hele stillinger

– Trusselen mot likeverdige helsetjenester vokser. Det må ansettes flere sykepleiere, spesialsykepleiere og flere helsefagarbeidere. De må få hele stillinger og et godt arbeidsmiljø. Uten oss stopper tjenestene opp, sa forbundsleder By under debattmøtet «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg» under Arendalsuka tirsdag morgen.

Mange møtte oppfor å få med seg da rapporten med samme navn som debattmøtet ble lansert. Rapporten, som er laget av Vista Analyse på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund, er basert på intervjuer med 25 nøkkelpersoner i åtte kommuner: politiske ledere, kommunalsjefer og tillitsvalgte. I tillegg er andre relevante rapporter og eksisterende tallmateriale gjennomgått. Kommunene bekrefter i rapporten en bekymring om at helse- og omsorgstjenestene er «på strekk», samtidig som behovene øker.

Det var fullt under arrangementet Sykepleierforbundet holdt. Mange måtte stå utenfor kafeen.

 

– Pasientene, pårørende og våre medlemmer er ikke fornøyde, og lederne som er intervjuet i rapporten er ikke fornøyde. Vi sykepleiere kjenner tjenestene godt, flere enn 35.000 sykepleiere jobber i kommunene. Vi bør lyttes til når kommunal helsepolitikk skal utformes, sa By.

Selv om de ikke er enig i hvordan dette skal løses, deler KS-leder Gunn Marit Helgesen langt på vei By sine bekymringer, spesielt i forhold til at bare 55 prosent av sykepleierstillingene som lyses ut er heltid.

– KS er enig med Sykepleierforbundet om at dette ikke holder mål. Vi har en Heltidserklæring med blant annet NSF, men jeg synes dette arbeidet går for tregt, sa hun til de mange fremmøtte på debatten.

Gunn Marit Helgesen, leder i KS

 

– Heltidskultur må være normalen, og det er et lederansvar å få det til. Jeg har ikke mulighet til å instruere kommunene om å ansette flere i hele stillinger, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det. Vi et jo at kvaliteten i tjenestene blir vesentlig bedre når man har hele stillinger, sa Helgesen.

Hun mente også at sykepleierne måtte brukes til det de er utdannet til.

– Det blir feil at sykepleiere settes til å steke vafler og måke snø, sa hun på bakgrunn av et funn i rapporten som ble presentert.

Også stortingspolitikerne Erlend Larsen (H) og Tuva Moflag (Ap) deltok i debatten.

Tuva Moflag (Ap) og Erlend Larsen (H)

 

– Jeg sjekket stillingsannonser som angikk helse på Finn.no og fant mange heltidsstillinger. Blant annet ble det søkt etter en person med fem års master i ernæring til en 50 prosents stilling og helsefagarbeidere til 19,7 prosent. Dette holder ikke. Det handler om å tilby kvalitet i tjenestene, og dette må få endret på. Samfunnet kan ikke bruke ressurser på å utdanne en hel sykepleiere og bare bruke halve, sa Moflag.

Eli Gunhild By listet opp fem punkter for å til bedre kvalitet i helse og omsorgstjenesten:

For det første: Hele stillinger

 – Dette forteller også mange av kommunene i undersøkelsen. Skal de ha håp om å komme i mål må de i hvert fall tilby full jobb. Selv om vi de siste årene har sett en liten forbedring, er det fortsatt bare 55 prosent av utlyste sykepleierstillinger som er på heltid. Og noen steder langt mindre.

Pasientene trenger «hele sykepleiere» – ikke bare halve. Med hele sykepleiere får pasientene mer kontinuitet og færre å forholde seg til. Det gir bedre kvalitet i tjenesten. Det styrker det faglige miljøet. Det gjør det lettere for ledere å være en god leder. Sykepleierne på sin side trenger hele stillinger fordi de lever hele liv – ikke bare halve. De skal betale på studielån og boliglån som alle andre. Noen kommuner får det til, andre må lære av dem.

For det andre: Styrk bemanningen

NSF har denne våren dokumentert at nær en av fem sykepleiervakter ikke går som planlagt. De blir stående tomme eller bemannet med lavere kompetanse. Tidligere i sommer kunne vi lese at norske kommuner bruker mer enn en milliard i året på vikarer i helsetjenesten. Det er dårlig pengebruk. Mindre trygghet og stabilitet for pasientene. Mer tid på å sette nye folk inn i oppgavene. Mindre oversikt og økt risiko for feil.

Vi vet at ved å styrke bemanningen kan vi ta ned vikarbudsjettet, få ned sykefraværet og øke pasienttilfredsheten. Det er lønnsomt for oss alle.

Vi har fått normer for hvor mange lærere og førskolelærere som ungene våre skal ha på skolen og i barnehagen. Det er vel og bra. Samtidig legger dette føringer for kommunenes budsjett på bekostning av for eksempel pleie- og omsorgssektoren. Hvorfor skal vi ha dårligere tilgang på kvalifisert hjelp når vi blir syke enn når vi skal lære? Det er på høy tid å få på plass en pasientfokusert bemanningsnorm i sykehjem og hjemmetjenester.

For det tredje: Flere spesialsykepleiere

«De som er på sykehjem, var på sykehus før. De som var på sykehjem før er hjemme nå. De som er på intensiven nå, døde før.» Sitatet er fra rapporten. Oppgavene blir mer krevende. Ansvaret blir større. Utviklingen går fortere. Det innebærer økt behov for kompetanse. I dag finner vi spesialsykepleiere i de fleste kommuner – for å sikre kvaliteten og faglig oppdatering av øvrig personell. Men det trengs mange flere, ikke minst «avansert kliniske sykepleiere» (AKS). Det må legges til rette for videreutdanning med bedre finansiering og flere stillinger.

For det fjerde: Primærhelseteam

Vi har ikke flere ressurser enn at vi må utnytte de vi har best mulig. Da er god organisering en nøkkel. Tenk smart om organisering. Tenk nytt om tverrfaglighet. Det er nå i gang et meget lovende pilotforsøk hvor fastleger jobber sammen med sykepleiere i team. Dette gir rom for å gi et bedre tilpasset helsetilbud til pasienter og pårørende med større behov. Som personer med kroniske tilstander, flere sykdommer på en gang – eller skrøpelige eldre. Vi er glade for at forsøket nå blir utvidet. Primærhelseteamene er til beste for brukere og pasienter.

For det femte: Både mer forebygging og bedre pleie

Det ser ut til å ha sunket inn en todelt erkjennelse i mange kommuner som vi i NSF deler. Vi må være offensive i det forebyggende arbeidet for at folk skal holde seg så friske som mulig så lenge som mulig. Det utsetter behovet for omfattende tjenester. Samtidig må vi sikre gode tilbud når behovene melder seg, noe som gjelder de aller fleste i siste del av livet. Vi må klare begge deler – hvis ikke får vi et todelt helsevesen hvor noen kjøper seg tjenester andre ikke har tilgang til.

Last gjerne ned rapporten fra "Vedlegg" øverst til høyre på siden, under bildet av Eli Gunhil By. 

Der finner du også Norsk Sykepleierforbunds helsevettregler til norske kommunepolitikere. Helsevettreglene vil bli delt ut under Arendalsuka.