Silje Naustvik
Silje Naustvik åpnet NSFs e-helsekonferanse i Oslo.

Sykepleie på nye måter – NSFs e-helsekonferanse

Av NSF, 12.02.2020

Hvordan kan teknologien bidra i utviklingen av sykepleietjenesten – i tråd med det pasientene har behov for, er spørsmålet Sykepleierforbundet håper å kunne gi svar på under årets e-helsekonferanse i Oslo.

Norsk Sykepleierforbunds netleder, SIlje Naustvik åpnet konferansen for 350 sykepleiere med interesse for e-helse og teknologi i sykepleien.

Norsk Sykepleierforbunds årlige e-helsekonferanse har blitt en viktig møteplass når det gjelder digitalisering i helsetjenesten. Sykepleiere er sugne på å være oppdatert og offensive på dette området. Denne gangen var vi fulltegnet allerede i oktober.

Nestleder Silje Naustvik

 

– I 2020 står vi foran store endringer i hvordan sykepleie utøves. Langt flere eldre, nye sykdommer og globale miljøutfordringer skal møtes med ny teknologi, ny kunnskap og nye måter å jobbe på.

Hva med generasjonen over – de som nå er studenter? Hva lærer sykepleiestudenter om teknologi – og hva tenker de om bruken av den i framtida? Vi har spurt et lite knippe av dem, i filmklippet under: 

 

De nye forskriftene for sykepleierutdanninga – RETHOS – vektlegger teknologiforståelse som en viktig del. Studentene etterlyste dette tydelig. NSF vil følge med på om universitetene og høgskolene tar det ansvaret.

Spørsmålet er hva vi sykepleiere egentlig gjør om 10-20 år. Hvordan bruker vi ny teknologi? Og hvordan vil teknologien gi oss mulighet til å gjøre ting på nye måter, spurte Naustvik. Hun håper konferansen gir svar på dette.

Etter Naustvik holdt statssekretær Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet et innlegg om myndighetenes syn og planer når det gjelder e-helse og teknologi i helsevesenet.

Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

 

Camilla Tepfers fra InFuture skal i løpet av konferansen snakke om at teknologien vil samhandle med sykepleierne. Løse rutineoppgaver og tillate pasientene selv å bidra mer aktivt i tjenestene. Hensiktsmessig bruk av teknologi vil kunne gi bedre livskvalitet for pasienter og pårørende, bedre arbeidsforhold for helsepersonell og mer bærekraftige tjenester for samfunnet. 

– Vi er i inne i en brytningstid i utforminga av framtidas helsetjenester. Vi ser nye muligheter for sykepleiere – men også nye forventninger og krav til oss. Da er det avgjørende at vi sykepleiere sitter i førersetet når tjenestene skal utformes. Vi må være med når ny teknologi skal velges og tas i bruk i tjenesten. Og det må skje på tjenestenes og pasientenes premisser, sa Naustvik.    

Anerkjente fremtidsforskere, som Silvija Seres, mener at vi sykepleiere sitter med nøkkelen til framtidas helsetjenester. Det krever også at vi er aktive og deltar i innovasjon og nytenkning ute i klinikkene.

– Vi ønsker plass, men må også ta plass, replisserte NSF-nestlederen.

Ny teknologi vil kunne gi oss tid til mer pasientrettet arbeid. Dette vil gi økt trygghet for den enkelte pasient og pårørende, mer kvalitet i arbeidet for sykepleierne, og mer helse for hver krone over statsbudsjettet.

Om vi ser litt videre, ser vi også at digitalisering kan ha stor betydning på andre helseområder. På den ene siden ser vi hvordan smartklokker og enklere tilgang til helseinformasjon gjør at vi kan få mer kunnskap om egen helse. Men vi kan også spørre om digitaliseringen gjør oss mindre fysisk aktive i hverdagen.

– Vi må også vurdere om digitaliseringen vil bidra til økte forskjeller. Mellom de som kan bruke teknologien og de som ikke kan det. Mellom de som får tilgang på helsetjenester og de som stenges ute. Silvija Seres advarer mot at det kan utvikle seg et A og B lag. Teknologien åpner for tilbud om stadig dyrere  behandling, ja kanskje metoder for forsinka aldring. Det blir et stadig større gap mellom hva som er mulig å tilby og hva fellesskapet kan betale for. Hva vil det bety for økte sosiale forskjeller, sa Naustvik.

E-helsekonferansen var fulltegnet. 350 deltakere har spennende foredrag i vente.

 

– Økt bruk av teknologi innen helsetjenesten blir avgjørende for å håndtere framtidas utfordringer. Det er vi alle enige om. Likevel er teknologi i bunn og grunn bare verktøy. Det må ligge faglige vurderinger til grunn for teknologiutviklinga i tjenestene. Hensynet til den enkelte pasients behov, og den enkelte sykepleiers mulighet til å gjøre en god jobb, sa Naustvik i sin åpningstale.

Sykepleierne står for 90 prosent av pasientkontakten, er tilstede 24/7, og er de som kjenner pasientbehovene best. Det er også sykepleieren som har best forutsetning for å vite hva slags teknologi som kan brukes – og hva som ikke kan brukes.

Et godt framtidsbilde for sykepleierne, pasientene og befolkningen er at vi gis rom til å initiere og velge teknologi ut fra faglige kriterier.

Regjeringens digitaliseringsstrategi fra 2019 tar utgangspunkt i befolkningens behov. Teknologisk kompetanse og bruk av kunstig intelligens løftes fram som viktige virkemidler. Her  understrekes det at teknologien må bygge på etiske og demokratiske prinsipper, og ivareta den enkeltes integritet og personvern. 

2020 er av WHO definert som «The year of the nurse and the midwife», fordi WHO ser at sykepleiere og jordmødre er nøkkelen til god helsedekning. Sykepleiefaget har alltid strukket seg i retning av utvikling og fornyelse.

– Nye muligheter og nye verktøy har gitt nye løsninger på nye utfordringer. Likevel er kjernen i faget og yrket det samme – å møte pasientenes grunnleggende behov for helsehjelp, omsorg, trygghet og mestringsevne, sa Naustvik.