Fakta om sykepleiernes arbeidsmiljø

Sykepleiere utsettes for mange risikofylte arbeidsmiljøeksponeringer. Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) - Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)s faktabok viser at sykepleiere scorer høyt på emosjonelle krav, rollekonflikter, høy arbeidsbelastning over tid, lav kontroll, søvnproblemer på grunn av nattarbeid /turnusarbeid og vold og trusler m.m.

Ikke alle eksponeringene overskrider anerkjente terskelverdier, men den akkumulerte belastning fører til høyt og langvarig stress.

I rapporten Integrating gender in ergonomic analysis, utarbeidet av den Europeiske fagbevegelsens forskningsinstitutt (ETUI)kritiseres metoder som anerkjennes i HMS-arbeid. Rapporten sier at anerkjent kunnskap og metodene som frambringer kunnskapen, må utfordres.

Den sier følgende: «Fordi mange kvinner har jobber som anses som trygge og ufarlige, trenger de beskyttelse der omgivelsene eller den fysiske utformingen skaper problemer som – uten å være dramatiske eller overskrider terskelverdier – blir uutholdelige på grunn av konstant, intenst stress. Man må se på den totale konteksten kvinner jobber i».

Rapporten viser til at

  • Standard definisjon av risiko i arbeidshelse må utvides.
  • Skillet mellom arbeid – privatliv må gjøres til gjenstand for HMS-arbeidet; fagbevegelsen må krev et familievennlig arbeidsmiljø for både kvinner og menn.
  • Eksponeringsstandarder må erstattes med akkumulert belastning («to pluss to blir fem»).

Sykepleiere skiller seg fra andre akademiske yrker ved at både de fysiske og psykiske jobbkravene er høye.

Levekårsundersøkelsen 2016 (SSB) viste at

  • 46 prosent av sykepleierne er ukentlig fysisk utmattet når de kom hjem fra arbeid, mens 32 prosent er psykisk utmattet (andelen er høyere enn for alle andre undersøkte yrkesgrupper)
  • 27 prosent oppgir at de ikke har tid nok til å gjøre jobben skikkelig (også større andel enn andre yrkesgrupper)
  • 60 prosent sier de kan sette liv og helse i fare ved feil, mesteparten av tiden (bare transportarbeidere skårer høyere).

Kombinasjonen av for liten tid og et arbeid der feilhandlinger kan skade tredjeperson alvorlig, bidrar kanskje til den uvanlig høye forekomsten av opplevd «psykisk utmattelse» etter arbeidsdagen.

Arbeidstidsordninger er en vesentlig arbeidsmiljøeksponering for sykepleiere. I helsesektoren foregår arbeidet 24/7 og 365 dager i året. Turnus og nattarbeid er derfor vanlig og må påregnes. En Stami-rapport viser at det er flere negative helsekonsekvenser knyttet til skift og turnusarbeidTilsvarende beskrives i boken «Tåler vi turnus» av Magnar Kleiven.

Faktorer som trekkes fram i forskningslitteraturen er

  • Kort hviletid mellom vakter reduserer søvnlengden, forårsaker mer forstyrret søvn og øker følelsen av utmattelse og søvnighet
  • En sammenheng mellom turnusarbeid og metabolske risikofaktorer (overvekt og høyt blodtrykk spesielt).
  • Økt risiko for diabetes og hjerte- og karlidelser
  • Nattarbeid gir økt risiko for hjerte og karsykdom, høyere risiko for spontanabort, trolig en signifikant høyere risiko for kreft, noe støtte for økt risiko for depresjon.
  • Økt risiko for feil ved nattarbeid.

Sykepleierne selv melder at forkortet hviletid mellom vakter, og da først og fremst fra kveldsvakt til dagvakt er spesielt belastende.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har på oppdrag fra NSF i 2017/2018 gjennomgått 75 forskjellige litteraturgjennomganger og 62 originalartikler for å se på konsekvensene av arbeidstidsordninger for ansattes helse eller pasientsikkerhet. Det viktigste funnet er at arbeidstidsordninger som går på bekostning av ansattes helse (spesielt søvn, utmattelse og utbrenthet) henger sammen med dårligere pasientsikkerhet.

Stami viser til at den viktigste faktoren for å redusere negative helsekonsekvenser av arbeidstidsordninger er autonomi og innflytelse på arbeidstiden. AFI bekrefter dette. For å vurdere de negative konsekvensene av arbeidstid og finne fram til beskyttende tiltak skal arbeidstidsordningene forsvarlighetsvurderes. Forsvarlighetsvurderingen skal knyttes til både pasientsikkerhet og ansattes helse. Forsvarlighetsvurdering av arbeidstid skal kobles til det helhetlige og systematiske HMS-arbeidet.

HMS-begrepet har sin opprinnelse fra industritenkningen der sikkerhet for å unngå skader og ulykker har hovedfokus. Dette er ikke det mest relevante i den kvinnedominerte helsesektoren. Sintef -rapport 2017 «Sykefravær i sykehus» fant at HMS-arbeidet i sykehus er i liten grad koblet til arbeid med risikofaktorene for arbeidsrelatert fravær.

Du som sykepleier må være med å definere hva det forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeidet handler om på din arbeidsplass, og i den forbindelse få fram hvilke reelle risikofaktorer dere utsettes for på din arbeidsplass, samt hva som er fremmende faktorer og gode byggesteiner i arbeidsmiljøet. I den forbindelse må du og dine kollegaer forstå skillet mellom primær-, sekundær- og tertiærforebyggende arbeid:

  • Primærforebyggende arbeid er å forhindre at risiko og helseproblem oppstår.
  • Sekundærforebyggende arbeid er å oppdage problem/helseproblem tidlig og hindre at det blir stort og alvorlig.
  • Tertiærforebyggende arbeid er å forhindre konsekvenser av problemet/helseproblemet som sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Nyttige rapporter